Fikk ME av vaksine, får erstatning

Da svineinfluensaen kom i 2009, ble helsepersonell prioritert i vaksinekøen. Det var begrenset tilgang på Pandemrix, men meldingen fra myndighetene var entydig: Vaksiner dere!

Norsk Sykepleierforbund (NSF) bistår fem sykepleiere som søker erstatning fordi de mener de har fått ME av svineinfluensavaksinen Pandemrix.

Nå har én av dem fått medhold fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i at vaksinen har ført til ME. Erstatningsutmålingen er ikke ferdig behandlet ennå.

De fire andre sykepleierne har fått avslag fra NPE, men har anket til Pasientskadenemnda.

En av disse har også fått avslag fra nemnda.

Sykepleierne jobbet enten på sykehus eller i kommunehelsetjenesten da de vaksinerte seg.

– Meld skaden

NPE har til nå gitt 80 personer medhold for å ha fått helseskader av Pandemrix. To av disse har ME.

NSF-advokatene Marit Gjerdalen og Yvonne Frøen, som bistår sykepleierne med ME, opplever at NPE praktiserer regelverket for strengt.

– Men når den ene har fått medhold, gir det håp for de andre, mener Gjerdalen.

– Frykter dere at det nå vil komme et rush av nye saker?

– Nei. De sakene som kommer skal vi ta, sier Frøen.

– Vi frykter mer at en del som har ME ikke kopler det til vaksinen. Det er viktig at alle får meldt skaden, understreker Gjerdalen.

For sykepleierne blir skaden også meldt som yrkesskade, siden de vaksinerte seg på grunn av jobben.

Men terskelen er høyere for å få gjennomslag som yrkesskade enn pasientskade.

De to advokatene opplever at NPEs viktigste agenda er å lete i sykepleiernes tidligere sykdomsbilde for å finne alternative forklaringer til ME.

Fikk avslag, har anket

Mette Holt (54) er en av sykepleierne som får hjelp fra NSF. Hun har fått avslag på sin søknad til NPE, men har anket til Pasientskadenemnda.

Da pandemien kom i 2009, jobbet hun på akuttmottaket på sykehuset på Gjøvik. Hun følte seg presset til å ta vaksine.

– Sjefer var stadig innom vaktrommet og maste om at vi skulle sette oss på vaksinasjonslisten. Og infeksjonsmedisinerne forsikret oss om at det ikke var farlig, sier Holt.

Hun hadde ikke tenkt å ta den.

– Vi og andre nødetater i førstelinje skulle få den først.

Hun tok vaksinen i oktober det året – i lojalitet til jobben.

– Jeg fikk influensaliknende symptomer samme kveld. Det gikk ikke over. Jeg ble ikke restituert av å hvile, og hadde stort søvnbehov. Jeg som hadde vært sterk og aktiv, ble utmattet av ingenting, forteller hun.

Hun hadde halv stilling.

– Jeg kuttet ut venner og hobbyer, det ble bare jobb. Jeg opplevde kognitiv svikt og turte ikke lenger å jobbe i mottaket. Jeg holdt ut i jobben i over et år. Men det ble mye sykefravær og tilrettelegging av turnus.

Gradvis fikk hun flere ME-symptomer. Diagnosen fikk hun høsten 2011. Konklusjon om sammenheng med Pandemrix fikk hun i januar 2013.

– Det tar tid å få en slik diagnose. Men jeg, og ikke minst legene, burde forstått sammenhengen med vaksinen tidligere.

ME-grupper på Facebook

Hun viser til en lukket Facebook-gruppe som kaller seg «ME som senskade etter svineinfluensavaksinen». Den har 129 medlemmer.

Det er også en egen lukket gruppe for sykepleiere. Den har seks medlemmer.

– Poenget med «Sykepleiere med ME etter Pandemrix» er å støtte hverandre og dele erfaringer.

Mette Holt kan kontaktes på Facebook. Hun tror det er mørketall – flere sykepleiere kan være rammet.

– Problemet er at myndighetene ikke så lett anerkjenner sammenhengen mellom vaksine og ME. Derfor er det også få som melder. Det viktigste er at man fanger opp dem det gjelder, så de får anledning til sende inn erstatningssøknad før det er for sent.

– Hvordan har du det nå?

– Jeg er stort sett hjemme. Noen dager kan jeg stelle litt i huset, men jeg er ikke sosialt aktiv. Driver ikke med fritidsaktiviteter. Både det fysiske og kognitive er dårlig. Dagsformen er uforutsigbar, så det er vanskelig å planlegge.

– Regner du med å bli frisk?

– Nei, det gjør jeg ikke. Det gjelder å lytte til kroppen og ta livet veldig piano, sier Holt.

Omvendt bevisbyrde

Siden myndighetene ønsker at befolkningen skal vaksinere seg, er terskelen for å få medhold lavere enn i andre erstatningssaker.

– I sakene som gjelder vaksiner er det omvendt bevisbyrde, opplyser Øydis Ulrikke Castberg, kommunikasjonsdirektør i NPE.

Det betyr at NPE må sannsynliggjøre at helseskaden skyldes andre årsaker enn vaksinen for å gi avslag.

– Man har krav på erstatning når vaksinen kan være årsak til skaden,

og det ikke finnes en eller flere andre mer sannsynlige årsaker til sykdommen, sier Castberg.

Man trenger altså ikke å vite sikkert at vaksinen er årsaken.

– Vi går inn i hver enkeltsak og ser på hele forløpet. Viktige faktorer er nærhet i tid, sykdomsdebut og forhistorier om annen sykdom.

De fleste som har fått medhold har fått narkolepsi. Det gjelder særlig barn.

Tidsfristen for å melde saker til NPE er i utgangspunktet tre år etter at behandlingen førte til skaden.

– Men spesielt for ME, som er en nevrologisk lidelse, kan symptomene komme gradvis. Det er ikke alltid man tenker sammenhengen til vaksinene. Så foreldelsesfristen er flytende, opplyser Castberg.

De fleste får avslag

For å kunne få erstatning må søkeren ha hatt et økonomisk tap over 5 000 kroner eller et varig mén over 15 prosent.

Så langt har 88 av meldte saker til NPE handlet om ME. 58 av disse søkerne har fått avslag, 28
er fortsatt under behandling.

NPE har mottatt totalt 448 saker som gjelder Pandemrix. 90 søkere har fått medhold. 269 har fått avslag.

14 saker er henlagt eller avvist. 75 er under behandling.

61 av dem som har fått medhold, er barn og unge. 60 av disse har fått narkolepsi etter vaksinen. Ett barn har fått betennelse i ryggmargen.

Av de voksne som har fått medhold, har 11 fått narkolepsi. Fire har fått nerveskader eller infeksjon etter sprøytestikket. For de øvrige voksne som fikk medhold, har vaksinen ført til ulike nevrologiske lidelser og betennelsestilstander. To av dem har fått ME.

95 millioner er utbetalt i erstatning

Det er til nå utbetalt 95 millioner kroner i erstatninger i Pandemrix-sakene.

– 75 saker etter Pandemrix-vaksinen er fortsatt under behandling, og det er grunn til å tro at noen av disse personene kan ha rett til erstatning, sier Castberg.