Fellesforbundet bekreftet brudd klokka 10.59, før Parat bekreftet det to minutter senere.

Lønnsforhandlingene starter alltid med at fagforeningene Fellesforbundet og Parat forhandler med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri om lønna til konkurranseutsatt industri, som danner rammen for resten av lønnsoppgjøret.

Les: Siste nytt om lønnsoppgjøret

– Gode forhandlinger

Riksmekler Mats Ruland sier til NTB at partene har sagt at de har hatt gode forhandlinger, men uten å komme i mål.

– Partene har meddelt meg at de har hatt veldig gode og konstruktive forhandlinger, men de har ikke kommet i mål, og det var nødvendig å komme hit til mekling.

– Er det bare forskuttering av sykepenger og andre avtalemessige saker som har skapt den uenigheten som nå fører til brudd?

– Gjennom forhandlingene har partene fremmet ganske mange ulike krav mot hverandre, deriblant forskuttering av sykepenger. Det er helheten av alle de kravene som man ikke har blitt enige om nå. Og fordi man ikke er kommet i mål, er det heller ikke fremmet noen økonomiske krav, sier Ruland.

Går ofte på overtid

Målet er å sørge for at ikke lønna i Norge blir så høy at norske bedrifter mister konkurransekraft internasjonalt. Dette kalles frontfagsmodellen.

Ofte går både forhandlinger og mekling på overtid, og de tar slutt først når partene er enige om at de ikke blir enige. De kan også brytes før tidsfristen – noe som altså skjedde torsdag, siden fristen var først ved midnatt. Det var ikke helt uventet.

– Historien viser at vi ofte må en tur innom Riksmekleren, så for sikkerhets skyld er de dagene booket i år og, sa Fellesforbundets leder Christian Justnes til NTB mandag.

Sykepenger

I årets oppgjør er det blant annet uenighet om forskuttering av sykelønn. I dag er det en periode på 16 dager der arbeidsgiver betaler ut dette, men fra dag 17 overtar Nav.

Mange bedrifter velger å forskuttere pengene også videre, og deretter kreve refusjon fra Nav. Fellesforbundet krever at dette skal bli pålagt alle bedrifter som er omfattet av industrioverenskomsten.

Norsk Industri, og NHO generelt, ønsker ikke at det skal inn i overenskomsten, fordi de mener det vil påføre mange bedrifter ekstra administrasjonskostnader og -belastninger som de ikke skal ha. For små bedrifter vil det svi ekstra hardt, påpeker de.