– Vi er provosert over at kvalitet likestilles med antall produserte studiepoeng. Studentene i dag produserer flere poeng, samtidig som strykprosenten har gått ned. Vi er skeptisk til at dette skyldes økt kvalitet, sier Norsk Sykepleierforbunds studentleder Tone Moan.

«Billige» sykepleierstudenter 

Sykepleierutdanningene er plassert i tabell E, og skolene får 38 000 kroner for hver student. Fysioterapeuter, ergoterapeuter – radiografer og bioingeniører er i tabell D, og innbringer skolene 44 000 kroner for hver student.

– Våre «søstre» har havnet i en annen kategori enn oss og er priset høyere. Det finnes ingen gode argumenter for at det er slik.
Regjeringen har selv anslått at for å få studenter gjennom vil de mangle 7 700 sykepleiere i 2025 og sier de vil satse på økt
kompetanse i helsevesenet. Dersom de ikke styrker finansieringen av sykepleierutdanningen, er vi bekymret for om målet er mulig å nå, sier Moan.

– Ingen logikk

Finansieringsordningen for universiteter og høyskoler er under evaluering.

– Nå må også kriteriene for hvilken kategori utdanningene faller inn under evalueres. Slik vi ser det, er det ingen logikk i systemet, sier Moan.

Dagens ordning er fra 2002 og skulle realisere kvalitetsreformens mål om økt kvalitet i utdanningene. Ifølge Moan sliter mange sykepleierutdanninger med å oppfylle minstestandarden i rammeplanen. Likevel får studentene vitnemål og dermed autorisasjon.

– Vi har sendt bekymringsmelding til Statens autorisasjonskontor (SAFH) og skal ha et møte med direktør Per Haugum. Når SAFH mottar en søknad om autorisasjon fra en norskutdannet sykepleierstudent som har vitnemål, stilles ingen spørsmål. Systemet er bygget på tillit.

Mange klager

NSF Student får stadig inn meldinger fra sykepleierstudenter som ikke får den utdanningen de har krav på. Ifølge NSF Student, brytes minstekravene i rammeplanen oftest når det gjelder sykepleierstudentenes praksisperiode.

– På den måten risikerer vi at sykepleierstudenter får autorisasjon selv om de ikke burde fått den, sier Moan.

Når de nyutdannete sykepleierne får autorisasjon fra SAFH, har de papirer på at de har lært mye de faktisk ikke behersker. Det gjør studentene usikre når de skal ut i sin første jobb.

Bygget på tillit

Statens autorisasjonskontor (SAFH) sjekker ikke at rammeplanen er fulgt. Det er skolenes ansvar.

– Men når skolene ikke oppfyller kravene i rammeplanen, blir utgangspunktet for autorisasjon feil. Da er det heller ikke rart at
praksisfeltet klager over at nyutdannete sykepleiere ikke er dyktige nok, eller ikke kan det de forventes å skulle kunne, sier Moan.

Hun opplever at det er vanskelig å få studenter til å stå frem og fortelle sine historier.

– Årsaken er at de frykter det vil gå ut over dem selv.

Rammeplan en hemsko?

Kristin Ørmen Johnsen, rektor på Høgskolen i Buskerud, har tidligere sagt i et intervju i Sykepleien at hun i enkelte tilfeller føler at rammeplanen er en hemsko. Hun vil blant annet ha større frihet til skolene, og mener det vil medføre bedre utvekslingsopplegg for studentene. Hun begrunner dette med at «ingen vet bedre enn faglærerne hva som er best i utdanningen».

NSF Student mener det er positivt at Ørmen Johnsen ønsker å lage gode utvekslingsopplegg.

– Vi vet imidlertid fra tillitsvalgte for våre over 10 000 studentmedlemmer at intensjoner om en faglig kvalitetssikring av utdanningen ofte utfordres av kravene til studentgjennomstrømning, sier Moan.

Eier de ingen stolthet?

Oslo: Ønsker virkelig ikke sykepleierutdanningene å utdanne dyktige fagfolk, undrer andreårsstudent ved Høgskolen i Oslo, Bård Nylund.

Bård Nylund tar sykepleierutdanningen på deltid ved Høgskolen i Oslo. Han har ingen sjokkerende historier, men når han reflekterer over helheten i utdanningen han tar, er det to ting som slår ham:

– Når lærerne snakker teori, legger de vekt på det som er optimal sykepleie. Men når vi kommer over til praksis, preges den av det tilfeldige, opplevde Nylund.

Han skulle ønske studenter og lærere stod sammen om å argumentere for å få en bedre og mer kvalitetssikret utdanning.

– Jeg forstår ikke at lærere forsvarer måten de driver på. Jeg forstår at de har jobbet lenge i et system hvor det er mangel på penger og ressurser. Men jeg fatter ikke at de da ikke vil være med å skaffe dokumentasjon som får frem fakta: Nemlig at
sykepleierutdanningene trenger mer penger og ressurser dersom skolene skal utdanne sykepleiere som er i stand til å drive forsvarlig helsehjelp til pasienter, sier han.

– Hvorfor tror du lærerne forsvarer det studentene oppfatter som «kreative» og ikke nødvendigvis gode lærersituasjoner?

– Jeg håper at de forsvarer et system de har gitt opp å endre på. Det verst tenkelige scenario for meg er om de virkelig mener det de sier i sine forsvarstaler, sier han.

Så lærer en gang

Da Nylund hadde sin praksisperiode ved sykehjem, var hans veileder en student som gikk siste året av utdanningen.

– Det stod riktignok en lærer bak studenten, men henne traff jeg bare en gang. Jeg fikk i praksis ikke veiledning av noen med høyere utdanning og kunnskap enn meg, sier han.

På øvingsposten har de hatt trening alene. Det vil si at studentene uten veiledning selv skal øve på praktiske oppgaver som helvask iseng og gi bekken.

– Hvordan ble dere da evaluert?

– Argumentet fra lærerne var at det i løpet av studiet ville bli avslørt dersom man ikke behersket de praktiske oppgavene. På meg virker det som en dårlig kvalitetssikring av kunnskap, sier han.

Billig og bra?

Anatomi og fysiologi er et emne som mange frykter og hvor strykprosenten vanligvis er høy. 

– I mitt kull strøk ingen. Jeg tror ikke det skyldes at kullet jeg går i er eksepsjonelt flinke. Jeg tror det skyldes skolens «kreative» eksamensordning, sier han.

Studentene fikk selv velge hva de ville skrive om. Deretter skulle hver student holde et 20 minutter langt foredrag for klassen.

– Om jeg kunne noe mer enn det jeg skrev om, er det ingen som vet noe om. Det er en billig måte å holde eksamen på, men kvalitetsmessig er den i beste fall tvilsom, sier han.

Det er summen av mange slike episoder som gjør at Nylund føler at læringen ikke er godt nok kvalitetssikret.

Vågale lærere

Nylund forstår ikke at lærerne tør innføre evalueringsformer hvor de som har ansvaret ikke er kompetente til å evaluere.

– Når lærerne foreleser om sykepleieridentitet, tegner de et optimalt bilde av hva en sykepleier skal være for sine pasienter. Når
det kommer over på det praktiske, nemlig å utruste studentene med den kunnskapen som er nødvendig for å nå de målene, står det i sterk kontrast til teorien. Det virker på meg som om skolene ikke har noen stolthet i det de skal drive med, nemlig å utdanne dyktige fagfolk som skal ta seg av de svakeste i samfunnet, sier han.