Frykter stigmatisering av indiske kvinner
Det fødes 95 jenter per 100 gutter i Norge, også blant norsk-indere. Lege Preben Aavitsland tror ikke indiske kvinner tar kjønnsselektert abort så mye hyppigere enn sine norske medsøstre.
Gårsdagens VG videreformidlet en et og et halvt år gammel norsk studie som bygger på data som er fra sju til 32 år gamle. Den sammenlignet kjønnsfordelingen blant barna til indiske og pakistanske kvinner i Norge, og fant at blant de indiske kvinnene var det en tendens til at barn nummer tre og fire oftere var gutt. Denne tendensen viste seg etter 1987, etter at ultralyd ble innført. Forskerne mistenker dermed at enkelte av de indiske kvinnene tar abort hvis tredje eller fjerde barn er jente.
Tallene kan ha forandret seg
Dette har fått lege og epidemiolog Preben Aavitsland til å reagere blant annet på twitter, Dagens medisin og i et leserinnlegg i dagens VG. Han gjør det som privatperson, ikke som avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
I kritikken hevder han at forskerne bak studien selv sier at datamaterialet er for lite til å konkludere noe sikkert. Dessuten er dette sju år siden. Hvis man sammenligner perioden 1987-1996 med perioden 1997-2005, var det en trend mot at indiske kvinners sistefødte barn (etter det andre) oftere ble jente.
– Hvis denne trenden har fortsatt, foregår det ikke lenger kjønnsselektiv abort blant indere i Norge, sier han.
– Jeg er redd for at et slikt oppslag som VG presenterte i går, kan stigmatisere indiske kvinner. Hvis ei indisk mor kommer med tre gutter, kan folk tro hun har tatt abort, sier han til Sykepleien.no.
Holdningsendringer
– Men hvis videre studier viser at tallene stemmer fremdeles, bør helsesøstre, jordmødre og annet helsepersonell som har kontakt med indiske kvinner gjøre noe for å påvirke en slik kjønnsdiskriminerende praksis?
– Jeg synes ikke de skal behandle disse mødrene annerledes, selv om dataene skulle stemme også i dag. Forskjellen er ikke så stor og dette er et marginalt problem.
Han synes for øvrig helseministeren overreagerer når hun vil varsle Helsetilsynet.
– Mitt første råd er at hun får noen til å undersøke dataene og får oppdaterte tall for 2010 eller 2011. Hvis det er slik at indiske mødre tar abort av jentefostre, er det et symptom på en kulturell uskikk, sier Aavitsland på nettutgaven til Dagens medisin i dag.
– Eventuell jenteabort er et symptom på et kulturelt kvinnesyn. Løsningen er ikke å forby symptomet, men å bekjempe kvinnesynet bak. Det er holdningsendringer som må til, utdyper han.
Aavitsland tipper for øvrig at de som er imot tidlig ultralyd og/eller selvbestemt abort, nå har fått enda et argument de kommer til å bruke for det det er verdt.
"Da er det bare å vente på at KrFs morgenmøte er ferdig, så starter angrepene på selvbestemt abort på bakgrunn av VG-oppslaget", twitret han i går.
Nora presses
På VGs nettmøte om temaet har også en norsk-indisk kvinne (Nora) engasjert seg i debatten. Hun mener at problemet studien peker på er reelt, også blant andre generasjons innvandrere, og at hun selv opplever presset på å forsøke seg igjen for å få en gutt, siden hun fra før har to jenter.
" Noen forteller om kalendere som kan hjelpe oss, mens andre går så langt som til å råde oss å ta turen til India for å "ordne opp" hvis det "uheldigvis" er en jente. Jeg blir dypt såret og provosert hver gang!", skriver hun.
0 Kommentarer