I Kjærlighetsveien 28 ligger Halden sykehjem, med sine 78 beoere og et eget rehabiliteringssenter.

Her jobber Annelie Dahlbom, en av de svenske sykepleierne på stedet. Dahlbom pendler hver dag mellom jobben i Halden og hjemmet i Sverige.

Hun er en av mange såkalte «grensegjengere», svenske arbeidstakere som bor i en kommune ved grensen og jobber i en kommune på den andre siden av grensen.

– Jeg bor i Strømstad, så det er kort vei. Jeg bruker kanskje en halvtime- tre kvarter hver vei, sier hun.

Halden kommune har lang erfaring med svenske sykepleiere som kommer for å jobbe, og Annelie Dahlbom har lang erfaring med jobbpendling. Hun har jobbet i Stockholm, Oslo, Strømstad, Fredrikstad og nå Halden. Stillingen hun i dag på 94 prosent. Nesten full.

19 000 svensker

Totalt har over 19 000 svenske sykepleiere norsk autorisasjon. I 2011 fikk nye 1 269 svenske sykepleiere norsk autorisasjon. Det er en liten nedgang fra året før. Da fikk 1 642 svenske sykepleiere norsk autorisasjon, opplyser Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (Safh).

At over 19 000 svenske sykepleiere har norsk autorisasjon, betyr ikke at det er så mange som jobber her.

– Helsepersonell blir stående i Helsepersonellregisteret med autorisasjon til de er 75 år. De blir ikke slettet om de flytter ut av Norge. Det kan derfor være en betydelig andel av de autoriserte som har vendt hjem til Sverige eller funnet arbeid i andre yrker, sier informasjonsmedarbeider i Safh, Magnus Karlsrud Dahlen.

Blir ikke rik

Annelie Dahlbom tror ikke hun tjener mye mer i Norge enn hun ville ha gjort i Sverige.

– Nei. For meg blir det nokså likt. Årsaken er at jeg jobber og bor i en grensekommune. Da er skattereglene slik at jeg betaler skatt til Sverige etter norsk kronekurs. Det kalles grensegjengeravgift. (se faktaboks).

Hadde jeg jobbet i Fredrikstad hadde jeg tjent mer. Da hadde jeg skattet til Norge.

– Hvorfor er reglene slik?

– Jeg tror det er for å holde på arbeidskraft. At ikke alle svenske sykepleiere skal dra til Norge for å jobbe fordi det er så mye mer lønnsomt.

Jeg tror reglene er like for nordmenn som jobber i Sverige, men bor i Norge, sier hun.

Å flytte til Norge er ikke aktuelt.

– Nei. Jeg har familie og venner i Strømstad. Strømstad er liksom hjemmestedet mitt selv om jeg etter hvert har jobbet så mange år i Norge at jeg føler meg litt norsk, sier hun.

Mange svensker

På avdelingen Dahlbom arbeider er det mange svensker. Flere av dem er i samme situasjon som hun selv. De jobber i Norge, men bor i Sverige.

Hvert år er det nye oppslag i media om svenske sykepleiere som jobber opp til 90 timers vakter. Spesielt om sommeren, helger og i høytider.

– Hva syns du om det?

– På denne avdelingen har det ikke vært noe problem. Men det er klart jeg ikke synes noe om det. De fleste svenske sykepleiere på denne avdelingen jobber fast, noen har små helgestillinger eller nattstillinger. Det er ofte sykepleiere som bor lengre unna. Noen av dem har andre jobber i Sverige, men kommer hit for å jobbe litt ekstra. Sikkert for å legge seg opp litt penger. Men jeg har ikke erfart at svenske sykepleiere jobber doble vakter på denne avdelingen, sier hun.

Det er ikke bare unge nyutdannede svenske sykepleiere som kommer hit for å tjene litt ekstra.

– Det er i alle aldre, mener Dahlbom.

Fastlege er bra

Språk er ikke noe problem.

– Jeg er født og oppvokst ved grensen og grensehandel. Vi har alltid samhandlet nært med hverandre, sier hun.

Det er heller ikke er noe problem for brukerne å forstå svensk.

– Det er det samme for dem. De har levd et langt liv nær grensen og er vant til å forholde seg til svensker og det svenske språk, sier hun.

En ting Dahlbom synes er bra med det norske helsevesenet, er fastlegeordningen.

– Har dere ikke det i Sverige?

– Det er mangel på leger. Mange av dem reiser også til Norge for å jobbe, sier hun med et smil om munnen.

Dahlbom tror hun kommer til å jobbe i Norge til hun blir pensjonist. Ikke minst fordi hun trives veldig godt på avdelingen hun jobber.

– Vi har mye moro sammen. Vi småmobber hverandre en god del, ikke minst under sportsbegivenheter. Svensker og nordmenn, hvem er best? Men mobbingen er definitivt godlynt, forsikrer hun.

– Har du en god norskevits?

– He-he. Nei. Jeg vil ikke dra noen vits i Sykepleien.

Vanskelig å få fast jobb

Eva Szutkowska er internasjonal sekretær i svenske Värdforbundet. For åtte-ni år siden var det mangel på sykepleiere i Sverige. Når mange søkte lykken i Norge, var det en stund med på å øke lønningene i Sverige. Situasjonen har endret seg. Dagens forhold minner om de norske.

– Nå er det blitt vanskeligere for sykepleiere å få fast jobb. Spesielt på sykehus. Mange velger da å reise til Norge i kortere periode for å jobbe og legge seg opp penger. Lønnen er fremdeles høyere i Norge, men levekostnadene er også høyere der, så det svarer seg ikke å flytte til dit, sier hun.

Det er spesielt om sommeren, i helger og høytider at Norge har behov for vikarer som vil jobbe ubekvemt.

Szutkowska sier at svenske sykepleiere heller ikke er interessert i å jobbe om sommeren, i helger eller høytider

– det vil si, de vil ikke ha disse vaktene i Sverige. Det er mer lønnsomt å ta slike vakter i Norge.

– Resultatet er at svenske kommuner og sykehus tar inn polske sykepleiere for å dekke opp sine vikarbehov. Man kommer inn i en spiral, sier hun.

Må følge reglene

Det har ikke unngått Vårdförbundet og Eva Szutkowska at svenske sykepleiere i Norge ofte jobber vakter langt ut over hva arbeidsmiljøloven sier.

– Det er ikke greit. Når vi hører at svenske sykepleiere jobber vakter på opp mot 90 timer er det ikke forsvarlig. På nettsiden vår har vi informasjon til dem som vil jobbe utenlands, men det er overraskende få som leser den, sier hun.

I Sverige kan arbeidstakere jobbe inntil 50 timers uke eller 200 timer i måneden. Skal man jobbe over det, må det søkes dispensasjon.

I Norge kan Arbeidstilsynet gi tillatelse til å utvide alminnelig arbeidstid. Men den skal ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager, og maksimalt 13 timer i løpet av 24 timer.

Arbeidsgivers ansvar

– Er det et problem at svenske sykepleiere drar til Norge?

– Nei. Sykepleiere har alltid vært en profesjon som har flyttet på seg. Hvis folk vil jobbe utenlands er det selvfølgelig helt greit. Men de må følge lover og regler, sier hun.

Szutkowska understreker imidlertid at det først og fremst er arbeidsivers ansvar å sørge for at arbeidstidsbestemmelser overholdes.

– Når en sykepleier har flere arbeidsgivere og de ikke vet om hverandre, kan det være vanskelig å ha oversikt. Selv om dette er arbeidsgivers ansvar, har også helsepersonell et eget ansvar å sørge for at de yter forsvarlig helsehjelp, sier hun.

To år i Norge

Lisbeth Persson har tidligere jobbet ved Uddevalla sykehus. Hun syntes pendlingen fra Strømstad ble lang. For to år siden fant hun en stillingsannonse om jobb ved Halden sykehjem på nett. Hun søkte, fikk jobben.

Så kort og grei er historien om hvordan Persson ble grensependler.

– Jeg kjenner mange som har fått jobb i Fredrikstad og Sarpsborg og trives godt. Men jeg vil ikke pendle så langt. Halden er akkurat passe. Da har jeg litt over fire mil å pendle hver vei, og trives kjempegodt, sier Persson.

For Persson og mange andre som bor i Strømstad, er det lengre å pendle til Uddevalla enn til Halden.

Vil ikke flytte

Persson jobber full stilling. For henne er det mer enn nok. Men hun har fått med seg medieoppslag om svenske sykepleiere som bryter arbeidsmiljøloven.

– Jeg kjenner som sagt mange svenske sykepleiere som jobber i Norge. De aller, aller fleste jobber normalt. Det er trist at det er de få som bryter reglene som man hører om. De fleste av oss er vel nokså utslitt etter å ha jobbet 100 prosent. Det holder for meg i hvert fall, sier hun.

Heller ikke Persson kunne tenke seg å flytte til Norge.

– Det er ikke aktuelt fordi familie og venner bor i Sverige. Men det er mange nordmenn som flytter til Sverige. Vet om flere norske leger som jobber ved sykehuset i Fredrikstad og Sarpsborg, og som bor i Sverige. I tillegg er det mange pensjonister som flytter over grensen. Det er billigere og bo og leve i Sverige, sier hun.

Persson mener det finnes forskjeller på det å jobbe som sykepleier i Sverige og Norge.

– Sykepleierne forventes å arbeide selvstendig. I Sverige er det ikke uvanlig at sykepleiere har hovedansvar for mottak i klinikker for pasienter med hjertesvikt og hypertensjon, inkontinens og astma. Ved disse mottakene får pasientene hyppige kontroller og oppfølging. Slike mottak er alltid knyttet til en vårdcentral og en lege, forteller Persson.

Selvstendig ansvar

I Sverige har også sykepleiere i kommunehelsetjenesten et selvstendig delegeringsansvar når det gjelder utdeling av medisner.

– Sykepleierne delegerer myndigheten videre til hjelpepleiere. Sykepleierne har ansvar for å gi hjelpepleierne som skal dele ut medisner riktig opplæring. Medisinene de deler ut er lagt i dosetter eller er multidoser, sier Persson.

Oppdatering, undervisning og fornyelse av delegeringsmyndighet gis av sykepleiere til hjelpepleiere en gang i året.

– Men det er viktig å få med at det er sykepleierne som har totalansvaret for legemidler som skal gis til pasient. Hjelpepleierne er kun ansvarlige for selve utdelingen, sier hun.

Heldig grensefylke

Østfold har mange års erfaring med svenske sykepleiere som kommer over grensa for å jobbe.

– Skal det bli gode helsetjenester, er kompetanse og kontinuitet viktig. Vi har god erfaring med mange dyktige svenske sykepleiere som jobber fast i Norge og bor i Sverige, sier NSFs fylkesleder i Østfold, Karen Brasetvik.

Det hun er mest bekymret over, er ledige sykepleiervakter som erstattes med lavere kompetanse eller ufaglærte.

– Østfold er heldig som er et grensefylke, og som kan benytte seg av svenske sykepleiere. For svenske sykepleiere er det også lønnsomt å jobbe i Norge. Det viser at lønn som virkemiddel, har effekt. Når det gjelder brudd på Arbeidsmiljøloven, er det mange sykepleiere, både norske og utenlandske, som har jobbet mer enn det loven tillater, sier Brasetvik.

Fylkeslederen ønsker dyktige sykepleiere som behersker språket, velkomne til å jobbe i den norske helsetjenesten.

– Når de inngår i den faste staben og jobber store nok stillinger til at det blir kontinuitet i sykepleien, er det veldig bra. Samtidig er det viktig at Norge er selvforsynt med sykepleiere og ikke tapper andre land for etterspurt kompetanse, understreker Brasetvik.

Fakta: Grensekommuner

Følgende kommuner i Norge har grense mot Sverige:

• Østfold fylke: Halden, Hvaler, Aremark, Marker og Rømskog
• Akershus fylke: Aurskog-Høland
• Hedmark fylke: Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Engerdal
• Sør-Trøndelag fylke: Røros og Tydal
• Nord-Trøndelag fylke: Meråker, Verdal, Snåsa, Lierne og Røyrvik
• Nordland fylke: Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Ballangen og Narvik
• Troms fylke: Bardu, Målselv og Storfjord.

Følgende norske kommuner grenser til Finland: Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby og Sør-Varanger

• Sykepleiere som bor i en grensekommune i Sverige (grensegjengere) beskattes etter egne regler.
• En grensegjenger er en person som bor i en kommune ved grensen i en stat, og arbeider ved grensen i den andre, og som derfor må passere grensen regelSmessig for å arbeide. Beskatning av grensegjengere er regulert i nordisk skatteavtale Mer informasjon hos skatteetaten.