 I årevis har Høie vært utnevnt til kronprins-helseminister. Bare Høyre kom til makten, var banen klar. ingen motkandidater. Det ville vært leit å tape i oppløpet. – Hvordan har du taklet å ha hevd på denne rollen? – Selv om andre utenfor har sagt det, har det aldri vært en selvfølge for meg. Å lage regjering er en komplisert kabal som skal gå opp. Det er flere flinke folk som mange ventet skulle bli statsråd, men som ikke ble det. De har likevel fått spennende oppgaver. Etter 13 år på Stortinget vet jeg at en plass der verken er kjedelig eller en degradering. – Hva kjente du da du ble spurt? – Det var ingen sånn høytidelig telefon som folk forventer. Erna, Jan Tore (Sanner) og jeg jobbet tett i sonderingene. På et punkt gikk det opp for meg at sånn ville det bli. – Hva følte du da? – Jeg var jo forberedt på at det kunne skje, men det er overveldende når det faktisk skjer. Du kan ikke forestille deg de store forandringene på forhånd. – Hva er forandret? – Intensiteten i arbeidet. All oppmerksomheten. Som ukependler fra Stavanger til Stortinget har han hatt det travelt før også. – Men nå er det ikke pusterom, sier han i ustresset positur på stolen ved enden av møtebordet. Utenfor henger portretter av alle eks-helseministre. Men Jonas Gahr Støres er ennå ikke på veggen. Her på kontoret er forgjengerens innredning intakt. Det eneste nye er to beskjedne bilder fra Stavanger. Den blåblå regjeringen vil avbyråkratisere styre og stell. Høie har fått med seg hele fire statssekretærer. Det var ikke gitt at to av dem skulle være sykepleiere. At de var Høyre-damer var heller ikke allment kjent. Sykepleierforbundets forrige leder, Lisbeth Normann, og kommunikasjonssjefen fra sykehuset i Østfold, Anne Grethe Erlandsen har nå sin arbeidsplass her i Teatergata. – Hvordan ble statssekretærene plukket ut? – De er håndplukket! Haha. Jeg diskuterte helheten med Erna, men hadde stor frihet til å foreslå. Den ene fra Frp fant han ikke selv, men han er glad for henne og. – Hvor viktig er det å ha sykepleiere rundt seg? – Jeg ville ha statssekretærer med erfaring fra helsevesenet. – Taktisk lurt å ha dem innenfor? – Begge var medlem i Høyre på forhånd. Begge har erfaring både som arbeidstaker og arbeidsgiver. Og så har jeg en lege med meg. Det er psykiater Astrid Nøklebye Heiberg, 77 år. Har du lestavisen i dag? – Ikke alle. Noe jeg burde ha sett? «Vil ha slutt på ansattes turnus-veto» lyser det på Aftenpostens forside. Det er Spekter som er sitert. – Det er arbeidsministerens felt. – Sykepleierne skal vel ha det bra på jobb, så de orker å være der? – Arbeidsmiljøloven og avtalene må følges. Er det uenighet her, er det en sak mellom partene i arbeidslivet. – Må ikke yrket gjøres attraktivt for å sikre rekruttering til helsevesenet du styrer? – Det er viktig. Et tema i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen er behovet for kompetanse i framtiden. – Det tar sin tid å lage plan? – Ja. Vi mangler intensivsykepleiere. Ansvaret for å utdanne dem er spredt, og alle utdanner færre enn de trenger selv. Derfor skal planen sikre at de tar ansvar for å utdanne nok. – Når er planen klar? – Først må vi lage en skisse … – … noen år altså. – … ja da. Men det er ikke noe argument for ikke å gjøre det. Noe av det første Høie gjorde klart, var at sykehusregionene Høyre er mot, vil bestå til etter nevnte plan er vedtatt. Ting tar tid. Ahus strever med sitt. – Er det noe du går inn i? – Jeg ba om en orientering da det ble lederskifte der. Jeg ba om tiltak for å ta hånd om influensaepidemien som er ventet før jul. – Syns du sykepleierne bør jobbe mer helg? Høie lar seg ikke lokke. Intet svar. Regjeringen vil ha mer av private helsetjenester – Hva er det største problemet med privatisering? – Ingen partier i Norge går inn for å drive bare privat, parerer han. – Men tenker du på bruk av private innenfor det offentlige systemet, så gjelder de eksisterende prioriteringene. – Du ser ingen problemer med økt bruk av private? – Ikke hvis det blir gjort på rette måten. Det er bøttevis av argumenter mot å innføre den amerikanske modellen. Men det er ikke det vi har tenkt å gjøre. Fritt behandlingsvalg er bra for pasientene og kapasiteten blir bedre utnyttet. – Hva når lysten til å operere flere enn nødvendig tar overhånd fordi det er penger å tjene? – Interessant debatt. Men det er innenfor det offentlige at ulikhetene er størst. Praksis varierer for når det er greit å operere en skulder eller ei. Det er personavhengig, tror han, og ulik praksis har foregått lenge: – Dette er en kjempeutfordring. Vi må jobbe for mindre forskjeller, uavhengig av om det er privat eller offentlig. Blå Høie etter røde Støre – men vil egentlig Helse-Norge forandre seg? Høie mener at også mannen i gata etter hvert vil merke fargeskiftet i politikken. Skrittvis. – I Norge blir det ingen revolusjon når vi skifter regjering. Men vi skal prioritere rus og psykisk helse. – Det har alle helseministre sagt. – Ja, men vi må tilbake til Ansgar Gabrielsen for å finne en som faktisk gjorde noe. Jeg tar opp arven etter ham. Gabrielsen var selvfølgelig Høyre-mann og Høie gir ham æren for rusreformen, da rusavhengige ble flyttet fra sosial- til helselovgivningen, med medfølgende rettigheter. Selv var Høie saksordfører i dette arbeidet. – Det er snart ti år siden. Før var det umulig å finne ut hvor mange som ventet på behandling. – Hvorfor er rusfeltet blitt hjertesaken din? – Fordi ruspasientene alltid har blitt diskriminert. I tenårene satt Bent bøyd over symaskinen og produserte tøyposer som han fylte med hjemmetørket krydder. Det var mor som i VG nylig avslørte sønnens hang til alternativ behandling og helsekost. Hun ville aldri spådd en politikerkarriere for poden. Nå garanterer han at ingen vil få urteposer til jul. Den tiden er forbi. – Helt sikkert, ler han uten å forfølge emnet. VG fortalte også om storesøsteren som ble utsatt for en livstruende motorsykkelulykke da han selv var 11 år. – Hvordan har ulykken preget deg? – Den viste den enorme betydningen et godt helsevesen har i dramatiske situasjoner. Men enda viktigere: – Å vokse opp med en søster i rullestol har lært meg verdien av et universelt samfunn, uten fysiske – og mentale – sperrer. Når man møter folk som er annerledes, ser man gjerne mer forskjellene enn likhetene. Som ung på fylkestinget på 1990-tallet ville Høie inn i det populære skolestyret. – Men fylkesordføreren Arne Rettedal sa nei, du lærer mest i helsekomiteen. Etter to perioder der var det gjort. Det ble helse for Høie, og det var da han ble kjent med rusbrukere og deres pårørende. At han nå er for alkohol på sykehjemmet er en naturlig sak. Stavanger var først ut med å åpne sykehjemmet for rusbrukere, Oslo kom etter. – Vi kan ikke moralisere overfor dem som har ruset seg hele sitt liv. Det må være lov å ruse seg på sykehjem. Gode ting kan da skje. Mange ruser seg mindre når de får orden i økonomien og et verdig helsetilbud. – I Oslo var det en som ble rusfri og flyttet hjem. Dessuten blir pårørende enormt lettet når deres kjære kommer på sykehjem. Barna kan ta med barnebarna på besøk, og de kan fortelle på skolen at de har besøkt bestefar, som andre barn. Noen etasjer under har landbruksministeren sitt å stri med. Mange mener listen over hennes tidligere kunder i First House bør ut. – Hva synes du? – Vi har samme praksis som forrige regjering. Å være inhabil er ingen forbrytelse. – Du har din egen habilitetssak? – Der er jeg veldig avslappa. Hans ektemann Dag Terje Solvang har lobbet for kampanjen «Innen 48 timer», som vil ha diagnosegaranti for kreftpasienter. Nå vil regjeringen det samme. – Mye rart kan dukke opp? – Norge er et lite land. Det er lett å være inhabil når man har familie og venner som er engasjerte. – Har du svart Lysbakken, forresten? – Jeg har ikke fått brevet ennå. Men han skal få svar. – Du innrømmer neppe at du har slukt en kamel. – I politikken er elefanten et dyr som gjennom et kompromiss blir til en kamel, sier han fornøyd. – Var det mange elefanter i sonderingene? – Syns det gikk greit. Hva vil du sitil sykepleierne? – At deres kompetanse er avgjørende i kommunene. Og jeg håper på et godt samarbeid med NSF. – NSF er uenig med deg om reservasjonsretten? – Uenighet er ingen ulempe. Det kan være en fordel når man skal forbedre. – Noen skjeletter igjen her etter Støre? Kanskje innerst i en skuff? – Nei, men i budsjetter hvis vi regner fram i tid. Men jeg vil heller kalle det finter. Foran kameraet avslører han at hans slanke skikkelse skyldes genene, ikke birken. Men i helgen gikk han tur, da han var på hytten utenfor Stavanger. Det ene av bildene som er igjen etter Støre liker han godt. Hav og himmel minner ham om Jæren. Klokken er ni. Utenfor døren venter gjengen. Inkludert to Høyre-sykepleiere. | 
Kommentarer