fbpx Søketjenesten - veiviser til oppsummert forskning Hopp til hovedinnhold

Søketjenesten - veiviser til oppsummert forskning

Å lete på nettet etter svar på kliniske spørsmål krever at man har de kritiske brillene på. Hvilke kilder kan man stole på? Og hvor skal man i det hele tatt begynne å lete? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten tilbyr hjelp i jakten på svar.

For å bistå helseansatte i å raskt finne gode svar på spørsmål om effekt av tiltak, har Kunnskapssenteret lansert tilbudet «Søketjenesten – veiviser til oppsummert forskning». Via et enkelt skjema på nett kan brukerne sende inn spørsmål om effekt av tiltak. Bibliotekarer søker etter litteratur som kan belyse spørsmålene, og resultatene fra litteratursøket publiseres på Helsebiblioteket.no.

Hilde Strømme er bibliotekar og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret, og har vært med på å starte tjenesten:

– Å bruke Søketjenesten kan spare tid for travle klinikere. Samtidig gir det gode muligheter for å lære seg å håndtere kunnskapsressurser, sier Strømme.

 

Velg det oppsummerte først

Et viktig prinsipp innen kunnskapsbasert praksis er å begynne å lete blant den oppsummerte forskningen før man eventuelt gir seg i kast med enkeltstudier. Dette sikrer for det første et godt kunnskapsgrunnlag, og for det andre vil litteratur høyt oppe i kunnskapspyramiden være bedre tilpasset klinikere som har behov for rask tilgang til behandlingsanbefalinger. Søketjenesten konsentrerer seg derfor først og fremst om noen utvalgte kilder til oppsummert forskning.

Disse utvalgte kildene dekker et bredt spekter av informasjonstyper fra oppslagsverk og prosedyrer til retningslinjer og systematiske oversikter, forteller Strømme.

– De kliniske oppslagsverkene er anerkjente, omfattende og godt oppdaterte, og gir både overblikk over kunnskapen på et område og anbefalinger for praksis. Vi har også valgt å ta med kilder for norske og skandinaviske retningslinjer, da både språk og helsesystemer i disse landene er nokså like. I tillegg går vi gjennom noen av de største og viktigste kilder for utenlandske retningslinjer. Vi søker også i Cochrane Library, som er den største og viktigste kilden til systematiske oversikter, samt i Kunnskapssenterets systematiske oversikter og metodevurderinger. Slik fanger vi både det internasjonale og det nasjonale perspektivet. Fra gang til gang vurderer vi også om andre kilder kan være spesielt relevante.

 

Formuler gode spørsmål

Søketjenesten behandler spørsmål om effekt av tiltak, som for eksempel: «Hvilke tiltak har best effekt på etterlevelse av legemiddelbehandling?» og «Hvilken effekt har kostholdsveiledning til foreldre med minoritetsbakgrunn på barnas overvekt?».

Det finnes etter hvert mye kvalitetsvurdert, oppsummert forskning om effekt av tiltak, men mange brukere går av gammel vane til PubMed og andre kilder som hovedsakelig inneholder primærforskning. Ved å begrense søkene til kilder for oppsummert forskning, kan Søketjenesten bidra til at flere får øynene opp for at disse ressursene kan spare en for mye tid i en travel hverdag.

Skjemaet som brukes for å sende inn spørsmålene baserer seg på PICO-strukturen. PICO er en metode som hjelper kunnskapssøkere å formulere presise spørsmål. Ved å konkretisere de viktigste elementene av et spørsmål – pasient/-gruppe (patient), tiltak/intervensjon (intervention), sammenlikning (comparison) og utfall (outcome) – blir resultatet et mer presist litteratursøk med flere relevante treff.

 

Søk etter en fast metode

Søkene skjer etter en fast metode utarbeidet av bibliotekarer i Kunnskapssenteret. Metoden skal sikre at den enkelte kilden brukes på best mulig måte og at søkene har høy kvalitet.

Selv om selve søkearbeidet gjøres av en bibliotekar, er det et viktig mål med Søketjenesten at brukeren også skal lære noe om de ulike kildene og hvordan de brukes. Derfor dokumenteres alle søk ved at søkehistorikken publiseres sammen med lenkene til litteraturen man fant i søket. Ved å se på dokumentasjonen får brukeren et innblikk i hvilke søkeord som ble brukt og eventuelt hvilke andre muligheter kilden gir til å kombinere søkeord og så videre. Dette gjør det også enklere å gjøre søket på nytt senere, dersom man har behov for å oppdatere funnene.

 

Finn fram i kildene

Når bibliotekaren har ferdigstilt litteratursøket, blir resultatet publisert på Helsebiblioteket.no. Selve svaret består av lenker til dokumenter og kapitler som kan belyse spørsmålet. Brukeren må selv gå inn i kilden, vurdere litteraturen og komme frem til svaret, men drar nytte av bibliotekarenes spesialkompetanse på kildevalg og kunnskap om litteratursøk.

I tillegg til at Søketjenesten skal hjelpe brukerne til å gjøre seg kjent med noen gode, utvalgte kilder til oppsummert forskning og gi trening i å bruke dem, er håpet at de publiserte svarene på sikt kan utgjøre en spørsmålsbank som vil være til nytte for alle ute i tjenesten – enten de jobber i sykehus, på sykehjem, på fastlegekontor eller andre steder.

 

Samarbeid

Helsedirektoratets bibliotek besvarer noen av spørsmålene som kommer inn til Søketjenesten. I tillegg er alle sykehusbibliotek i landet invitert til å delta i et samarbeid. I praksis betyr dette at dersom det kommer inn et spørsmål fra en bruker som har et lokalt bibliotek som deltar i samarbeidet, videresendes spørsmålet dit. Litteratursøket utføres av den lokale bibliotekaren i henhold til Søketjenestens faste metode, og svaret publiseres på Helsebiblioteket.no med tydelig angivelse av hvilket bibliotek som har gjort jobben.

Slik kan tjenesten bidra til å synliggjøre både bibliotekarers kompetanse generelt og de lokale bibliotekene spesielt.

 

Primærhelsetjenesten

Alle ansatte i helsetjenesten og –forvaltningen er velkomne til å benytte seg av tilbudet. Siden mange allerede får likende tjenester fra sitt lokale fagbibliotek, forventes imidlertid pågangen å være størst fra primærhelsetjenesten, som stort sett står uten et slikt lokalt tilbud. Ved å bruke Søketjenesten kan helsepersonell i helse- og omsorgssektoren i kommunene både få hjelp til å finne svar på kliniske spørsmål, samtidig som de får trening i å håndtere kilder som de kan bruke ved en senere anledning.

– Hender det at du i praksis lurer på om det finnes bedre måter å gjøre ting på, men har for liten tid til å gjøre søk selv? Send inn spørsmålet til Søketjenesten og få hjelp av en bibliotekar til å gjøre søk etter oppsummert forskning! avslutter Strømme.  

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.