- Var der da det telte som mest

Sykepleierforbundet har undersøkt sykepleiernes rolle under terrorangrepet 22. juli 2011. Alle medlemmene i Norsk Sykepleierforbund (NSF)  ble bedt om å delta i undersøkelsen. Det er Nordlandsforskning som analyserer funnnene.

Fagsjef i NSF, Kari Bugge, la frem foreløpige funn fra undersøkelsen på ICN-kongressen i Melbourne 20. mai.

Terrorangrepet:

• 8 mennesker ble drept ved regjeringsbygningen og 10 personer fikk livstruende skader.
• 69 personer ble drept på Utøya. 21 ungdommer fikk livstruende skader.
• 133 personer ble hardt skadet. 90 i Oslo og 43 på Utøya.
• 500 overlevende fikk traumer etter opplevelsen.

Hvem svarte?

990 sykepleiere som hadde vært involvert i helsetjenesten til berørte svarte på spørreundersøkelsen. 14 prosent var menn. Mer enn 70 prosent av sykepleierne hadde spesialutdanning, de fleste innen psykiatri, akuttmedisn og helsesøsterutdanning.

41 prosent av sykepleierne var på jobb, 27 prosent ble kalt inn, 19 prosent ble kalt inn mens de var på ferie, 10 prosent meldte seg frivillig.

Mange av sykepleierne som var på jobb denne dagen jobbet i akuttmottak. En god del jobbet i kommunehelsetjenesten og skolehelsetjenesten.

Hva gjorde de mest av?

Flest sykepleierne svarer at de jobbet mye psykososialt og med oppfølging av pårørende og venner.

- Triage, førstehjelp, assistering under operasjoner, rehabilitering og organisering av hjelpearbeidet havnet også høyt oppe på listen over arbeidsoppgaver sykepleierne gjorde mye av, sier Bugge.

Hvor lenge var de involvert?

Halvparten av sykepleierne svarte at de var ferdig med sine pasienter innen tre uker etter angrepet.

- 37 prosent var involvert i arbeidet med disse pasientene de første seks dagene etter angrepet, mens 15 prosent var involvert kun i en dag.

• 46 prosent var involvert i oppfølgingsarbeidet i en mer enn en måned
• 22 prosent var ferdig med oppfølgingsarbeidet i løpet av seks måneder.
• 16 prosent var involvert i over ett år og 13 prosent jobber fremdeles med disse familiene og involverte, sier Bugge.
• 90 prosent av sykepleierne svarte at arbeidsstedet hadde planer dersom det skulle skje en katastrofe eller krise.

Fornøyd med egen kompetanse

- Sykepleierne sier de følte seg kompetente til å håndtere utfordringene 22. juli og var fornøyd med egen innsats.

På spørsmål om hvor de hadde ervervet den nødvendige kompetansen, svarte de fleste gjennom praktisk erfaring.

- Over halvparten av sykepleierne svarte at kompetansen etter endt grunnutdanning ikke var tilstrekkelig for denne typen jobbing, sier Bugge.

Oppfølging

- Fikk sykepleierne tilbud om individuell oppfølging eller gruppesamtaler?

- På dette spørmålet svarte 2 av 3 sykepleierne at de ikke hadde fått tilbud om oppfølging, sier Bugge.

Av de som ble tilbudt oppfølgingsamtaler, takket omlag halvparten ja til tilbudet.

Hva kan bli bedre?

- Det er områder hvor vi kan bli enda bedre. Vi trenger kompetanse om og øvelser på krise og katastrofearbeid både i utdanningene og i helsevesenet. Vi må bli bedre på å følge opp sykepleiere etter kriser og katastrofer, sier Bugge.

- Som vanlig var sykepleierne der da det gjaldt, da det telte som mest, avsluttet Bugge foredraget.

Flere funn fra undersøkelsen vil bli offentliggjort etter hvert som Nordlansdsforkning er ferdige med sine analyser.