Ønsker å skjerpe språkkravene

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell ønsker å stille ekstra krav til norskkunnskaper i forbindelse med søknader om autorisasjon fra sykepleiere i andre land.

Å påse at de ansatte kan godt nok norsk er i dag et arbeidsgiveransvar. Men signaler Safh får, tyder på at kravene ikke blir like godt fulgt opp alle steder, særlig i kommunene.

- En del av de utenlandske sykepleiere som jobber i kommunene kan ikke godt nok norsk. Vi vet at dette er en bekymring hos fylkeslegene, det medisinske fakultetet og andre aktører. Dette får vi stadig høre om i møter, sa Anne Herseth Barlo til sykepleien.no i dag i forbindelse med åpningen av landsmøtet til Norske Sykepleierforbund.

- Dette problemet vil øke når kommunene i fremtiden skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, understreker hun.

Flest fra Europa

På landsmøtet presenterte Fafo-forsker Øyvind Berge en rapport om forebygging av sosial dumping i helsevesenet. I den kommer det frem at brorparten av sykepleiere som ikke er utdannet i Norge, kommer fra skandinaviske land og EU-land. Av de svenske og danske sykepeierne jobber rundt 80 prosent av svenskene og cirka 75 prosent av de danske i sykehus. Dermed jobber sykepleiere fra resten av landene i hovedsak i kommunehelsetjenesten. Det kan virker som det ikke stilles like strenge krav til norskkunnskaper i kommunal sektor, ifølge rapporten.

Les også: Mangedobling av utenlandske sykepleiere

Kulturell forståelse

Dette samsvarer altså med Safh sine erfaringer.

- Det er pasientsikkerheten vi er opptatt av. Å møte en sykepleier som kan norsk, også i en utvidet og mer kulturell forstand, er noe man trenger når man er syk. Dette går også på skriftlige kommunikasjon med kollegene. Man kan tenke seg hvor viktig dette særlig er i akuttsituasjoner, sier Herseth Barlo.

Safh har lansert ønsket om ekstra krav til språkkunnskaper overfor Helsedirektoratet i forbindelse med høringsrunden om det reviderte EU-direktivet om yrkeskvalifikasjoner. Direktivet vil gjøre det lettere for helsepesonell å ta seg jobb i andre EU-land. Men det er ikke stemning for å gjøre språkkrav til en barriere for fri flyt av arbeidskraft i EU. Helsedirektoratet har ikke villet foreslå ekstra språkkrav i forbindelse med tildeling av autorisasjon. Direktoratet mener det holder å minne arbeidsgiverne på deres ansvar.

- Status i dag er at dette er et arbeidsgiveransvar. I 2010 sendte vi en veileder til arbeidsgiverne der vi ba om særlig aktpågivenhet i forhold til kravet om språkkunskaper, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Otto Christian Rø til Sykepleien.

Bør søke fra Norge

Anne Herseth Barlo mener det kan finnes andre virkemidler. I Sverige og Danmark må man bo i landet for å kunne søke om autorisasjon. Slik er det ikke i Norge. En sykepleier kan søke om autorisasjon fra et annet land via nettet. En norsk autorisasjon kan man kreve overført til et annet Eøs-land, ifølge dagens regler.

- Vi må passe på at vi ikke blir en lett inngangsport for sykepleiere fra land utenfor EØS-området ved at vi stiller færre krav og ikke stiller pasientsikkerheten i høysetet, sier Anne Herseth Barlo.