Ap tar selvkritikk

- På en ungdomsskole i Agder har 370 elever tilgang på helsesøster 15 sekunder i måneden. I Drammen deler 3000 elever i videregående skole på én helsesøster.

Det var generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse som presenterte disse fakta til politikerne som stilte til folkehelsedebatt i Arendal.

Fikk det ikke til

- Hvis jeg skal ta selvkritikk på vegne av mitt parti, var det her vi ikke fikk ting til. Vi prøvde oss med en pott på 180 millioner kroner som skulle gå til å styrke skolehelsetjenesten. Det var en start. Men vi så at det rett og slett ikke fungerte, for pengene kom ikke frem til de ungdommene som trenger noen å snakke med, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Michaelsen.

Lover øremerking

Michelsen sier videre at Arbeiderpartiet er innstilt på å fremme forslag om en opptrappingsplan med øremerkede midler fra Stortinget.

- Jeg tror det kan bli et stort tverrpolitisk kompromiss om et løft for skolehelsetjenesten. Regjeringen er opptatt av det, vi er opptatt av det, og de minste partiene har vært opptatt av det lenge. Jeg mener det er den veien det nå må gå, sier han.

- Har du snakket med regjeringspartiene om øremerking og opptrappingsplan?

-  Nei, så langt har vi ikke kommet. Men "alle" sier jo de er opptatt av dette. Det bør kunne danne grunnlag for et felles løft i Stortinget, sier Michaelsen.

- Garanterer du med dine utsagn at det nå blir en opptrapping med øremerkede midler?

- Dette er opp til Høyre og Frp. Arbeiderpartiet kommer til å fremme forslaget i Stortinget, lover han.

Langsiktig plan

-  Hvilke konkrete mål bør settes i opptrappingsplanen og over hvilket tidsperspektiv?

- Jeg ser for meg en flerårig opptrappingsplan med øremerkede midler som skal gå til å styrke hele spekteret i skolehelsetjenesten, sier Michaelsen.

Han vil ikke tallfestet årsverk, men utfordrer regjeringen til å fastsette en kvalitetsbasert minimumsnorm for skolehelsetjenesten.

- Helsesøstre vil åpenbart være nøkkelsatsningen, men jeg mener også at andre yrkesgrupper kan spille en rolle i  styrking av det forebyggende helsearbeidet blant barn og ungdom i skolen, sier han.

- Bør det det lovfestes en minstenorm på antall helsesøstre i skolehelsetjenesten?

- Vi i Arbeiderpartiet mener det bør fastsettes en kvalitetsbasert minstenorm i skolehelsetjenesten, sier Michaelsen.

Nei til øremerking

- Vil regjeringen lage en opptrappingsplan for å styrke skolehelsetjenesten med øremerkede midler?

- Vi setter nå i gang arbeidet med å lage en ungdomshelsestrategi som har fått bred støtte i Stortinget. Når det gjelder bevilginger, har vi varslet 200 millioner til helsestasjon- og skolehelsetjeneste og 200 millioner til psykisk helse og rus blant unge for 2015, sier helseminister Bent Høie.

I folkehelsedebatten i Arendal sa Aps helsepolitiske talsmann, Torgeir Michaelsen, at han ønsket en egen opptrappingsplan for skolehelsetjenesten med øremerkede midler. Michaelsen gav inntrykk av at dette er noe Ap vil gå for, og at det er mulig å få til et tverrpolitisk kompromiss.

- Vil regjeringen øremerke midlene?

- Nei, vi ønsker at kommunene selv bestemmer hvilke yrkesgrupper de vil ansette for å bedre skolehelsetjenesten, sier Bent Høie.

Ikke troverdig

Han legger til at han har merket seg Michaelsens uttalelser.

- Ap og Michaelsen er for øremerking før saken behandles i Stortinget og nå etterpå, men stemte imot øremerking når saken ble behandlet. Det er ikke troverdig, sier Høie.

Sykepleien gjorde en undersøkelse i vinter. Den viste at bare halvparten av pengene gikk til å ansette flere helsesøstre.

- Målet var å styrke innsatsen og noen kommuner kan ha prioritert å ansette andre yrkesgrupper. I tillegg har vi tall som viser at antall helsesøsterårsverk økte med 30 stillinger fra 2012 til 2013. Tallene Sykepleien hentet inn viser at kommunene fra 2013 til 2014 økte antall helsesøsterårsverk med 130 stillinger. Da kan man ikke si at de 180 millionene ikke har gitt resultater, sier Høie.

- Det blir dyre helsesøsterårsverk?

- Det er en påstand som vi ikke vet svaret på før Kostra-tallene foreligger, sier Høie.

1000 nye helsesøstre

Venstres representant i panelet,  Sveinung Rotevatn, sa at Norge trenger et helsesøsterløft på 1000 nye helsesøstre.

- Det koster, men det er en riktig pengebruk, sa Rotevatn.

Sunn fornuft

- Mitt slagord er "sunn fornuft kjenner ingen partigrenser", sier leder av Landsgruppen av helseøstre, Kristin Sofie Waldum.

Hun sier til Sykepleien at mange har jobbet godt over flere år for å synliggjøre og beskrive et mangelfullt helsetilbud til barn og unge og deres familier.

- Ikke minst har ungdom selv kjempet for sin rett til et godt utbygget, lett tilgjengelig helsetilbud. Nå virker det som det er solid tverrpolitisk enighet om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør styrkes til beste for barn og unge i landet vårt, sier hun.

Må øremerke

- Vi har berømmet politikerne for å bevilge penger til helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene, men har hele tiden advart mot sannsynligheten for at midler som ikke er øremerket eller knyttet til en bemanningsnorm, forsvinner i det store sluket, sier Waldum og legger til:

- Nå vet vi at det skjer med halvparten av de bevilgede pengene. Politikerne har sett at det ikke fungerte. Det er de forpliktet til å gjøre noe med. Vi kommer til å holde trykket oppe, slik at de ikke glemmer det de har lovet, sier Waldum.

SE: Hele folkehelsedebatten fra Arendal.