Om leger, død og overbehandling
Og så var det den om sykepleieren som var så lei av legen som aldri ga seg med hjerte- og lungeredningen. Til slutt sa hun tørt: «Ja, får du liv i denne, går jeg ned i lik-kjelleren og henter én til!»
Og så var det den om sykepleieren som var så lei av legen som aldri ga seg med hjerte- og lungeredningen. Til slutt sa hun tørt: «Ja, får du liv i denne, går jeg ned i lik-kjelleren og henter én til!»
Du varsler ikke for egen skyld. Du gjør det av hensyn til pasientene, skriver Linda Susanne Krüger.
Solveig Zerener ville gjøre noe annet den siste tiden i yrkeslivet. Hun fikk en sykepleierjobb hun aldri hadde hørt om.
– To brødre har kommet på julebesøk med kone og barn til mor denne julen. Jeg kjenner lukten av pinnekjøtt når de viser vei til min pasient som ligger i sykeseng. Hun er terminal, skriver sykepleieren.
Det å ta vare på barnet sitt tenkte hun var det viktigste en mor skal gjøre. Så klarte hun det ikke lenger. Ellen Arnstad skriver om da hun måtte overlate omsorgen for sin multihandikappede sønn til profesjonelle.
I Tromsø har de lært seg kunsten å samarbeide pasientsentrert på kryss og tvers mellom sykehus og kommune. Det har ført til færre sykehusinnleggelser og 43 prosents reduksjon i dødelighet.
I noen yrker er man ekstra utsatt for vold. Derfor er det viktig å kunne teknikker for å roe ned urolige pasienter før situasjonen eskalerer.
– Jeg skammet meg hver eneste gang, forteller sykepleierstudent Oddveig Andersen om selvskadingen.
Etter at min mor døde brått og uventet i fjor høst, har jeg vært nærmeste pårørende til min 84 år gamle far. Jeg har på nært hold både fått se og oppleve eldreomsorgen i en bydel i Oslo. En sjokkerende og marerittlignende opplevelse, skriver artikkelforfatteren.
Skal man kunne yte best mulig akuttmedisin, må man være der de skadde er, mener sykepleier Max-Hendrik Wathne Gelink. Han har vært i Mosul i en måned.