Svenske forskere har i en studie publisert i International Journal of Nursing Studies spurt 3280 sykepleiere og leger om rus og innvirkningen det har på jobben de gjør. 

Ikke overraskende svarer de som har et høyt forbruk, at det påvirker kvaliteten på arbeidet de gjør. Forskningsmagasinet Gemini omtalte saken først.

Bruk og misbruk

I den nye svenske studien fikk 3280 helsepersonell spørsmål om problemfylt alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler som cannabis og sentralstimulerende stoffer, og egenvurdert kvalitet på helsehjelpen de gir pasienter.

• 1,3 prosent rapporterte bruk av illegale rusmidler ved grunnlinjen, og 3,8 prosent rapporterte problemfylt alkoholbruk.
• Leger rapporterte mer rusmiddelbruk enn sykepleiere, mens sykepleiere hadde noe høyere problemdrikk‑forekomst.
• 18,9 prosent rapporterte lav egenvurdert kvalitet på omsorg ved oppfølging.
• Helsearbeiderne med kortest fartstid har en høyere bruk av illegale stoffer
• Ansatte med lengst yrkeserfaring har mer problematisk alkoholforbruk.
• Mannlige helsearbeidere, oftest leger, og ansatte med lengst fartstid, ser i mindre grad at egen rusbruk svekker pasientomsorgen.

– De to siste punktene kan skyldes systematiske forskjeller i kjønn og alder i de to yrkesgruppene. Korrigert for det, er det ingen forskjeller, sier forsker Emma Brulin til Gemini.

Mister autorisasjonen på grunn av rus

Hvert år kommer nye tall for helsepersonell som mister sin autorisasjon. Innen alle yrkesgruppene er det rusmisbruk og tyveri av medisiner som i alle år er hovedårsaken til tap av autorisasjon. Tallene for 2025 er ennå ikke frigitt av Helsetilsynet, men i 2024 mistet 31 sykepleiere sin autorisasjon, og åtte fikk innskrenkninger.

– Bak hvert eneste tall finnes det en trist skjebne

Direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, sa i et tidligere intervju med Sykepleien at det ligger en trist skjebne bak hvert eneste tall.

– Sykepleiere er gjennom sin jobb utsatt for mye stress. De har uregelmessig arbeidstid, som kan føre til søvnproblemer. I tillegg kan det å jobbe med mennesker være emosjonelt krevende, sa han i intervjuet.

Kan være store mørketall

Sammenhengen mellom bruk av alkohol og narkotika, og hvordan de selv oppfatter at rusbruken påvirker arbeidet deres, er tydelig: Jo mer bruk, jo dårligere mener de at de ivaretar pasientene sine, viser funnene i den svenske studien.

Studien er en longitudinell observasjonsstudie med to måletidspunkter ett år fra hverandre. Logistiske regresjonsmodeller ble brukt for å analysere sammenhenger mellom variablene.

Forskerne skriver at det trolig er flere leger og sykepleiere som sliter med rusbruk enn vi er klar over.

Falne engler i Norge

I 2016 ble Akan og Oda Sjøvolls rapport «Du, av alle» utgitt. Rapporten baserer seg på intervjuer med 10 kvinnelige sykepleiere som har stjålet og misbrukt medikamenter.

Tidligere har Aud Nordals rapport «Falne engler» fra 2006 vært det faglige bidraget som har belyst rusmiddelbruk blant helsepersonell. Sykepleien laget et tema (last ned PDF-versjon) med utgangspunkt i denne rapporten.

Ifølge Nordal var et forsiktig anslag at mellom tre og fire prosent av befolkningen har et misbrukerproblem. Det betyr at det ute i helsevesenet sannsynligvis finnes mellom 3000 og 4000 sykepleiere som har problemer med rus.

– Handler om pasientsikkerhet

– Selv små prosentandeler teller. Dette handler om pasientsikkerhet, og om hva vi skal forvente av et regulert og velfungerende helsevesen, sier Josefina Peláez Zuberbuhler, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og førsteforfatter på studien til Gemeni.

Helsearbeiderne kobler egen rusbruk tett til kvaliteten på eget arbeid. Selv de som har et lavt forbruk av ulovlige rusmidler, mener det går ut over pasientomsorgen. 

Søkelys på arbeidsmiljø

Emma Brulin, forsker i arbeids- og miljømedisin ved Karolinska institutet, viser til tidligere forskning som sier at andre forhold, som utbrenthet, fører til at ansatte mener de blir dårligere i stand til å utføre arbeidet sitt. 

– Rusbruk er et problem som krever at arbeidsmiljø og -forhold i helsevesenet forbedres, sier Brulin til Gemini.

Hun er også leder for helsepersonellundersøkelsen LOHHCS (Swedish Longitudinal Study of Work Environment and Health in Healthcare), der dataene til studien er hentet fra.

Frykt, skam og stigma

– Når de som har problemer er så tydelige, bør vi se nærmere på hvordan vi kan forhindre det, mener professor Siw Tone Innstrand ved NTNU Institutt for psykologi.

Hun er ekspert på arbeidshelsepsykologi, og sier rus og drikkevaner kan redusere oppmerksomhet, hukommelse, og evnen våre til å ta beslutninger. Det kan også hemme vår hastighet, som igjen kan øke faren for medisinske feil og dårligere kvalitet på helsetjenestene.

Stigma, skam og frykt for å miste jobben kan hindre folk i å søke hjelp. Dette kan føre til at rusproblemer først oppdages etter at eventuelle følger er blitt oppdaget og meldt inn, ifølge Innstrand.

3,8 prosent oppga et problematisk forhold til alkohol i den svenske studien. 1,3 prosent rapporterte at de brukte ulovlige rusmidler. Ett år senere hadde denne gruppen omtrent dobbelt så høy sannsynlighet som andre for å vurdere kvaliteten på pasientomsorgen som dårlig.

Større problem enn antatt

Fra før er det kjent at en del leger skriver ut legemidler klassifisert som narkotika til seg selv. I tillegg kan tilgang til stoffer på arbeidsplassen øke risikoen for ulovlig bruk blant ansatte. 

– Samlet sett tyder dette på at omfanget av rusmiddelbruk i helsevesenet kan være større enn rapportert her, heter det i studien, som ble gjort etter koronapandemien.

– Vi vet at rusmiddelbruken blant helsepersonell generelt økte under pandemien. Etterpå har presset på helsevesenet bare fortsatt. Ressursene minsker, samtidig med at omsorgsbehovet øker. Bruk av rusmiddel kan tjene som en lite hensiktsmessig tilpasning for leger og sykepleiere, til å håndtere høy arbeidsmengde. Derfor er det viktig å ta tak i dette, sier NTNU-professor Siw Tone Innstrand til Gemini.