Stortingsflertall for opptrappingsplan for psykisk helse: – Nå må handling komme

Åtte forslag for å styrke psykisk helse ble vedtatt midt i drivstoffdramaet i Stortinget torsdag. – Nå må regjering, helseforetakene og kommunene følge opp med konkrete tiltak, økonomi og reell styrking, sier faggruppeleder i NSF.
Det var SV som fremmet forslagene som Stortinget vedtok torsdag.
Stortinget ber regjeringen legge frem en oppdatert og forsterket opptrappingsplan for psykisk helse. Den skal blant annet inneholde en konkret plan for økt ressursinnsats og tiltak for å styrke det psykiske helsetilbudet i skolen samt senke terskelen for å oppsøke hjelp.
I tillegg ber de regjeringen styrke døgnbasert behandling for personer med ruslidelser og sammensatte rus- og psykiske lidelser.
Helseministeren er uenig
Jan Christian Vestre mener premisset om at det kuttes i psykisk helsevern, er feil. Hans påstand fra talerstolen i Stortinget er at det psykiske helsevernet styrkes.
Espen Gade Rolland er leder av NSFs faggruppe for psykisk helse og rus (SPoR). Han mener de ferske vedtakene i Stortinget er en tydelig marsjordre til helseministeren:
– Stortinget har vedtatt en kraftig styrking av kapasiteten, flere døgn- og langtidsplasser, lavterskeltilbud og en forsterket og behovsjustert opptrappingsplan for psykisk helse, sier Rolland.
Han legger til at SPoR har påpekt behovet for dette helt siden lanseringen av opptrappingsplanen i 2023.
– Nå må psykisk helse prioriteres
Rolland mener stortingsvedtakene sender en klar forventning til kommunene og helseforetakene om å prioritere psykisk helse.
– De må sørge for en sammenhengende og tilgjengelig tjeneste, uavhengig av demografisk eller sosioøkonomisk tilhørighet, sier Rolland.
Han mener det over lengre tid ikke har vært noen sammenheng mellom politiske ambisjoner og helsetilbudet som tilbys.
– Dette har kommet tydelig frem gjennom tilbakemeldinger fra våre medlemmer i tjenestene, fra pasienter og fra pårørende. Gapet mellom mål og praksis er for stort – både når det gjelder kapasitet, kvalitet og tilgjengelighet.
Politikernes ansvar
Rolland håper vedtakene vil gi feltet en tydelig prioritering.
– Nå må både regjeringen, helseforetakene og kommunene følge opp med konkrete tiltak, økonomi og reell styrking. Det er politikernes ansvar å sørge for tilstrekkelige rammer og styring i tjenestene, sier han og legger til:
– Vi skal selvfølgelig følge utviklingen tett. Målet er å sikre at intensjonen blir omsatt i bedre tjenester til dem som trenger det mest. Kort sagt: Stortinget har sendt et tydelig signal – nå må handling komme, sier han.

















4 Kommentarer
Ole-Bjørn Kolbjørnsrud
,Det er svært problematisk når helseministeren nekter for at det kuttes i ressursene til psykisk helsevern. Skal det bli reell opptrapping må det vise seg i praksis. Vestre burde sette seg godt inn i hva som ble gjort i forbindelse med Opptrappingsplanen som ble gjennomført i tiden 1999-2008.
Bra at sykepleiere i rus og psykisk helsearbeid får masterkompetanse! Håper samtidig at man kan få en spesialistgodkjenning på plass. Det vil kunne bety mye for rekruttering og for framtidig kvalitet i tjenestene. Psykisk uhelse trenger en bredere tilnærming og forståelse.
Psyke Pleier
,Enig med første taler! Den viste at det nytter!
Nå kan det se ut til at endringer i lovverket for psykisk helse og rus er skrevet etter oppslag i VG. Det blir mye oppbevaring hvor personalet står alene med noen av de sykeste pasientene og håper at de selv kommer seg trygt hjem etter endt vakt i dag også. Det skal spares i alle retninger, bortsett fra oppover! Der er det ikke bare krona som ruller men millionene. Lurer på om de har sett en psykiatrisk pasient de siste 20 åra, i det hele!?
Tenker ledere og politikere på at disse psykiatriske pasientene faktisk skal ut i samfunnet igjen og at kanskje blir nærmeste nabo til en selv!? Da hadde det vel vært greit å vite at de har fått god og riktig behandling lenge nok slik at de kan klare å være ute i samfunnet og ikke ble skjøvet ut fordi neste mann banket på døra?
Kari Helene Alstad
,Støtter NSF SPoR. Etterlyser samtidig tydelig satsing på barn og unge, som sliter. Det mangler sterk og helhetlig hjelp tidlig -- for å forebygge at de utvikler rus, psykiatri og kanskje kriminalitet