Satser på digital utdanning

I en tid da stadig mer av utdanningstilbudet rettes mot mennesker som er etablert med jobb og familie, må studiene være fleksible. Høgskolen vil gi det samme tilbudet til alle innbyggerne i fylket uavhengig av bosted, alder, jobb eller familie. Dessuten er fleksibel læring en del av satsningen, forklarer førstelektor Grethe Dillern og førstelektor og kollega Tone Oddvang ved Høgskolen i Bodø (HBO).

Det er Profesjonshøgskolen og Senter for etter- og videreutdanning ved HBO som har utviklet det nye digitale deltidsstudiet i sykepleie. Det tar fire år å gjennomføre bacheloren. Ifølge førstelektorene bruker høyskolen digitale verktøy for å skape gode læringssituasjoner og et godt læringsmiljø for sykepleierstudentene.

Bra for distriktene

Gjennom nettstudiet får studentene presentert mesteparten av teorien og veiledningen via nettet. En digital læringsplattform gir dem mulighet til å levere inn besvarelser elektronisk. De kan delta i nettdiskusjoner med andre studenter og få veiledning av faglærer selv om de ikke er til stede på et av studiestedene. Fagstoffet formidles ved hjelp av forelesningsnotater, presentasjoner og videoopptak av forelesninger som studentene kan se uansett hvor i verden de befinner seg.

Også eksamen i sykepleie skal leveres på nett.

– Det er noen skoleeksamener i studiet, men de fleste av skriftlige hjemmeeksamener, tidsbegrensede eksamener og individuelle eksamenstester leveres over nettet, sier Grethe Dillern.

Studentene må imidlertid også møte til obligatoriske samlinger i løpet av studiet. Og praksisen blir fortrinnsvis gjennomført i Salten, Lofoten, Vesterålen og på Helgeland.

Tone Oddvang tror det er avgjørende for mange av studentene at den nettbaserte utdanningen gir dem anledning til å bli sykepleiere uten at de må flytte fra hjemstedet for å gjennomføre den teoretiske delen av studiet.

– Nettstudiet er jo først og fremst etablert for å dekke distriktenes behov, og utdanningen kan dessuten bli et løft for helsetjenesten i distriktene, sier hun.

Frykter dårligere undervisning

Men det nye studietilbudet vekker ikke bare begeistring. Nestleder i Utdanningsforbundet i Nordland, Karl Inge Borgen, har tidligere uttalt seg kritisk til den digitale lærerutdanningen som starter opp ved HBO fra høsten. Målet med nettstudiet er å få utdannet flere lærere i distriktene.

– Jeg er redd for at dialogen mellom studentene og lærerne kan bli undervurdert gjennom disse nettstudiene. Veldig mye av læringen skjer i samtaler og refleksjoner mellom folk, og det får man ikke til like godt på nettet, sier han.

Førstelektor Tone Oddvang i Bodø mener tvert imot at nettet kan gjøre det lettere for alle å komme like mye til orde.

– Min erfaring med nettstudier er at det er lettere å bli sett. På samme måte som klasserommet fungerer også nettet som en slags møtearena, der studentene både kan se og høre hverandre. Og for dem som kanskje ikke tør å være så frampå i klasserommet, kan nettet bidra til å senke terskelen for å engasjere seg. Vi har hatt diskusjonsoppgaver der samtlige har måttet bidra, og da har alle vært ivrige og engasjerte. Det gir en større læringseffekt.

– Hovedoppgaven når de skal ut i et yrke er jo at de skal møte folk og snakke med dem, så jeg håper de øver seg på det også. Spørsmålet er i hvor stor grad studiet er samlingsbasert. Kombinasjonen av samlinger og nettbruk er vi komfortable med, så lenge det ikke blir for få samlinger, repliserer Borgen i Utdanningsforbundet.

– Selv om nettstudiet representerer en annen arena enn klasserommet, betyr ikke det at undervisningen dermed blir dårligere, understreker Tone Oddvang.

– Det er jo pedagogikken som styrer læringen, ikke klasseromsundervisningen. I løpet av de fire årene har vi ti samlinger utenom praksis. Ut over det er vi tydelige på å gi studentene bruksanvisninger og veiledning i hvordan de kan lære seg å tenke nytt og variert, og i hvilke metoder som best egner seg i formidlingen av de ulike fagene. Høyt fravær ved undervisning i campus er dessuten et problem både i Norge og internasjonalt. Det motiverer oss til å legge opp studiene på andre måter.

Må jobbe selvstendig

Kjell Bergan (45) fra Mo i Rana er en av de til sammen 76 studentene som har fulgt det nettbaserte sykepleierstudiet ved HBO siden oppstarten i januar. Han har jobbet i politiet og siden 1999 ved Statens innkrevingssentral (SI). Da muligheten for å ta nettbasert sykepleierutdanning bød seg, var han ikke i tvil.

– Jeg ønsker å lære mer om kropp og helse, og på sikt ønsker jeg å jobbe som sykepleier. Dermed ble utdanning på nett det rette for meg. Det gir meg muligheten til å studere ved siden av full jobb i SI.

Bergan synes studiet så langt har vært svært lærerikt og interessant. Kommunikasjonen med lærerstedet har fungert godt, og han blir fulgt opp av kurslederne.

– Møter du spesielle utfordringer som nettstudent?

– Dette er jo en annen måte å studere på enn den tradisjonelle campus-modellen. Det stillerkrav til studenten om å jobbe målrettet og strukturert. Vi har hele tiden innleveringsoppgaver, så det er kontinuerlig jobbing. Forelesninger og linker blir lagt ut på nettet, slik at vi kan se disse flere ganger og på tidspunkt som passer oss. Noen av foreleserne har spesielt flotte forelesninger med gode illustrasjoner og forkaringer til stoffet. Så det er litt stilig og litt «high tech» å studere på denne måten.

Fordeler og ulemper

Gjennom ukentlige nettmøter har Bergan anledning til å diskutere oppgaver og aktuelle temaer med medstudentene sine. Han påpeker imidlertid at det forutsetter god forberedelse.

– Man må selvsagt lese pensum og reflektere over stoffet før man diskuterer dette med de andre studentene. Fordelene ved å følge et nettbasert studie er ifølge Bergan at det lar seg kombinere med jobb og andre forpliktelser. Man blir selvstendig og må selv ta ansvar for læringsprosessen. Man er ikke låst til et bestemt studiested, og står friere til når man velger å jobbe med studiene.

– Jeg står opp klokken sju i helgene. Da leser jeg, ser på forelesninger og gjør oppgaver noen timer før jeg gjør andre ting. Jeg tviler på at noen lærer hadde giddet å forelese på et slikt tidspunkt, men siden forelesningen er et streamet opptak, kan jeg «gå på den» når som helst på døgnet.

Ensomt

Bergan innrømmer at livet som nettstudent tidvis kan bli ensomt, selv om man møtes på nettet.

– Men dette kompenserer flere av oss for ved å jobbe som pleieassistenter på helseinstitusjoner, for å få praktisk erfaring sammen med andre studenter og ferdig utdannede sykepleiere. Der kan vi diskutere konkrete hendelser og ta med oss nyttig erfaring som vi kan knytte opp til teorien vi leser.

Kjell Bergan kan forstå at Utdanningsforbundet uttrykker skepsis til nettbasert utdanning på generelt grunnlag. Men han tror likevel at de fleste som går i gang med en slik utdanning, er voksne nok til å ta utfordringene.

– Man skal være klar over at det i hovedsak er voksne folk med mange år i yrkeslivet bak seg, hvorav noen har høyere utdanning, som studerer på nett. Jeg vil grovt anslå at om lag halvparten av mine medstudenter allerede jobber i helsesektoren, som eksempelvis hjelpepleiere eller ambulansesjåfører. Det er en viktig ballast å ta med seg videre i sykepleierutdanningen. Vi deler erfaringer med hverandre i diskusjonene våre.

Bergan er sikker på at sykepleiere som har vært nettstudenter vil utgjøre en viktig ressurs for sykepleieryrket, all den tid studieformen krever sterk motivasjon og mye selvdisiplin å gjennomføre.

– Vi har like mye praksis i løpet av studiet som heltidsstudentene og våre eksamener er like vanskelige som deres.

Dette er nettbasert sykepleieutdanning:

• Fagplanen er den samme som for heltidsstudiet, men det nettbaserte deltidsstudiet er organisert over fire år.
• Diakonhjemmets sykepleierhøgskole i Oslo var i 1998 først ute i landet med nettbasert sykepleierutdanning, med 35 studenter i første kull.
• Universitetet i Stavanger opprettet nettbasert sykepleierutdanning som en del av sitt studietilbud høsten 2009.
• Høgskolen i Bodø lanserte Nord-Norges første nettbaserte