ABC i fugleinfluensa

Det finnes mange typer fugleinfluensa. Men det er bare subtype H5 og H7 som har mutert og blitt høypatogene. Da er de mer hissige og kan smitte flere organer enn bare luftveiene og tarmen. Før de muterer, er de lavpatogene. Det er kun H5 og H7 som har betegnelsen lav- og høypatogen. Det er de høypatogene virusstammene av H5 og H7 som har smittet mennesker.

• Smitte med høypatogene virus til fjærfebesetninger kan skje på to måter: Enten ved mutasjoner i lavpatogene stammer som har fått sirkulere i fjær feflokker, eller ved direkte smitte fra villfugl. Avføring fra villfugl kan smitte fjærfebesetninger som går ute eller drikker fra forurenset vann.
  
• Fugleinfluensa kan utvikle seg til å smitte mennesker på andre måter enn ved mutasjon: H1N1 som også var et fugleinfluensavirus som førte til spanskesyken i 1918/1919, plukket gradvis opp andre egenskaper som gjorde at det kunne smitte mennesker. H2N2 og H3N2 før te til pandemier i 1957 og 1968 fordi det opprinnelige fugleinfluensaviruset blandet seg medinfluensavirus hos mennesker.