Mistroiske leger truer identiteten

Forskerne Lillebeth Larun og Kirsti Malterud jobbet i fjor med en rapport om kronisk utmattelsessyndrom (CFS).
- Brukergruppene var opptatt av at de ikke ble ivaretatt hos legene. Dette gjorde oss nysgjerrige på å se nærmere på erfaringene til disse pasientene og hvordan leger forholder seg til CFS, sier Lillebeth Larun på Kunnsakpssenterets hjemmeside.

20 studier
Forskerne søkte etter aktuelle kvalitative studier i internasjonale forskningsdatabaser og endte opp med 20 studier.
For mange tidligere utadvendte, oppegående personer er den verste opplevelsen at familie og venner ikke forstår sykdommen og svingningene i dagsformen. Det gjør at de ikke tør å be folk hjem til seg, og dermed ender de opp i sosial isolasjon.

Spenninger under konsultasjonen
I studier som undersøkte forholdet mellom lege og pasient, fant forskerne at det oppstod spenninger i samtalen når objektive medisinske markører ikke ble identifisert på kroppen.
Pasientene beskrev dette som konfrontasjoner med legen og opplevde seg mistrodd.
Legene beskrev det som ubehagelig og opplevde sin faglige autoritet som presset. De betraktet diagnosekategorien som tvilsom, og noen leger antydet at pasientene manglet selvbeherskelse og likevekt.

Diganose er viktig for identiteten
Pasientene fortalte at det å få en diagnose var en viktig begivenhet. På dette punktet syntes legene tilbakeholdende. Men også for noen pasienter opplevdes det tungt å få CFS-diagnosen, slik denne australske pasienten uttrykte det:
- Jeg har fått noe som ingen tror på. Selv legen som gav meg diagnosen, fortalte meg at han alltid hadde trodd det var hysteria.
Det verste av alt er å bli fortalt at ”det ikke er noe, alt er oppe i hodet ditt”: