Ernæringskartlegginga i heimesjukepleien kan betrast
For å møte utfordringane med underernæring hos eldre pasientar med heimesjukepleie er det nødvendig å kartlegge ernæringsstatus.
For å møte utfordringane med underernæring hos eldre pasientar med heimesjukepleie er det nødvendig å kartlegge ernæringsstatus.
Systematisk journalføring, hvor tilfeldig og unødvendig informasjon lukes bort, danner et godt utgangspunkt for tiltak for pasienter med demens.
Personer med schizofreni i bolig kan få bedre søvn, et sunnere kosthold og færre livsstilssykdommer med hjelp fra sykepleiere.
Hvis sykepleiere lærer å bruke kartleggingsverktøyet qSOFA, kan de identifisere tidlig utvikling av sepsis. Da kan de forhindre septisk sjokk hos pasienter.
Uttalt tretthet og slitenhet er vanlig både under og etter avsluttet kreftbehandling. Mellom 15–35 % av voksne kreftoverlevere har kronisk tretthet. Kronisk tretthet hos kreftoverlevere påvirker sosial yteevne, funksjonsnivå og arbeidsevne på en negativ måte, og kan medføre betydelig redusert livskvalitet.
Ansatte som opplever at de blir presset til en endring, kan reagere med motstand mot denne. Gjennom metoden Motiverende intervju tilrettelegger man for at medarbeiderne skal motivere seg selv til endring.
Under pandemien har dagaktivitetstilbud og sammenkomster for eldre vært avlyst og stengt. Eldre er blitt mer ensomme og isolerte, og belastningen på de pårørende har økt.