Ujevn spørrelyst hos sykepleierne på tinget

Den norske nasjonalforsamlingen har totalt 169 medlemmer. Åtte av dem er sykepleiere. Blant dem en tidligere sosialminister, leder i Norsk Sykepleierforbund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund og leder i Den norske Jordmorforening.

Sykepleien har gjort en opptelling fra representantenes nettsteder per 1. desember. Den viser at sykepleierne i opposisjon har vært svært aktive med å sende skriftlige spørsmål til statsrådene. Totalt 126 spørsmål er rettet til forskjellige statsråder. Skriftlige spørsmål har vært fraværende blant regjeringssykepleierne. Her rår opposisjonen grunnen alene. Og av totalt 208 registrerte innlegg i Stortinget står opposisjonen for 127 av innleggene.

Laila Dåvøy (KrF) har vært den mest aktive både når det gjelder spørsmål til skriftlig besvarelse og innlegg i Stortinget.

Hva mener representantene?

Sykepleien har stilt de åtte stortingsrepresentantene følgende tre spørsmål:

1. Hva er din største seier i 2010?

2. Hva er den største nedturen?

3. Hva blir den største utfordringen i 2011?

KRF: Laila Dåvøy. Stortingsrepresentant siden 2005 for Hordaland. Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Haukeland sykepleierskole 1967–1970. Jobbet som sykepleier fram til 1989. Status 1. desember 2010: 46 skriftlige spørsmål og 43 innlegg.

1. At verdighetsgarantien mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF ble vedtatt, og at regjeringen kom med 1 milliard ekstra for å styrke gjennomføringsmuligheten. Men milliarden må videreføres og styrkes neste år dersom verdighetsgarantien skal la seg gjennomføre fullt ut.

2. At ideelle institusjoner må avvikle fordi de ikke når opp i anbudsregimet som praktiseres. Det gjelder både innen rus, psykisk helse, eldreomsorg og barnevern. Mange titalls institusjoner en nedlagt, har tapt anbud, eller har fått avtale for bare en del av sin kapasitet. Dersom ikke noe gjøre raskt, sier HSH, vil ideelle institusjoner så å si være radert ut i løpet av få år.

3. Situasjonen i kommunene før samhandlingsreformens finansieringssystem kommer fra 2012, blir en stor utfordring. Jeg er redd at mye kan bli utsatt eller ugjort i påvente av midler som skal komme i 2012. Det gjelder ikke minst forebygging og rehabilitering og oppbygging av kompetanse for å kunne ta over oppgaver fra spesialisthelsetjenesten fra 2012.

HØYRE: Ingjerd Schou. Stortingsrepresentant 2001–2005 og fra 2009 for Østfold. Medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen. Østfold sykepleierskole 1974–1977. Jobbet som sykepleier fram til 1987. Status 1. desember 2010: 29 skriftlige spørsmål og 38 innlegg.

1. At Høyre har fått synliggjort at vi har en offensiv samferdselspolitikk med løsninger som ville gitt en fortløpende satsing på vei og jernbane. Dette er forutsetninger som er avgjørende for hele landet – og særlig i de mest befolkningsrike områdene. Det er nødvendig for at folk skal komme seg på arbeid og avgjørende for at næringslivet skal kunne skape arbeidsplasser og sikre velferden. Da må gods og varer frem uten de forsinkelser som preger transportsektoren per nå.

2. At regjeringspartiene med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti stemmer i mot en massiv satsning på jernbane og vei med nye finansieringsformer, av ideologiske grunner. Og på den måten svikter pendlere og distriktspolitikken.

3. Helsekøer som vokser og samferdselsproblemer som fortsatt ikke løses. Det blir å bevege regjeringen til å ta mer hensyn til pasienter i ventekø, pendlere som venter på toget etc ved å slippe flere til for å løse oppgaver bestilt av det offentlige. Det blir å få en forpliktende plan som bygger opp vei og jernbane slik at arbeidsfolk kommer på arbeid uten for store usikkerheter.

FRP: Laila Marie Reiertsen. Stortingsrepresentant siden 2009 for Hordaland. Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen. Betanien sykepleierhøyskole 1992–1995. Jobbet som sykepleier fram til 2009. Status 1. desember 2010: 35 skriftlige spørsmål og 11 innlegg.

1. Det at en som politiker sitter i opposisjon gjør sitt til at vi ikke har fått flertall for våre konkrete forslag. Men allikevel har vi fått mange oppslag på våre saker. Vi har vært svært aktive i forhold til ulike problemstillinger som Nav kjemper med. Vi har også markert oss på en del pensjonsspørsmål, og der har faktisk posisjonen gått tilbake og endret noe da det ble mye press fra opposisjonen og media.

2. Den største nedturen er selvfølgelig at alle våre forslag som vi kommer med både i budsjettsammenheng og i andre enkeltsaker ikke får flertall. Og det som jeg synes har vært det verste er at ved høringer i forhold til statsbudsjettet, når mange ulike organisasjoner kommer på høring, så er det svært spesielt at de forslag disse gruppene kommer med blir svært lite tatt hensyn til i statsbudsjettet. Det blir vist liten respekt overfor disse som er godt forberedt og har mange gode argument for sine saker. Det er liten vits i å komme, virker det som.

3. Den største utfordringen blir å fortsatt holde en høy fokus på våre saker samt at vi skal inn i en kommunevalgkamp om også blir viktig for oss Stortingsrepresentanter. Kommunepolitikerne våre trenger vår støtte på ulike arenaer samt at det er viktig også for innbyggerne at stortingsrepresentanter er ute i kommunene. Det gjelder uansett valg eller ikke.

HØYRE: Sonja Sjøli. Stortingsrepresentant siden 1997 for Akershus. Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Hedmark fylkes sykepleierhøyskole 1971–1973. Jobbet som sykepleier/jordmor til 1989. Status 1. desember 2010: 16 skriftlige spørsmål og 35 innlegg.

Ikke svart på spørsmålene.

AP: Tove-Lise Torve. Stortingsrepresentant siden 2009 for Møre og Romsdal. Medlem av justiskomiteen. Sykepleierutdanning ved Høyskolen i Molde 1985–1987. Jobbet som sykepleier fram til 2003. Status 1. desember 2010: 0 skriftlige spørsmål og 26 innlegg.

1. Den mest positive opplevelsen i 2010 har vært arbeidet med Statsbudsjettet for 2011. Som representant fra regjeringspartiet Arbeiderpartiet har jeg opplevd å virkelig få være med på påvirke Statsbudsjettet. Selv om man selvsagt kan ønske seg mye mere penger til mange gode formål, handler politikk om å prioritere. Jeg er samlet sett godt fornøyd med budsjettet som vil styrke verdiskapinga og velferdssamfunnet. Regjeringa bygger med dette solide budsjettet videre på den norske modellen som bygger på tre solide pilarer: Gode velferdsordninger finansiert gjennom felleskassa, hvor folk betaler inn etter evne og mottar tjenester tilbake etter behov. En stor og aktiv offentlig sektor med kompetente medarbeidere. Et solid trepartssamarbeid i arbeidslivet hvor alle partene viser stort ansvar for å finne gode løsninger.

2. Den største nedturen vet jeg ikke om blir noen nedtur ennå. Jeg tenker da på den pågående debatten om strukturen på lokalsykehusene våre. Flere helseforetak har foreslått å legge ned fødeavdelinger og akuttkirurgiske avdelinger ved mange lokalsykehus. Dette er jeg meget kritisk til. Som en distriktsrepresentant er jeg selvsagt opptatt av at vi som bor i distriktene også skal ha nærhet til disse spesialisthelsetjenester. Jeg vil arbeide for at nedleggelse av disse funksjonene ikke blir en realitet, i hvert fall ikke der avstandene blir flere timer. Blir ikke distriktene hørt i denne saka så blir det den største politiske nedturen så langt for mitt vedkommende.

3. Største utfordringen i 2011 vil være arbeidet med å sikre distriktene gode helse- og omsorgstjenester. Viser da både til strukturdebatten rundt lokalsykehusene og arbeidet med å videreutvikle helse- og omsorgstilbudet i tråd med Samhandlingsreformen. Videre er jeg svært opptatt av kraftsituasjonen i Midt-Norge og har store forventninger til at arbeidet med ny strømlinje fra Sogn og Fjordane til Møre og Romsdal blir påbegynt. Dette vil langt på vei løse kraftmangelen og bidra til at Midt-Norge ikke forblir et eget prisområde. En annen viktig utfordring som jeg arbeider mye med til daglig er å videreutvikle innholdet i soninga i kriminalomsorgen for å forebygge at straffedømte begår ny kriminalitet etter endt soning.

AP: Gerd Janne Kristoffersen. Stortingsrepresentant siden 2005 for Nord-Trøndelag. Medlem av finanskomiteen. Innherred Sykepleierhøgskole 1971–1974. Jobbet som sykepleier fram til 1999. Status 1. desember 2010: 0 skriftlige spørsmål og 20 innlegg.

1. Som medlem av finanskomiteen er den mest positive saken jeg har fått vært med på er å påvirke Statsbudsjettet. Jeg synes vi fikk til et godt budsjett med en god fordelingsprofil. Sammenlignet med alle de store kuttene og all uroen vi ser ute i Europa er vi svært privilegert i Norge. Vi har en god og ryddig økonomi som gjør det mulig å satse på viktige velferdsoppgaver.

2. Jeg har ikke hatt så mange nedturer dette året. Politisk arbeid er krevende og det er ikke alltid en får det akkurat som en vil, men vi arbeider videre med de sakene vi er opptatt av og tror på.

3. Å få på plass en sykehusstruktur for fremtiden blir krevende. Likeledes å få på plass nok og riktig kompetanse i kommunene for å gjennomføre Samhandlingsreformen.

AP: Kari Henriksen. Stortingsrepresentant siden 2009 for Aust-Agder. Medlem av Arbeids- og sosialkomiteen. Sykepleierhøgskolen i Kristiansand 1982–1985. Jobbet som sykepleier fram til 2007. Status 1. desember 2010: 0 skriftlige spørsmål og 19 innlegg.

1. Åh – det var ikke enkelt!  Det er så masse! Ny som jeg er, har det vært et utrolig lærerikt år, med mange utfordringer og mye bra arbeid, så det blir litt vanskelig å velge. Jeg er medlem av Arbeids- og sosialkomiteen, så mine saker ligger jo i hovedsak under dette politikkområde. Jeg må svare flere ting, fra det store til det som kan oppfattes å være lite:

Jeg har vært med på å holde arbeidsledigheten i sjakk og det har gjort at vi har unngått slike konsekvenser som vi ser i andre land i Europa. Dette er spesielt viktig for oss på Agder, siden vi har mye eksportretta industri. Dette igjen påvirker levekår og helsa til mange mennesker. Arbeidsledighet er det viktig å unngå, og det har vi klart, uten dramatiske kutt, slik vi ser i sør Europa og Irland. Det har vært viktig for meg. At sykefraværet har sunket, har betydd at 2011 budsjettet ble bedre enn forventet, og det ble noe mer til fellesskapets oppgaver.

Så har vi vedtatt pensjonsreformen for offentlig sektor, som er viktig for mange mennesker i mange år og en av bærebjelkene i vår velferdsstat. Og vi skal vedta uførereformen som skal gjøre det bedre å være ufør og som på en bedre måte skal lege til rette for at de med restarbeidsevne skal kunne bidra og inkluderes i arbeidslivet.

Nye forskrifter for verdighet i omsorgstjenesten er viktig. Som sykepleier skulle jeg ønske at dette var unødvendig, men det vil være en god hjelp for ledere og ansatte til å kunne øke kvaliteten på pleie og omsorgen som sykepleiere, fagarbeidere og andre helsearbeidere gir.

At vi har vedtatt bedre ordninger når det gjelder permisjoner som gjør det bedre å kombinere familieliv, omsorgsarbeid og deltakelse i det sivile samfunn. Jeg har vært saksordfører for endringer i Arbeidsmiljøloven som utvider retten til permisjon ved omsorg for alvorlig syke barn og for nære pårørende når de er døende. I tillegg har vi vedtatt utvidet foreldrepermisjon til fedre, noe jeg synes er veldig viktig i familiepolitikken.

I den første saken jeg var saksordfører for, endringer i Lov om sosiale tjenester i NAV, fikk jeg inn ett nytt ledd i formålsparagrafen, der det slås fast at også NAV skal ha et spesielt ansvar for å følge opp og sørge for koordinerte og sammenhengende tjenester til utsatte barn og unge. Det er jeg veldig fornøyd med!

Og at Arkivet nasjonale fredssenter på Agder har fått penger til å kunne fortsette det viktige arbeide de gjør for å fortelle barn og unge hva fredsarbeid er, hva et har vært og hvordan fortidas utfordringer kan kobles til dagens konflikter i verden og mellom mennesker.

I tillegg har jeg har tatt initiativ til samarbeid på Agderbenken om Sørlandet sykehus. Jeg har bygget ett nettverk der og opplever at styret i Helse Sør Øst og Sørlandet sykehus lytter til oss og tar våre innspill på alvor.  

2. Den største nedturen er uten tvil at det tar lang tid med enkelte saker, og at det er noen saker som kan virke enkle, men som avstedkommer mange innfløkte vurderinger i departementene, for ikke å snakke om der det er flere departementer involvert! Da opplever jeg virkelig at Gro Harlem Brundtlands ord er riktige: "Alt henger sammen med alt!"   At vi ikke har klart å bedre andelen heltid er også noe jeg synes er beklagelig. Vi er på rett vei, men det går så tregt så det gjelder bare å stå på fortsatt!

3. Den største utfordringen i 2011 blir at dette budsjettet er det første budsjettet på mange år som er et nedskjæringsbudsjett. Skal vi klare de utfordringene vi står overfor i framtida, må vi redusere på utgiftene og samtidig holde sysselsettingen høy. Her har vi utfordringer innen blant annet NAV, psykisk helsevern, rus – selv om disse er prioritert, så vil små kutt kunne bety mye for mange. Det blir en utfordring å, i alle ledd,  klare å prioritere disse gruppene i budsjettene. På Agder har vi store utfordringer knyttet til levekår, og det viktig at vi på statlig nivå bidrar til at dette blir bedret. Det er et langsiktig arbeid, og årets budsjett legger et godt grunnlag, med sterk satsing på barnevern og ungdom som skolen ikke passer for og som slutter før de er ferdig. Det blir også en utfordring å stå imot det jeg vil kalle for "grupperingsideologien" – at vi ikke klarer å ha fokus på at vi alle er mer like enn ulike uansett hvor vi kommer fra, hvilke sykdommer vi har eller hvor vi bor og at vi må fremme samtale og dialog fremfor konflikt og segregering. Det er den store, viktige samfunnsdebatten nasjonalt og internasjonalt, som må vinnes.  

AP: Sonja Mandt. Stortingsrepresentant siden 2005 for Vestfold. Medlem av Helse- og omsorgskomiteen. Sykepleierutdanning ved Høyskolen i Vestfold 1993–1995. Jobbet som sykepleier fram til 2005. Status 1. desember 2010: 0 skriftlige spørsmål og 16 innlegg.

1. Samhandlingsreformen, og utformingen av denne, samt forberedelsene til Nasjonal Helseplan.

2. Liker best å huske på de positive sakene, og la de sakene jeg kjempet forgjeves med, enten gå i glemmeboka eller fortsette å kjempe for å løse de i neste runde.

3. Arbeidet med Nasjonal Helseplan, gjøre enda mer i forhold til omsorg og mer samhandlingsreform. Rusomsorgen er også en utfordring.