Fredag offentliggjorde Nokut sensuren for den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember. Hver fjerde strøk på eksamen, men samlet sett gjorde studentene det bedre i fjor enn året før.

Mener strykprosent må ses opp mot inntakskrav

– Det kan være mange årsaker til at så mange strøk: alt fra kutt i undervisningstid, lave inntakskrav lokalt, personlige forhold eller fjerning av karakterkravene. Det er vanskelig å bare peke på en årsak, sier lederen for NSF Student, Henriette Karlsen Brenna, til Sykepleien.

– Fjerning av karakterkrav ser ikke ut til å ha økt strykprosenten, ifølge Nokut. Tar dere feil når dere bruker det som argument?

– Å se på resultatet av bare en eksamen er for lite grunnlag til å si noe om strykprosent og frafall fra studiet som helhet, sier Brenna.

Hun mener det er mer interessant å se på strykprosenten studiested for studiested – opp mot det som ble inntakspoenggrensen ved opptak. 

– Det var rekordhøye søkertall til mange av studiestedene i 2025. Det pushet poenggrensen opp mange steder. Det betyr at samlet sett kan de fleste studentene kommet inn med høye karakterer. Man bør heller se på de studiestedene som ikke klarte å fylle opp studieplassene sine og har lavere inntakspoenggrense, mener studentlederen. 

Lite ressurser går ut over de svakeste studentene

– Kan strykprosenten tyde på at studiestedene ikke er flinke nok til å forberede studentene på denne eksamenen?

– Helt klart. Vi vet at akademia står i en utfordrende situasjon, med manglende lærerressurser og kutt i undervisningstid. Det medfører at det stilles høyere krav til studentene og selvstudium, og det går direkte ut over de svakeste studentene, sier Brenna. 

Hun peker på at det pågår en stor debatt om særlig norskkravet i utdanningen.

– Vi ser at studiestedene ikke klarer å tilrettelegge undervisningen og oppfølgingen av studenter med norsk som andrespråk. Så til tross for at studentene samlet sett har gjort det bedre, ser vi store konsekvenser av at karakterkravene ble fjernet, hevder Brenna. 

Sykepleierstudentene gjorde det bedre i år

– Studentene gjør det samlet sett bedre enn i fjor. Hva er din kommentar til det?

– Det er veldig bra. Vi ser jo at studentene blir oppfordret til å løse gamle eksamensoppgaver, og mange bruker digitale læringsressurser. Det kan tyde på at studentene har større ressurser tilgjengelig for å lære seg pensum. 

Mange studiesteder har tatt inn langt flere studenter enn tidligere år. NSF har vært bekymret for om det svekker kvaliteten på utdanningen. Ifølge resultatene på denne eksamenen ser ikke det heller ut til å stemme.

– Har dere tatt feil?

– Det er fortsatt en stor bekymring, og senest i går ble jeg kontaktet av studenter her i Oslo som fortalte meg at de opplever utfordringer ved så store studentkull: sviktende oppfølging, manglende tilrettelegging, ikke nok praksisplasser og en opplevelse av å ikke bli ivaretatt. Dette går hardt ut over studentene, som jeg tror vi vil merke effekten mer av fremover, forteller Brenna.