Pasienthjelp på nett

I stedet for å vente til neste time på sykehuset, kan pasienten når som helst sende meldinger til en kreftsykepleier via et sikkertinternettbasertinformasjons ogkommunikasjonsverktøy. I løpet av kort tid får pasienten svar.Verktøyet lar også pasienten kartlegge symptomer, få råd og hjelp, finne kvalitetssikret informasjon om kreft og skrive meldinger til andre pasienter i samme situasjon i et forum.

Gro Hjelmeland Grimsbø,nå ansattved Høgskolen i Oslo og Akershus, har forsket på bruken av en slik løsning kalt WebChoice. Hun disputerte nylig med en avhandling om hjemmeboende kreftpasienters bruk og erfaringer medWebChoice.

Forskjellige opplevelser

Hjelmeland Grimsbø har sett på 569 e-postmeldinger mellom 60 pasienter med brystkreft og prostatakreft og fem kreftsykepleiere i WebChoice. I tillegg har hun intervjuet ti pasienter som brukte tjenesten i ulik grad.

Under intervjuene kom det fram at noen pasienter følte seg rolige, normaliserte, støttet og i et fellesskap ved bruk av WebChoice hjemmefra. Samtidig kunne tilgangen til verktøyet for noen pasienter skape mer usikkerhet, sårbarhet og gjorde at de ble mer opptatt av sykdommen enn det de ønsket.

For de som brukte WebChoice mye, ble det en venn og støttespiller. For de som brukte WebChoice lite, ble internettjenesten et fremmed element i livet deres.

- Helsepersonell som vil bruke teknologiske verktøy i kommunikasjon og interaksjon med pasientene må derfor være oppmerksomme på at verktøyene påvirker pasientene på ulike måter, både positivt og negativt. Slike verktøy passer derfor ikke til alle. Det er det viktig å poengtere, spesielt sett i lys av helsemyndighetenes økte tiltro til innføring av teknologiske verktøy i dagens pasientomsorg, sier Hjelmeland Grimsbø til forskning.no

Stort behov for støtte

Forskningen hennes viser at hjemmeboende pasienter i aktiv behandling for kreft, lever med mange alvorlige spørsmål og bekymringer. 

– I epost kommunikasjonen med sykepleier skrev pasientene mye om det å leve med symptomer og bivirkninger av kreftbehandlingen, noe som viser at dette var viktig for pasientene å få hjelp og støtte til, sier Hjelmeland Grimsbø.

I meldingene til sykepleier kom det også fram at pasientene levde med stor redsel for tilbakefall av kreft og at de var usikre på hva de kunne gjøre av dagliglivets aktiviteter.

– Mange av pasientene ga uttrykk for at de levde i et tomrom mellom og etter kreftbehandlingen der behovet for informasjon ikke alltid ble tilstrekkelig møtt i den ordinære kontakten med helsevesenet, forteller Hjelmeland Grimsbø.

Sykepleierne fanget opp bekymringer

- Sykepleierne i undersøkelsen greide i stor grad å fange opp og svare på pasientenesbekymringer på en empatisk og informativ måtei e-post-kommunikasjonen med pasientene.Dette sier kanskje noe om at sykepleiere har bedre tid til å oppdage bekymringer, svare og tenke seg om via en elektronisk spørsmål og svartjeneste, sier Hjelmeland Grimsbø.

Hun legger til at mye omsorg, følelser og empati flyter fritt også i tekstlige former.

–Uansett er det viktig å si ate-post-kommunikasjon aldri kan erstatte den menneskelige kontakten i helsevesenet. Men det å tilby mulighet for e-post-kommunikasjon med sykepleier som et supplement til vanlig oppfølging, kan være én måte å støtte kreftpasienter på, understreker Hjelmeland Grimsbø.

Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS. Studien er finansiert av Kreftforeningen og Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS.

Referanse: Grimsbø,Gro Hjelmeland: “The final question cannot be answered by anyone anyway... Cancer patients’ use of and experiences with an Interactive Health Communication Application (IHCA) during treatment and rehabilitation for cancer ”.  Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, doktorgradsavhandling, januar 2014.