Varsler rettssak om offentlig pensjon

I tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om at dagens regler for tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (afp) skal videreføres, men med tilpasninger til ny alderspensjon i folketrygden fra 2011.

I november i fjor sendte Arbeidsdepartementet på høring et forslag til nye opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon.

- Departementet skaper en alvorlig situasjon når de kommer med forslag som innebærer betydelige innsparinger og kutt, og som går langt ut over det partene ble enige om i tariffoppgjøret i fjor, mener Unio-leder Anders Folkestad.

I midten av denne måned leverte LO, YS, Akademikerne og Unio et felles høringssvar til Arbeidsdepartementet hvor de reagerer på flere av forslagene.

Levealdersjustering

Levealdersjusteringen skal ifølge departementet gjelde alle som går av med alderspensjon etter 1. januar 2011. Det betyr reduksjon i pensjonen allerede fra første årskull, og at dagens regel om at alle er sikret minimum 66 prosent av sluttlønn fra 67 år med 30 års tjenestetid, ikke lenger gjelder.

Departementet foreslår i stedet en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene for medlemmer som per 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år. Disse skal være sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.

Forslaget er svært dårlig mottatt av hovedsammenslutningene, som i sitt felles høringssvar skriver at det går langt ut over det partene ble enige om i tariffoppgjøret i 2009.

Den gang ble det understreket at opptjente brutto pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger var vernet av Grunnloven. Et grunnlovsvern som sikrer at opptjente rettigheter per 2011 ikke skal kunne reduseres ved levealdersjustering.

Forslaget om individuell garanti vil for eksempel ikke gjelde en arbeidstaker som i 2011 er 51 år og har arbeidet i offentlig sektor siden hun var 21 år, fordi garantien bare tar med de første ti årskullene etter 2011.

Hovedsammenslutningene foreslår i stedet å skille opptjent og framtidig opptjening før og etter 2011. - Det vil da bli synlig hva som er vernet og hva som rettmessig kan levealderjusteres, heter det i høringssvaret.

Ny regulering

I dag får alle arbeidstakere som tar ut afp pensjonsgrunnlaget sitt beregnet som om de hadde stått i arbeid til 67 år.

Departementet foreslår i høringsnotatet at fra 2011 gjelder: "Alderspensjoner under utbetaling skal som hovedregel reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent." Forslaget omfatter også afp-pensjonister, ifølge departementet.

Beregninger hovedsammenslutningene har gjort viser at en arbeidstaker som i 2015 går av med afp ved 62 år vil kunne få sin alderspensjon fra 67 år redusert med over 20 000 kroner i året som følge av departementets forslag.

- Dette ser jeg som et forsøk fra departementet på å få til noe det ikke fikk til i tariffoppgjøret i fjor. Nemlig innsparinger og kutt i pensjonene, sier Anders Folkestad.

Unio-lederen viser til følgende beregninger sammenslutningene har gjort:

For en arbeidstaker som er født i 1953, som har 350 000 kroner i sluttlønn, som tar ut afp som 62-åring i 2015 og som har 33 år i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011 og 10 års opptjening etter 2011, vil alderspensjonen fra 67 år kunne reduseres med godt over 20 000 kroner per år sammenliknet med det som hovedsammenslutningene mener er en riktig tolkning av tariffavtalen fra 2009.

De mener avtalen fra 2009 heller ikke gir grunnlag for endringer av ytelser eller regulering for pensjonister med særaldersgrense som fratrer før fylte 67 år.

Til domstolen

De fire hovedsammenslutningene ber departementet legge seg så tett opp til dagens tjenestepensjonsordning som mulig der avtalen ikke sier noe konkret, og at endringene må ligge innenfor grunnlovsvernet.

- Blir forslagene fra regjeringen lagt fram for Stortinget og vedtatt, vil det bli prøvet for domstolene, heter det i det felles høringssvaret.

- Jeg håper regjeringen tenker om igjen, og justerer forslaget sitt. I høringsnotatet tøyer departementet ikke bare avtalen, men går langt ut over den i forsøk på å få til noe de ikke fikk i tariffoppgjøret i fjor, sier Unio-leder Anders Folkestad.