Totalt mistet 171 helsepersonell autorisasjonen i 2025. Det er en markant økning fra 2024, da tallet var 98.

Blant sykepleierne mistet 61 autorisasjonen, nesten en dobling fra året før. Ifølge Helsetilsynet skyldes økningen feil i håndteringen av varsler fra utenlandske tilsynsmyndigheter høsten 2025, ikke flere nye saker.

Helsetilsynet opplyser til Sykepleien at 22 av sykepleiersakene dreide seg om reaksjoner fra utenlandske tilsynsmyndigheter.

– Dette gjelder helsepersonell med norsk autorisasjon som har fått en reaksjon i utlandet fra utenlandsk tilsynsmyndighet, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, til Sykepleien.

Lehmann sier dette om feilhåndteringen:

– Vi har gjort et omfattende arbeid for å rette opp og sikre at slike feil ikke skjer igjen. Dette er begrunnelsen for at mange saker er varslet fra utenlandsk tilsynsmyndighet, forklarer han.

Helsetilsynet tilbakekalte i alt 71 autorisasjoner i slike saker i 2025, mot 19 året før.

– I de fleste tilfeller fra Danmark, Sverige og Finland

Helsetilsynet kan ikke oppgi hvilke land sakene gjelder.

– Vi kan ikke filtrere på land i vårt registreringsverktøy Nestor, kun på «utenlandsk tilsynsmyndighet». Sakene fra utenlandsk tilsynsmyndighet kommer i de fleste tilfeller fra Danmark, Sverige og Finland, men vi får også varsler fra andre europeiske land, sier han.

Oversikten over yrkesgrupper viser at det først og fremst er leger og sykepleiere som berøres:

• 42 leger
• 22 sykepleiere
• 3 farmasøyter
• 2 tannleger
• 1 hjelpepleier
• 1 jordmor

I tabellen under kan du se hvilke reaksjoner som ble gitt til helsepersonell i fjor.

Arbeidsgiver har ansvar når rus er involvert

Helsetilsynet har i flere år pekt på rus og tyveri av medisiner som den vanligste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen.

– Hva kan de gjøre før de får problemer? 

– Jeg mener det er viktig å påpeke at arbeidsgiver her har et stort ansvar i sin risikovurdering, sier han og utdyper:

– Det enkelte helsepersonell har et personlig ansvar for ikke å ta reseptbelagte medisiner fra arbeidsplassen, men arbeidsgiver har i sine HMS-forpliktelser også et ansvar å kartlegge risikofaktorer.

Arbeidsgiver må ha god kontroll over tilgangen til smertestillende, mener Lehmann.

– Det er ikke kun det enkelte helsepersonells egen svakhet som skal styre. Dersom arbeidsgiver har god kontroll, og de har systemer som kan fange opp eventuelle rusproblemer tidlig med god hjelp, er det mulig å forebygge at så mange mister sin autorisasjon, sier han.

Vanskelig å anslå hvor stort problemet er

Han legger til at mørketallene kan være betydelige:

– Det er trolig mørketall, men det er vanskelig å anslå hvor store de er. Det er viktig at arbeidsgiver har gode systemer som kan fange opp og forebygge rusmiddelmisbruk blant sine ansatte, sier Lehmann.

17 sykepleiere ba NSF om hjelp

Norsk Sykepleierforbund får hvert år henvendelser fra medlemmer som trenger hjelp i autorisasjonssaker.

– Medlemmer som får opprettet tilsynssak og trenger bistand fra Norsk Sykepleierforbund, tar først kontakt med sitt fylkeskontor, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Mange saker avklares der, mens noen går videre til Statens helsetilsyn.

– Det fører i ytterste konsekvens til tap av autorisasjon. Derfor har vi ikke full oversikt over alle saker som berører medlemmer. I fjor ba 17 medlemmer om juridisk bistand i autorisasjonssaker hos Statens helsetilsyn, og alle fikk oppfølging fra NSF, forteller Larsen.

Ingen dramatisk økning

Larsen mener likevel ikke at situasjonen er dramatisk.

– Statistikken viser at antallet saker som har startet i Norge, er ganske likt i 2024 og 2025. Økningen skyldes i hovedsak flere oversendte saker fra tilsynsmyndigheter i andre land. Vi mener derfor ikke at økningen i tilbakekall av autorisasjoner for sykepleiere er dramatisk, særlig når vi vet at det var en markant nedgang i 2023 og 2024, sier Larsen.

– Rusavhengighet er et samfunnsproblem

– Frykter NSF at det finnes mange sykepleiere som sliter med rus, men som ikke blir tatt og dermed jobber og er en fare for pasientsikkerheten?

– Rusavhengighet er et samfunnsproblem, som dessverre også rammer sykepleiere. Det er svært alvorlig når rusavhengigheten påvirker arbeidet slik at pasienter og brukere blir berørt, sier Larsen.

Hun mener et trygt arbeidsmiljø er avgjørende for å avdekke utfordringer tidlig og redusere risiko for pasientsikkerheten.

– Samtidig må ledere ha tid og kapasitet til tett oppfølging av ansatte, slik at helseutfordringer fanges opp og håndteres raskt, blant annet gjennom bruk av Akan-avtaler og andre støtteordninger, før det får alvorlige konsekvenser.

– Gå til fastlegen først

– Hvilke råd har dere til sykepleiere som kanskje har et problem. Hva bør de gjøre, og hvilken hjelp kan de få?

– For alle arbeidstakere med helseutfordringer er det fastlegen som i første omgang skal yte helsehjelp og gi råd, sier Larsen.

Hun mener det også er viktig med en åpen og tidlig dialog med leder om behov for tilrettelegging eller støtte. 

– Helsepersonell må være klar over hvor strenge kravene er til faglig forsvarlig, omsorgsfull og pålitelig yrkesutøvelse. Bruk av illegale rusmidler eller misbruk av rusmidler og vanedannende legemidler kan raskt få alvorlige konsekvenser for autorisasjonen. Å ta tak i utfordringer tidlig øker muligheten for å få hjelp, stå i arbeid og beholde autorisasjonen, sier Larsen.