Navn: Gro Lillebø

Alder: 49

Jobber som: 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund

Hva er det beste med å være sykepleier om sommeren?

– En ting som er fint med å være sykepleier om sommeren, er formiddagsfri midt i uka som gir mulighet til fjelltur før kveldsvakt. Og at det er lyst ute gjennom hele nattevakta. Alt blir lettere da, synes jeg. Det er også fint å møte pasienter og pårørende. Sommer er en tid for fellesskap, familie og venner og fine opplevelser. Å bli syk eller å være pårørende da kan være ekstra tøft, slik som i høytider. Det kan bli gode samtaler ut av det, og det gir også et perspektiv for oss som er på jobb.

Arbeidshverdagen min nå er annerledes. Det fine med sommeren i denne rollen er at det er bedre tid til å lese, skrive og tenke. Og mer tid til gode samtaler. Det er noe jeg setter høyt. 

Og det verste?

– Ikke unikt for sommeren, men: Når mennesker lider og du ikke greier å hjelpe. For tiden synes jeg det vanskeligste med å være sykepleier er fortvilelsen over alle de grusomme skildringene vi hører om og ser fra Gaza, fra Ukraina, fra Kongo, Sudan og flere andre land, der mennesker dehumaniseres og angripes, lemlestes og drepes. Som sykepleier skulle jeg gjerne vært alle de stedene og hjulpet til. Det er heldigvis mange som gjør akkurat det. Og så må vi andre støtte dem og jobbe politisk for å få til endring. 

Har du et minne fra en sommer på jobb som du aldri glemmer?

– Jeg glemmer aldri at jeg hadde arbeidshelg 22. juli 2011. Min arbeidsplass var ikke direkte berørt, jeg jobbet på en barneavdeling langt unna Oslo og Utøya. Men vi så hva som skjedde på TV, og jeg tror ikke noen av oss fattet omfanget før det hadde gått noe tid – vi hadde det travelt og fikk bare med oss bruddstykker. Men da jeg kom hjem fra jobb og så nyheter, fikk jeg sjokk. Jeg var hjemme alene fordi familien var på ferie, og jeg husker at jeg lå på sofaen og gråt. Og å stå opp tidlig morgenen etter og slå på NRK – det var ubeskrivelig. Og veldig spesielt å jobbe på sykehus da, vi tenkte på kollegene våre på Ringerike og Ullevål. Men ikke minst på ungdommene på Utøya og familiene, og de i regjeringskvartalet. Det er vanskelig å beskrive med ord. Og en stadig påminnelse til oss om hvorfor vi kjemper for demokratiet, for retten til politisk deltakelse og for samholdet i samfunnet vårt. For helsetjenestene er det også en påminnelse om beredskap. 

Hvordan holder du humøret oppe når det er travelt og varmt?

– Ved å spise og drikke nok, sånn at blodsukkeret er stabilt. Og ved å prøve å være en god kollega – ta i et tak der det trengs, tilby hjelp og huske å rose de jeg jobber sammen med. Vi er et team, og da får vi jobben gjort sammen. Det gjør ikke så mye at det er travelt, hvis vi opplever at vi får gjort det vi skal og at lagarbeidet fungerer. Derfor er det også viktig at vi er trygge på hverandres kompetanse. Når du vet at kollegaen din kan det han skal, er du trygg på at du får hjelp når du trenger. 

Har du en favoritt-is eller sommermat som alltid redder dagen?

– Jeg elsker lakris-is. 

Hvis du kunne gjøre én praktisk endring på jobb som ville gjøre hverdagen litt lettere for både pasienter og kolleger – hva ville du valgt?

– Å sette inn sykepleiefaglig ledelse på direktørnivå og med linjeansvar for sykepleietjenesten. I dag tas for mange beslutninger uten at sykepleietjenesten er involvert, og uten at det sykepleiefaglige perspektivet er med. 

Hvilke råd vil du gi til sommervikarer som skal jobbe med deg?

– Det er ikke så mange sommervikarer rundt meg nå for tiden. Men jeg har i mange år hatt sommervikarer til opplæring. Til dem har jeg sagt: Ha tro på deg selv, og at du kan. Og hvis du ikke kan, eller er usikker, så spør. Det er både en oppfordring og en forventning, fordi det har med pasientsikkerheten å gjøre. Ingen kan alt, og alle har vært ny en gang. Jeg har også sagt til dem at de må ta vare på seg selv. Vern om egen fritid, få nok søvn, trening og hvile. Be lederen din om hjelp hvis du opplever vanskelige pasient- eller pårørendesituasjoner. 

Hvilket råd skulle du ønske at alle pasienter fulgte om sommeren?

– Dette gjelder ikke bare pasienter, men alle: Å være føre var når du reiser på ferie. Vær forberedt på små skader, ha med førstehjelpsutstyr og forebygg der du kan. I utlandet har helsetjenestene stor utbredelse av multiresistente bakterier som du kan risikere å få med deg hjem hvis du blir innlagt. 

Hva er din beste kur mot varme og trette bein etter en lang vakt?

– Et kaldt bad i sjøen hjelper alltid. Hjemme kan jeg finne på å legge meg på gulvet og strekke beina opp langs veggen. Da pleide ungene å se rart på meg, men det hjalp i alle fall. 

Hvordan kopler du av når du har ferie – eller bare en fridag?

– Den aller beste måten å kople av på for meg er å dra til fjells, langt fra folk og mobildekning, og høre på stillheten. Og så må det være med noen bøker, selvsagt. Og kikkert, slik at jeg kan se på fugler. Hvis jeg bare har én fridag foretrekker jeg å ha det stille. Gå en tur i skogen eller helst opp på en topp med utsikt. Lese bøker. 

Hva er det fineste noen har sagt til deg på jobb, uavhengig av årstid?

–«Takk for at du så meg som et menneske». 

– Det kom fra en pasient på postoperativ avdeling, hen var nyoperert og hadde store smerter. Som rusmiddelavhengig hadde hen også stor toleranse for opioider. Vi vet ut fra forskning at pasienter med rusmiddelproblemer ofte får dårligere smertelindring på sykehus enn andre pasienter. Jeg ga hen morfin til hen ble smertefri – i doser som hos andre ville ført til pustestans, men som denne pasienten tålte godt. Vi hadde også en fin samtale om hvordan man blir møtt i helsetjenestene og hvordan helsepersonells fordommer også blir synlige for pasienter med rusproblemer. Det skal være helt unødvendig å takke for å bli sett som et medmenneske. 

SOMMERPRATEN I MORGEN: Markus Ljøkjell