En av fem pasienter drikker for mye

Jan Tore Daltveit jobber som fagutviklingssykepleier ved Haukland universitetssykehus i Bergen. Siden i fjor høst har han vært med på å lage et rammeverk for hvordan helsepersonell kan jobbe for å kartlegge og hjelpe pasienter som har et risikofylt forbruk til alkohol. 

– Det er over 60 ulike sykdommer som er direkte koblet til alkoholbruk. Blant annet øker faren for høyt blodtrykk, brystkreft og ulike infeksjonssykdommer. Derfor ønsker vi å fange opp de som har et forbruk over det normale slik at de kan få veiledning og hjelp, forteller han.

Risikofylt forbruk 
Helse-bergen.no skriver at 20 prosent av alle som legges inn på somatiske sykehus har et risikofylt alkoholforbruk.
Leder for rusmedisinsk team i Helse Bergen, Svein Skjøtskift, sier at sykehusene i svært liten grad klarer å fange opp pasienter som er i risikosonen. 

– Undersøkelser viser at pasienter svært sjelden blir spurt om alkoholbruk og får derfor ikke informasjon eller råd. Helsepersonell skygger i mange tilfeller unna, noen på grunn av manglende kunnskap om sammenhengen mellom sykdom og rusmiddelbruk, andre kvier seg for å spørre på grunn av redsel for at pasientene skal føle seg krenket, sier han.

Livsstil
Daltveit mener de største barrierene ligger hos helsepersonellet. For å gi de ansatte mer kunnskap om temaet planlegger rusmedisinsk team nå et e-læringsprogram. Dette vil blant annet fungere som en veileder for hvordan man skal ta dette temaet opp med pasientene. 

– Pasientene er stort sett positive til å bli spurt om alkoholvaner. Mange er ikke klar over at alkoholforbruket kan være en viktig årsak til deres plager, forteller han. 

– En måte å nærme seg pasientene på er å koble alkoholbruk med andre livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk aktivitet og røyking. På den måten blir det lettere både for de ansatte å spørre, og lettere for pasientene å se sammenhengen. 

Målet er å fange opp pasienter i risikosonen allerede på akuttmottakene eller poliklinikkene. Ved hjelp av et spørreskjema som er utviklet av World Health Organization (WHO) skal man kartlegge hvor mye, og hvor ofte, pasientene drikker. Deretter skal helsepersonell gi tilbakemeldinger og råd om sammenhengen mellom alkohol og pasientens helsetilstand. 

– Etter hvert ønsker vi å etablere en poliklinikk med livsstilsrådgivere. Her vil det være rådgivere som skal veilede pasienter som har behov for å endre sine drikkevaner. Rådgiverne skal også kunne bistå med videre henvisning til rusbehandling, eller kortvarig oppfølging etter utskrivelse, forklarer Daltveit.

Inspirasjon
Teamet som jobber med å utvikle prosjektet har dratt lærdom fra utlandet.
– En viktig inspirasjonskilde har vært Bispebjerg Hospital i København. De har hatt gode erfaringer med liknende prosjekter, sier Daltveit. 

Nå ønsker teamet å arbeide innenfor rammene av nettverket til Norske Helsefremmende Sykehus (NHFS), slik at det forhåpentligvis kan bli et nasjonalt prosjekt på sikt.

–Godt forslag
Informasjonsmedarbeider i rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Eric Johanssen, mener arbeidet om å kartlegge pasientenes alkoholforbruk er viktig. 

– Dette er et tiltak vi i RIO har jobbet for i mange år. Når man allerede er innlagt på et sykehus, er man mer motivert for å ta imot veiledning, mener han. 

Johannsen mener sykehusene er en viktig arena i arena i rusforebyggende arbeid, særlig fordi man på denne måten kan fange opp folk som før det har gått for langt. 

– Men det er også viktig at de pasientene som allerede har utviklet et misbruk får hjelp, understreker han.

:Alkoholbruk
En alkoholenhet tilsvarer en liten flaske pils, et glass vin eller en drink. Forbruk over 21 enheter for menn, og 14 for kvinner, i uken regnes som høyrisiko. Prosjektet i Helse Bergen ønsker å fange opp pasienter med et risikofylt forbruk, som tilsvarer 14 enheter for menn, og 10 for kvinner, i uken. 

Hensikt
• Øke helsepersonellets kunnskap om sammenhengen mellom sykdommer og alkoholinntak.
• Fange opp pasienter som er i en risikosituasjon allerede ved ankomst ved hjelp av spørreskjemaet AUDIT-C. Dette er en kortversjon av AUDIT utviklet av WHO.
• Tilby hjelp og veiledning til pasienter ved de ulike avdelingene.
• Etablere en egen livsstilspoliklinikk hvor pasienter kan få rådgivning av eksperter.