Nesten-seier om utdanning

EU-landene har nå blitt enige om teksten i det moderniserte direktivet om profesjonsutdanninger, det såkalte direktiv 2005/36. Her blir blant annet minstekravene for å komme inn på sykepleierstudiet fastlagt.

Sykepleiernes organisasjoner i Europa sier seg fornøyd med resultatet av intens lobbyvirksomhet de siste månedene. Spørsmålet om hvor mange års grunnutdanning en sykepleierstudent må ha, 10 eller 12 år, har det vært harde diskusjoner om. Det er Tyskland, Nederland, Malta, Ungarn og Luxemburg som har ønsket å beholde 10 år som minstekrav.

Den løsningen landene har blitt enige om innebærer at en sykepleierstudent må ha grunnskole pluss videregående skole før de kan starte på sykepleien, men et løp med 10 års grunnutdanning blir også mulig.

Nå gjenstår bare behandlingen i Rådet før direktivet blir satt ut i live.

Må oppfylle kvalitetskrav 

Presidenten Unni Hembre i den europeiske sykepleiersammenslutningen EFN, er glad for at det nå er enighet.

– Det er bra at politikerne i Europa har kommet frem til et felles resultat, en allmenn oppfatning om hva en sykepleierutdanning skal inneholde. Dette direktivet sikrer at Europa fortsatt vil ha tilgang på kvalifiserte sykepleiere, sier Hembre til sykepleien.no

Vedtaket som ble gjort i går gir landene som nå har 10 år som minstekrav muligheten til å fortsette med dette. Landene må imidlertid bevise at studentene oppfyller kravene til selvstendig yrkesutøvelse og kompetansekravene som er innbakt i direktivet.

EFN har fått gjennomslag for høye krav til kompetanse og selvstendig yrkesutøvelse. Tanken er at en student uten videregående skole ikke vil kunne oppfylle dem. Det blir utdanningsstedenes ansvar å sørge for at deres kandidater oppfyller de strenge kravene. Har studentene bare 10 års grunnutdanning, vil det bli vanskelig, forklarer Unni Hembre.

– Vår utdanning er bra nok

Særlig de nordiske landene har ønsket at minstekravet skal være 12 år, altså at studentene skal ha gjennomført grunnskole og videregående skole. Det er slik de nordiske utdanningene er lagt opp. Mange andre land har etter hvert sluttet opp om dette, deriblant England, som har lagt om sitt utdanningssystem. De ferske EU-landene i Øst-Europa har også lagt om sine utdanninger for å tilpasse kravene fra EU i forkant av EU-medlemskap.

Før jul så det ut til at kravet om 12 års grunnutdanning ikke skulle ble vedtatt. Særlig Tyskland argumenterte med at deres egen sykepleieropplæring er like god som andres bachelorprogrammer. En stor del av tyske sykepleiere har fagskole i sykepleie basert på 10 års grunnskole.

Et annet motargument har vært at sykepleieryrket ikke bør akademiseres.

Fri flyt

Hensikten med direktivet er å harmonisere utdanningene i Europa, slik at sykepleiere kan jobbe i alle landene. Sykepleierorganisasjonene har vært redd for at det i fremtiden skal eksistere to nivåer av sykepleiere, det ene med fagutdanning og det andre med bachelor.

Direktivet fastslår også at sykepleierutdanningen skal inneholde minimum 4600 timer undervisning over tre år og at minst 50 prosent av dette skal være praksis og 30 prosent teori.

Nå går direktivforslaget videre til godkjenning i Rådet i EU, og etter det må hvert land gå gjennom sin utdanning for å se om den tilfredsstiller kravene i direktivet.

I et intervju med Sykepleien i oktober, etter en høring i EU-parlamentet, forklarte Unni Hembre hvorfor det er viktig å sikre høye krav til sykepleierutdanningen i årene som kommer.

Se Unni Hembre forklare hva EU-direktiv 2005/36 betyr her: