Brystkreft som yrkessykdom: – Vi har aldri vært så nærme før

I juni i fjor ba Stortinget om at brystkreft som rammer arbeidstakere i langvarig turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom. Det har ennå ikke skjedd, men nå beveger noe seg.

– Vi har aldri vært så nærme før, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun snakker om den mangeårige kampen om å få brystkreft etter langvarig turnus- og nattarbeid godkjent som yrkessykdom.

– Allerede i 2007 kom brystkreft og natt/turnusarbeid inn på WHOs liste over mulig kreftfremkallende arbeid, og Danmark åpnet for godkjenning av brystkreft som yrkessykdom samme år, minner hun om.

Ny yrkesskadeliste fra 1. januar 2027

Etter at Stortinget 2. juni i fjor ba regjeringen sørge for at brystkreft som rammer arbeidstakere i langvarig turnus/nattarbeid, godkjennes som yrkessykdom, har det ikke skjedd så mye.

Men 2. mars i år kom et høringsforslag om at regjeringen vil sette ned et partssammensatt utvalg som skal oppdatere yrkessykdomslisten, noe som også ble vedtatt av Stortinget 2. juni i fjor.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på at utvalget skal være operativt fra høsten og at en ny yrkesskadeliste vil gjelde fra 1. januar 2027.

Fakta

Stortingsvedtaket fra 2. juni 2025

Arbeidsulykkebegrepet endres for å forhindre at ansatte i risikofylte yrker i realiteten har dårligere yrkesskadedekning enn ansatte i lite risikofylte yrker.
Det avdempede ulykkesbegrepet endres slik at sammenligningen med hva som er normalt i arbeidet, strykes, for å sikre at skader som skyldes egenskaper ved arbeidet eller arbeidsstedet, også fanges opp.
Skader som oppstår under trening og øvelser, skal gi rett til yrkesskadeerstatning.
Unntaket for fysiske og psykiske belastningslidelser fjernes.
Presumpsjonsregelen (snudd bevisbyrde) i yrkessykdomssaker skal tydeliggjøres for å gjøre det lettere for den syke å få godkjent en yrkessykdom.
Brystkreft etter turnus/nattarbeid skal inn på yrkessykdomslisten.
Det nedsettes et utvalg som skal ta ansvar for en jevnlig revisjon av yrkessykdomslisten.

– Yrkesskadereglene har vært diskriminerende

Det har lenge vært slik at flere kvinner enn menn er uføre, men likevel er det flest menn som får godkjent både yrkesskade og yrkessykdom.

Sju av ti som får godkjent en yrkesskade, er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: ni av ti som får godkjent en yrkessykdom, er menn.

Det skjer fordi dagens yrkessykdomsliste omfatter skader og sykdommer som oftere oppstår i mannsdominerte yrker.

– Yrkesskadereglene har vært diskriminerende. Dette har vært en stor likestillingsutfordring i det norske arbeidslivet. Selvfølgelig skal det være trygt for alle å gå på jobb. Vedtakene vi nå har fått på plass, var på høy tid, sa forbundsleder Larsen på NSFs nettsider da stortingsvedtaket ble kjent i fjor.

NSF forventer at brystkreft er noe av det første

Forslaget som er på høring, skisserer et rådgivende utvalg som skal oppdatere yrkessykdomslisten. Målet er å få en mer moderne og rettferdig liste, og høringsfristen er 2. juni, nøyaktig ett år etter stortingsvedtaket.

Utvalget skal regelmessig gi råd til departementet om nye sykdommer som bør tas inn på listen over sykdommer som kan gi grunnlag for yrkesskadetrygd og yrkesskadeerstatning.

– Vi forventer at brystkreft er noe av det første utvalget tar tak i når det starter sitt arbeid. Brystkreft skulle etter NSFs vurdering vært tatt inn på listen for mange år siden, skriver Larsen på e-post til Sykepleien.

Yvonne Frøen, NSF-advokat — **NSFs ADVOKAT:** NSF har foreslått advokat Yvonne Frøen, som til daglig jobber ved Forhandlingsavdelingen hos NSF, som Unios representant i det partssammensatte utvalget.

Foto: Marit Fonn

NSF ønsker tilbakevirkende kraft

NSF mener bestemmelsene bør gis tilbakevirkende kraft.

– Hvor mange vakter etter hverandre bør grensen være på?

– Kriteriene for når brystkreft etter natt/turnusarbeid skal kunne godkjennes er nettopp det utvalget skal jobbe med. Det er viktig at listen ikke legges så høyt at det i praksis ikke blir mulig å få godkjent brystkreft. Det foreligger mye forskning knyttet til dette, og vi forventer at utvalget legger denne til grunn, skriver Larsen.

– Hva vil NSF gjøre i saken fremover?

– Vi vil følge opp saken overfor departementet. I første omgang vil vi gjennomgå og skrive en uttalelse til høringen som ble sendt ut fra departementet 2. mars, «Forskrift - forslag om et partssammensatt yrkessykdomsutvalg». Deretter vil vi være tett på utvalgets arbeid, lover Larsen.

Ti medlemmer

Utvalget skal ha ti medlemmer, oppnevnt etter innstillinger fra arbeidslivets parter: Fire fra arbeidstakerorganisasjonene, fire fra arbeidsgiverorganisasjonene, en etter innstilling fra Arbeidstilsynet og en etter innstilling fra Legeforeningen.

NSF har foreslått advokat Yvonne Frøen, som til daglig jobber ved Forhandlingsavdelingen hos NSF.

Men om det blir henne som innstilles fra Unio, har ikke Sykepleien fått bekreftet.

– Det er først etter at vi har fått fastsatt forskriften, blant annet i lys av høringsuttalelsene, vi vil oppnevne medlemmene. Vi har foreløpig ikke bedt noen av partene om å foreslå konkrete medlemmer. Det vil vi komme tilbake til etter høringen, skriver statssekretær Edvin Søvik på en e-post til Sykepleien.