Nye veier til likelønn

Temperaturen var ikke den samme som under streiken i vår, da Unios forhandlere var samlet til tariffevaluering denne uka. Enigheten var nærmest unison på at streiken var rett og nødvendig. Det til tross for at streiken ikke gav økonomisk uttelling, i staten ble man tvert om straffet for å ha streiket da lønnstilleggene først ble gitt fra det tidspunkt streiken ble avbrutt.

– Da staten midt under meklingen nedjusterte lønnsanslaget, og innskrenket handlingsrommet for de videre forhandlingene var streik uunngåelig, innledet Unio-leder Anders Folkestad.

Unio-lederen var helt klar på at streiken ble framprovosert av statens representanter i forhandlingene. Også innad i regjeringen var skepsisen stor i forhold til håndteringen av forhandlingene. Så stor at statsminister Jens Stoltenberg seinere innkalt alle partene i tariffoppgjøret til det som ble beskrevet som ”oppvaskmøte”.

Sette ned utvalg

På møtet som ble avholdt 11. september var hovedtema hvordan frontfagsmodellen fungerer.

– Møtet bekreftet at det er det utvidede frontfaget, hvor også industrifunksjonærenes lønn tas med i regnestykket, som gjelder. Det var forståelse for Unios syn at man ikke kan ha et statisk frontfag, som kun tar utgangspunkt i industriarbeiderlønnen, når samfunnet er i stadig forandring, fortalte Folkestad.

Møtet på statsministerens kontor konkluderte med at regjeringen vil sette ned et utvalg som skal se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer, og hvordan et utvidet frontfag skal praktiseres. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo vil lede utvalget. Det endelige mandat og sammensetning av utvalget er ennå ikke avklart, men det vil sannsynligvis skje i løpet av neste måned.

Den tradisjonelle frontfagsmodellen er blitt brukt til å bremse lønnsveksten, særlig for utdanningsgruppene. Men hva er alternativet?

– Unio vil fortsatt stå på for et utvidet frontfag. Alternativer i form av effektivitetsmål eller individuell avlønning er ikke aktuelt, sier Folkestad.

Selvransakelse

Forhandlingslederne var alle helt klare på at streiken burde og kunne vært unngått hvis statens forhandlere ikke hadde vært fastlåst i regjeringens nedjustering av lønnsanslaget midt under meklingen.

– Hva var statens strategi denne gange? Helt uforståelig, mener Unios forhandlingsleder i Staten, Arne Johannessen, men ser i ettertid at Unio kanskje brøt meklingen for tidlig.

Også Unios forhandlingsleder i Oslo kommune, Terje Vilno, gav uttrykk for usikkerhet om ikke man i Oslo skulle ha fortsatt forhandlingen en stund til.

Likelønn som virkemiddel i forhandlingene var et annet tema som opptok forhandlingslederne.

– Ingen tvil om at budskapet fortsatt vil være likelønn. Men hvorfor har vi heller ikke denne gangen fått gjennomslag? Er det fordi vi bruker feil argumentasjon? Dette er spørsmål vi må finne svar på før neste hovedtariffoppgjør, mener Unios forhandlingsleder i Spekter-området, Eli Gunhild By.

Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand i KS-området var også klar på at likelønn var målet, men opplever at organisasjonene i Unio ikke alltid er enige om hva likelønn er og hvordan den skal beregnes når det er snakk om de enkelte utdanningsgruppene.