Et ganske priviligert hjem

Fra sin leilighet i sentrum av San Francisco, like ved rådhuset, er Edwin Cabigao bare tre metrostopp og en liten rusletur unna Jewish Home. Sykehjemmet ligger i et lavere middelklassestrøk med mange kinesiske innslag.

Klokka nærmer seg ni. Den spedbygde sykepleieren med grå bukse, hvit skjorte, slips og en liten ring i øret, skrår over parkeringsplassen mot hovedbygningen. Der markerer fire staselige søyler og et amerikansk flagg at man trår over terskelen til en institusjon med romslig selvtillit.

Cabigao går raskt gjennom lobbyen hvor en banner med «We love our nurses» er hengt opp i anledning den nasjonale sykepleieruken.

Han hilser blidt på sekretæren sin – filippinsk, akkurat som han selv og cirka 90 prosent av sykepleierstaben – og forsvinner inn på sitt vindusløse kontor i første etasje.

En ny, lang dags ferd mot kveld på kontoret har så vidt begynt. Først skal han pløye seg gjennom alle nattrapportene fra de elleve enhetene han leder.

Jewish Home i Silver Avenue har plass til 450 beboere. De fleste er av jødisk herkomst, men det er ikke et krav. Ventetiden for å få plass på langtidsenhetene er oppe i to og et halvt år. Ikke så rart: Mursteinsbygningene som utgjør hjemmet, ser innbydende ut. Selv om rommene er beskjedne, er det lyse ganger overalt. Et kreativt verksted her, en synagoge med innleid rabbi der, en grønn hage med en liten dam, et bibliotek og en avdeling der man kan klappe kaniner eller se på fugler. Jewish Home ligner mer på et av Petter Stordalens spa-hoteller enn på Gran sykehjem i Oppland.

700 ansatte, hvorav 189 sykepleiere, står på pinne for å realisere de fete ambisjonene som i Jewish Homes flotte brosjyrer, med bilder av blomster og vitale eldre.

– Vi ønsker å være best, innrømmer Cabigao, mens han skanner mailene sine i rasende fart.

35-åringen, med en lønn som avdelingsledere i Norge bare kan drømme om, holder trykket oppe i løpet av den lange dagen. Nå følger han oss til husets nyeste tilvekst: The Barbara and Michael Rosenberg Family Center, et medisinsk senter i glass og betong der beboerne har tilgang til en rekke medisinske tjenester, blant dem tannlege, gynekolog, røntgenlege og ernæringsfysiolog.

Mange spesialister fra det jødiske samfunnet stiller opp frivillig og gratis, ifølge lederen. Bygningen av det medisinske senteret er resultat av et vennligsinnet finansielt innfall fra et jødisk ektepar med penger til overs.

Hjemmet blir for en stor del drevet med offentlige midler, via Medicare-systemet, som omfatter alle pasienter over 65 år. Men de siste 13 prosent av totalbudsjettet kommer fra jødiske velgjørere som ønsker at de eldre skal bli tatt vare på.

– Det er klart at vi oppmuntrer det jødiske samfunnet til å engasjere seg i eldreomsorgen, det er vel ikke noe galt med det? spør Cabigao omtenksomt.

Han legger ikke skjul på at pengeinnsamling er en del av jobben som sjefsykepleier. Akkurat som å sette opp turnus og ansette nye sykepleiere.

Han har ikke noe imot å «selge» sykehjemmet overfor personer som kan tenke seg å gå inn med midler. Det viser bare sosialt engasjement. Som takk får de velbeslåtte velgjørerne en stein med navnet sitt sirlig murt inn på korridoren, avdelingen eller rommet som pengene har vært med på å finansiere. Slike steiner er det mange av på Jewish Home.

– Hvorfor skulle jeg ikke markedsføre huset vårt? Vi er stolt av det vi får til og har ikke noe imot å fortelle andre om det, sier Cabigao ubesværet.

Pengeinnsamlinger kan ta forskjellige former og inkluderer blant annet en årlig golfturnering. Donasjonene bidrar til en høy standard på tjenestene på Jewish Home. Høyere enn på tilsvarende foretak andre steder. Sykepleierdekningen på Jewish Home ble rangert med fem stjerner da det statlige tilsynsorganet sist kom på besøk. Det hadde ikke vært mulig uten det lille ekstra i finansiell drahjelp.

Amerikanske sykehjem blir strengt kontrollert. Årlig dukker statlige inspektører fra Californias helsedepartement opp i Silver Avenue. De har sjekklister lange som bibelen, som omfatter alt fra beboernes psykisk helsetilstand til brannapparater. Resultatene fra tilsynet legges så umiddelbart ut på en offentlig nettside.

De dårligste sykehjem får én stakkarslig stjerne, de beste får fem. Tre stjerner betyr «gjennomsnittlig».

Sjefsykepleier Cabigao vrir seg ubehagelig i stolen med tanke på kommisjonens siste ranking. Han mener inspektørene er for mye ute etter «å ta» sykehjemmet for sine svake sider, mens de nonchalant ser bort fra alt det positive de jobber med. Selv om Jewish Home skårer toppkarakter på bemanning, fikk de magre to stjerner på en indikator som viser beboernes helsetilstand, psykiske problemer og generell tilfredshet.

– Det kjennes så urettferdig. Våre beboere blir stadig eldre. De blir her til de dør. Gjennomsnittsalderen på langtidsenhetene er nå 87 år. De statlige inspektørene ser etter om det er flere som ikke kan spise lenger uten hjelp, om det er en økning i antallet liggesår eller om det er økt bruk av tvang. Men det er klart at vi ikke kan holde beboerne helt friske fram til de dør. Det er umulig. Det betyr jo ikke at pleien er dårligere. Derfor blir det feil å laste oss for at deres helsetilstand etter hvert forverrer seg, klager Edwin Cabigao indignert.

Han er likevel ikke mot at sykehjemmets score blir offentliggjort, fordi det kan være et bra utgangspunkt for framtidige beboere og deres familier. Men de må ikke svelge all informasjon rått, mener Cabigao.

Han mener at sykehjem er blant de mest regulerte virksomheter i USA. I tillegg til de årlige inspeksjonene møter institusjonene høye krav om å melde fra om avvik. Det være seg feil i tildeling av medisiner, fall eller når beboerne kommer med alvorlige beskyldninger. Da må sykehjemmet umiddelbart ringe det statlige tilsynet. Med mange demente beboere kan dette lett bli en utfordring. Når avvik er rapportert kommer helseinspektørene og undersøker saken.

- Inspektørene er ikke lette å ha med å gjøre, beklager Cabigao.

Edwin Cabigaos foreldre var filippinske innvandrere. Men selv ble han født i USA. At filippinerne i dag utgjør den største kontingenten av utenlandske sykepleiere sysselsatt i USA, har derfor ikke noe med hans personlige historie å gjøre. Han er amerikaner på sin hals.

Elsker hardt arbeid og hårete ambisjoner. Han utdannet seg til sykepleier og har gått gradene i universitetssystemet, med appetitt på ansvar og resultater. Med sine 35 år har han nå arbeidserfaring fra en rekke sykehjem i California, samt en doktorgrad i helseadministrasjon.

Å si at han føler seg hjemme på Jewish Home, ville være for svakt. Han elsker det. At han bekjenner seg til den katolske troen, spiller sånt sett ingen rolle. Mens de fleste beboerne holder Rosh Hashaná, Jom Kippúr og de andre jødiske tradisjonene i hevd, er de fleste av de ansatte katolikker. No problem, mener sjefsykepleieren.

I den romslige hallen utenfor Cabigaos kontor har et hundretall beboere plutselig samlet seg foran en scene der ansatte med store solhatter og gitarer synger viser i anledning nasjonaldagen i Mexico. Visegruppen høster latter og applaus blant rullestolene i salen. Noen av beboerne henger bare så vidt med, med senkede hoder og skjelvende hender.

De er utstyrt med et sikkerhetsarmbånd som utløser alarm når de går ut av bygningen. Inne på sitt kontor har Cabigao gått gjennom alle rapportene. Han ser etter risikomomenter, som han sier. Jewish Home er en stor virksomhet og til syvende og sist er han den som er ansvarlig. Noen har falt, noen har utviklet sår, andre har forsøkt å forlate huset om natta. Det er kanskje klager eller prøver som er ikke blitt tatt. Nå skal han ha møte med sine avdelingsledere for å diskutere status. Det er et utfordrende møte med en tyvetalls deltakere fra alle enhetene. Mye informasjon blir utvekslet på kort tid. Noen av deltakerne står, noen sitter og temperaturen kan til tider bli høy. Hva skal de blant annet gjøre med sønnen til en døende pasient som lager vanskeligheter.

Sønnen er misfornøyd med behandlingen faren får, men bak dette ligger kanskje skyldfølelse og mismot når livet nærmer seg slutten. Sønnens stadige utfall skaper uro og Cabigao skal veilede og hjelpe avdelingslederen å håndtere saken. Avdelingslederen føler at familien «tar rotta på» henne. Til slutt foreslår Cabigao at familien må støttes mest mulig i den vonde prosessen. Forstå familiens situasjon. Og ikke minst: Sørge for at alt som blir gjort, blir dokumentert. For bak ethvert problem skjuler det seg en potensiell klage. Eller det som verre er: Et søksmål.

– Jeg har heldigvis aldri opplevd å bli saksøkt. Men det ligger nok i bakhodet et sted at det kan skje en gang. Dette er en side ved helsevesenet i USA og ved det amerikanske samfunnet som vi må leve med. At man ikke skal godta feilbehandling og kan søke rettferdighet gjennom penger. Hos oss har vi mye fokus på god kundebehandling. Vi gjør alt det vi kan for å være mest mulig proaktive. Men det er litt som å kjøre bil. Det hjelper veldig med gode rutiner. Likevel vet du aldri hva som kan skje.

Etter møtet med enhetslederne går sjefsykepleieren opp til administrasjonslederen for å diskutere budsjettet. Cabigao priser seg lykkelig for å jobbe på et sykehjem som anerkjenner nødvendigheten av å ha mange nok kompetente sykepleiere på plass.

– Jewish Home er ikke et kommersielt selskap eller del av en større kjede, slik mange andre sykehjem er i USA. Der er det stort fokus på kostnadskutt hele tiden. De spekulerer gjerne i korttidsplasser og sparer på bemanning og tilbud til beboerne. Hos oss sørger donasjonene fra det jødiske samfunnet i San Francisco for at vi har råd til å opprettholde en høy standard og at vi ikke behøver å gå på akkord når det gjelder kvaliteten på våre pleietjenester.

Etter at det tidligere var vanskelig å rekruttere sykepleiere fordi de fleste studenter ønsket jobb på sykehus, har utviklingen nå snudd. Sykehusene er blitt mer kresne og sliter også med dårlig økonomi. Flere dyktige sykepleiere tar nå til takke med jobber på sykehjem.

– Det er lettere å rekruttere sykepleiere, ja. Men når jeg ansetter folk er motivasjon det aller viktigste. Jeg vil at ansatte skal brenne for jobben, ikke bare at de skal tjene til livets opphold.

Han vil ikke være med på at det ansettes flest filippinske sykepleiere fordi de er rimeligere eller fordi han selv er filippinsk. Han ansetter de beste sykepleiere – uansett hvor de kommer fra. At mange sykepleiere selv helst skulle ha jobbet på sykehus, ser han som en utfordring.

– USA trenger langt flere sykepleiere på sine sykehjem i fremtiden. Ellers går ikke regnestykket opp. Jeg skulle ønske at det var større interesse for å jobbe på sykehjem. Det er vel slik det er i Norge også? Mange skjønner ikke hvor interessant en jobb på et sykehjem kan være.

Obama-tilhenger Cabigao mener at mediene i USA dessverre må bære mye av ansvaret for det dårlige imaget som sykehjemmet har i befolkningen. Folk flest hører veldig ofte om de dårlige sidene ved eldreomsorgen. Søksmål mot sykehjem blir slått opp stort. Sykepleiere og leger på sykehjem får mye kritikk. Han mener det er urettferdig og at det hindrer god rekruttering.

– Jeg vil at alle sykepleiere hos meg skal være stolte av det de gjør. Men mediene og de statlige helseinspektørene gjør det ikke lett. Det er bare sørgelig.

 

Fakta om:

Jewish Home: 

• Har plass til cirka 400 beboere på langtidsenhetene og 50 på korttidsenhetene.
• 700 ansatte, hvorav 180 sykepleiere
• 90 prosent av de sykepleierne er filippinere.
• De tjener i gjennomsnitt cirka 400 000 kroner i året.
• Huset har både enkeltrom og dobbeltrom. Noen må dele rom.

Får stjerner: Alle amerikanske sykehjem som drives med offentlige midler får et årlig tilsyn fra helsemyndigheter. I teamet som utfører inspeksjonen, inngår også en sykepleier. De kontrollerer sykehjemmene på 180 lovpålagte minimumsstandarder. Tilsynet offentliggjør alle resultater på regjeringens nettside www.Medicare.gov.
Tilsynet rangerer resultatene etter et stjernesystem der det dårligste sykehjemmet får én stjerne og det beste sykehjemmet fem stjerner. Vurderingen har fire hovedelementer:

• Kvalitetsindikatorer for god pleie
• Bemanning
• Beboernes helsetilstand
• Brannsikkerhet
• Totalkarakteren kan ikke være høyere enn den
• laveste skåren på en av underdelene.

Amerikanske sykehjem

Amerikanske sykehjem drives både av kommersielle organisasjoner og av ikke-kommersielle stiftelser.
Det offentlige finansieringssystemet for helsetjenester, Medicare/Medical, finansierer en del av tilbudet til sykehjemspasienter, men beboerne må også bruke av private midler. Det er en rekke store kjeder som driver sykehjemsdrift på ren kommersiell basis