Utdanner seg "hjemme"

- Mamma, se! Jeg tygger som en kanin!

Benjamin (4) smatter høylytt og gliser freidig. Han og moren, sykepleierstudent Christina Masternes Korslund (25), er samlet rundt fiskebollene. Gradestokken viser -11, klokka er halv fem og Lakselv er godt innpakket i mørke denne novembermandagen.

Korslund har hentet sønnen i barnehagen etter endt skoledag. Om tre timer kommer teatervennene på møte i stua hennes. De skal forberede en julerevy.

Hun er glad. Hadde det ikke vært for at Porsanger kommune startet desentralisert sykepleierutdanning, hadde hun vært i Oslo nå for å ta deltidsutdanning. Tilværelsen som alenemor hadde vært mer komplisert og utdanningen hadde blitt mye dyrere, siden studentene selv må betale kostnader forbundet med reise og opphold på lærestedet. Ikke hadde hun fått danset swing og line-dance like mye heller.

Lærer samisk

Nå får Korslund i stedet en utdanning med lokal tilpasning av pensumet. Samtidig får hun samiskkurs hver gang det også er undervisning på sykepleierutdanningen, det vil si en uke i måneden. Hun er født og oppvokst i Lakselv, men har ikke lært seg samisk før.

– Jeg praktiserer litt med Benjamin som lærer samisk i barnehagen, og med samiske pasienter jeg treffer i hjemmesykepleien, hvor jeg er vikar i halv stilling.

– Du kan ikke samisk!

- Jeg kan, korrigerer Benjamin og viser hvor gammel han er blitt etter at han nettopp hadde bursdag:

– Okta, guokte, golbma, njeallje. Samtidig forsøker han å få fire fingre med. Men de vil liksom ikke lystre helt når de så lenge har øvd på å vise tre.

Heltidsstillinger til alle

Etter at Porsanger kommune tok grep (se faktaboks), har overtiden gått ned og kommunen har sju til åtte søkere til hver sykepleierstilling. Så mange hadde de ikke før. Antallet ufaglærte i kommunen er redusert med 80 prosent. I dag er det bare to ufaglærte igjen i kommunens helsetjenester.

Slik blir det til de to går av med pensjon om to år.

– Deres realkompetanse er verdifull, og vi kan ikke erstatte den på annen måte, påpeker Vera Meyer, lederen for kommunens forebyggende tjenester.

Alle studentene er lovet fulle stillinger når de er ferdige i 2012, hvis de ønsker det.

– Hvordan skal dere klare det?

– Vi snuser litt på Måsøy-modellen. Der går de 12 timers vakter i én uke og har to uker fri, sier Meyer.

– Oljeturnus? Det liker vel ikke fagforeningene?

– Lokalt er sykepleierne faktisk positive, men tillitsvalgte har ikke uttalt seg ennå. Måsøy fikk mange søkere da de startet med det, sier Meyer.

Koster kommunen lite

Det var trebarnsmor og hjelpepleier med psykiatriutdanning, Gølin Myrmel, som først fikk ballen til å rulle for kommunens sykepleierutdanning. Hun hadde kommet inn på sykepleierutdanningen i Hammerfest, men innså at å være ukependler i tre år ikke ville være forenlig med hus, familie og bankens krav. Da Vera Meyer spurte hva som skulle til for at hun ville utdanne seg til sykepleier, svarte hun:

– Få utdanningen hit til Lakselv.

Dermed startet arbeidet for Meyers del. Høgskolen i Finnmark, avdeling helsefag (i Hammerfest) godkjente etter hvert planene og sender lærerkrefter til Lakselv til de ukelange samlingene en gang i måneden. Lærerne følger også opp studentene i praksis tettere nå enn de gjorde før. I tillegg drives utdanningen av kompetanseløftmidler fra Finnmark fylkeskommune (husleie og utstyr) og Sametinget (eksterne forelesere som tilpasser pensumet samisk kultur).

– Det eneste dette har kostet kommunen er sengetøyet til demonstrasjonsromundervisningen og vikarbruken når studentene må ha permisjon for å ta eksamen. Pluss prosjektlederstillingen som Gro Johnsen har, sier Vera Meyer.

Gevinsten er økt kompetanse

Gølin Myrmel og kullingene hennes har akkurat kommet tilbake fra ti ukers praksis. Hun synes det var hardt økonomisk, siden lånet bare gir 5 000 kroner i måneden. Helst ville hun hatt lønn i praksisperioden slik helsefagarbeiderne får. Når hun ikke er i praksis, jobber hun 80 prosent ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt. Ikke blir det så mye mer å rutte med når hun er ferdig utdannet heller:

– Med 5–6 000 kroner mer i månedslønn og 200 000 i studielån etter endt utdanning, lønner det seg ikke økonomisk for meg å ta en sykepleierutdanning, men gevinsten ligger i å øke sin egen kompetanse.

Dessuten får hun mer å stille opp med i profesjonskampen mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Som hjelpepleier nådde jeg ikke alltid frem med mine synspunkter, det var alltid sykepleierne eller legene som bestemte, og det var kamp om sykepleieroppgavene.

Kommunenes stipendordninger varierer. Noen studenter har fått 20 000 kroner i året, andre har fått permisjon med lønn. Lakselvstudentene får ikke noe.

– Kommunens bidrag til lakselvstudentene er at vi fikk utdanningen hit, sier Vera Meyer.

Desentraliserte studenter blir

Høyskoleadministrasjonen i Hammerfest har også en desentralisert utdanning gående i Kirkenes. Til neste år startet det sannsynligvis en i Alta også. Tidligere har det vært en i Kautokeino. Tallene viser at 93 prosent av de som har tatt desentralisert utdanning har blitt igjen i Finnmark, mens tilsvarende tall for dem som tok heltidsstudiet på Høgskolen i Hammerfest er 85 prosent.

Studentene i Lakselv får også gode skussmål fra foredragsholderne.

– De er aktive, meddelsomme, diskuterer livlig og deler sine erfaringer. Gjennomsnittsalderen er høyere enn på heltidsstudiet og de fleste har erfaring fra helsesektoren. De er ivrige til å prøve ut i praksis det de lærer her, skryter lærer Kari-Ann Wærås.

Samisk tilpasning

Sykepleier og prosjektleder Gro Johnsen er den som har det daglige ansvaret for å tilrettelegge sykepleierutdanningen i Lakselv. Hun har brukt mye tid på å få eksterne foredragsholdere som kan inkludere samiske perspektiver i sine foredrag. Nå i tredje studieår kommer flere ulike foredragsholdere fra blant annet undervisningssykehjemmet i Karasjok, Senter for samisk helseforskning, Samisk nasjonalt kompetansesenter og Sjøsamisk kompetansesenter. I uke 49 skal de lære om tradisjonell samisk medisin.

Men et par av de samiske studentene fra Karasjok savner samisk faglitteratur og ønsker seg forelesninger på morsmålet sitt.

– Vi bruker lengre tid på å forstå, siden vi må oversette i hodet først. Egentlig ønsker vi oss en sykepleierutdanning på samisk, sier Marit-Anne Gaup og Karen-Inga Gaup.

De har begge blitt brukt som tolker når de har vært ute i praksis, uten å få betaling, slik de har rett på dersom de har registrert seg som tolk.

Tirsdag

Det har blitt tirsdags morgen klokka halv ni og Christina Masternes Korslund står i gangen og gjør Benjamin klar til å møte kuldegradene.

– Det er bra du får tjukk jakke på deg så du holder varmen.

– Det er ikke tjukk jakke, det er boblejakke!

Han tar på støvlene selv.

– Oi, det ble visst feil fot?

– Nei, det er riktig!

Han går ut med skuldrene heist oppunder ørene og skotuppene pekende ut til hver sin side. I bilen forteller moren at han kom inn til henne i natt.

– Nei. Det gjorde jeg ikke!

– Joho. Du lå ved siden av meg med rompa i været.

– Hæ? Med prompa i været?

Benjamin gliser igjen. Klar for en ny dag i barnehagen. Kvart over tre skal han bli med mamma på samiskkurs.

Fakta: Fra mange til ingen ufaglærte

• Porsanger kommune hadde mange ufaglærte, og bestemte seg for å ta grep.
• I 2006 startet hjelpepleierutdanning med 25 elever, 19 fra Lakselv.
• I 2008 kom desentralisert sykepleierutdanning. 108 søkte hvorav 42 fikk plass. Nå er det 35 igjen.
• Deltidsstudentene kommer fra hele Finnmark. 11 av fylkets 19 kommuner er representert. 10 av studentene er fra Lakselv.
• Det ble opprettet en vikarpool hvor sykepleiere ble ansatt i hele stillinger. Det er alltid fravær, slik at sykepengerefusjonen dekker seks vikarstillinger.
• Videreutdanning i eldreomsorg/ aldring samt i smerte/smertelindring er startet. Det planlegges også videreutdanning innen rusomsorg.