Gir utstyr, får kunnskap
I dag reiser sykepleierstudent Michal Råberg til Montenegro med bilen fullt av medisinsk utstyr. Om tre-fire uker håper han å komme hjem med en ferdig oppgave om sårstell.
Råberg hadde sin sykehjemspraksis på sykehjemmet Risan i
Montenegro, et tilbud som etter hvert mange av studentene fra
Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo har benyttet seg av.
Hvordan pleiepersonellet i Montenegro håndterte pasienter med
trykksår, gjorde sterkt inntrykk. Han så at eldre, sengeliggende
lett fikk alvorlige og smertefulle trykksår. Terskelen for å klage
over smerte er høy hos det tradisjonelt hardføre fjellfolket i
Montenegro.
Han endte opp med å fordype seg i det temaet under praksisen,
og vil nå bruke fordypningsoppgaven til å studere sårstellet på
Risan nærmere.
– Jeg vil vinkle oppgaven mot kulturell forståelse av hvordan
sykepleierne jobber. Det er mye som spiller inn: personellmangel,
økonomiske forutsetninger, krigstraumer og holdningen til eldre i
samfunnet, forklarer han mens han pakker utstyr inn i
bagasjerommmet.
Gavestrøm
Alle som drar til Montenegro fra Lovisenberg sørger for å ha
noe med seg. Det er stor mangel på det mest elementære utstyret på
Risan sykehjem. Råberg har blant annet med sengetøy som har blitt
til overs på Diakonissehuset, et medisinskap fra Cathinka
Guldberg-senteret og flere kasser med lærebøker i sykepleie på
engelsk.
– De skal til et bibliotek som skal bygges opp på Risan. Noen
av bøkene er også i ferd med å bli oversatt til serbisk, forteller
han.
Det norske nærværet bidrar til forandringer i positiv retning,
men det er viktig å ikke være for belærende. Det legges vekt på
samarbeid og det å hente ut kunnskapen sykepleierne har, forklarer
Råberg.
– Det er mange av dem som er dyktige sykepleiere, men egne
problemer og mangel på ressurser gjør at de ikke får gjort en så
god jobb som de kunne.
– Forandringer skjer med små skritt hele tiden.
Tett kontakt
Samarbeidet med Risan ble dratt i gang av høgskolelektorene
Adelheid Hillestad og Anne Lene Sørensen ved Lovisenberg diakonale
høgskole. De har også vært sterke støttespillere for å bygge opp en
sykepleierutdanning i Montenegro som nå står på egne ben.
I tillegg er det kommet i gang en utvekslingsordning på
Cathinka Guldberg-senteret. En norsk sykepleier og hjelpepleier
drar hvert halvår ned for å hospitere på Risan, og omvendt.
Montenegrinske sykepleierstudenter kommer til det norske
sykehjemmet i praksis.
0 Kommentarer