– Vi døve er ikke skumlere enn andre
Tom Harald Isakka-Dahl tror helsetjenestene ville blitt styrket om det ble ansatt flere med funksjonsnedsettelse. Selv er han døv og måtte kjempe hardt da han ville bli sykepleier for 25 år siden.
128 hit for Hørsel
Usunn livsstil tar flest liv
For første gang presenterer Folkehelseinstituttet en såkalt sykdomsbyrderapport. Den sier noe om hva som svekker helsen, ikke bare hvor dødelig sykdommen er.
– Pasienter som har opplevd delirium, beskriver tilstanden som redselsfull
Pasienter som har opplevd delirium, beskriver tilstanden som svært ubehagelig, fryktinngytende og redselsfull. Dette er opplevelser som kan prege pasientene i mange år, og noen kan utvikle post traumatisk stressyndrom, skriver innleggsforfatterne.
Å måtte gi slipp som mamma
Det å ta vare på barnet sitt tenkte hun var det viktigste en mor skal gjøre. Så klarte hun det ikke lenger. Ellen Arnstad skriver om da hun måtte overlate omsorgen for sin multihandikappede sønn til profesjonelle.
Marita er sykepleier og døv – nå har hun forsket på døve mødre
Hvordan oppleves det for en døv mor å komme på helsestasjonen? Det har Marita Løkken forsket på.
Døv og tunghørt på sykepleierstudiet: – Hvis den ene ikke fikk med seg alt, hjelper vi hverandre
På sykepleierutdanningen ved NTNU i Gjøvik studerer to unge kvinner som utfordrer forestillingen om hvem som kan jobbe i helsevesenet.
Døve pasienter møter store hindringer i helsevesenet
Helsevesenet svikter med å tilrettelegge for døve og hørselshemmede pasienter. Lite kunnskap om tegnspråk og få tolker svekker kommunikasjonen og pasientsikkerheten.
Når tarmene vrenger seg i det Norge stenges – erfaringer fra et sykehusopphold
Dersom de samme hanskene var brukt systematisk gjennom hele rommet, hva var da risikoen, undrer sykepleierne etter at en av dem har vært på sykehus.
Fra slag til slag
Artikkelen er et utdrag fra fordypningsoppgaven i klinisk videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen, og omhandler hvordan sykepleierbasert oppfølging av pacemakerbærere kan kvalitetssikres. Bakgrunn for valg av tema er at oppfølging av pacemakerbærere utføres av sykepleiere ved få, mindre sykehus, og at det ikke finnes noen organisert opplæring for sykepleiere på dette feltet i Norge. En systematisk pacemakerkontroll baseres på samtale med pasienten, observasjon av hud og hjerterytme, bedømming av batteristatus og telemetridata, ulike tekniske tester samt dokumentasjon av besøket og ved behov konsultasjon med lege. For at pasienten skal føle seg trygg og ta vare på egen helse er tilpasset informasjon etter dennes individuelle forutsetninger nødvendig. Dette gjelder både informasjon som pasientene etterspør og informasjon som er viktig å få som pacemakerbærer. For å kvalitetssikre en sykepleierbasert oppfølging av pacemakerbærer kreves kontinuerlig videreutdanning innen området og at arbeidsoppgaven er skriftlig delegert fra lege.
Alder og teknologi utfordrer bruk av e-helse hos pasienter med hjertesvikt
Sykepleiere kan bidra til økt egenomsorg hos hjertesviktpasienter ved å styrke deres e-helsekompetanse.
Ads
Ads
Ads
