Kan språklige endringer føre til holdningsendringer?
Hvorfor sier vi at «Magda» er dement fremfor å si at hun har demens? spør Maria Helene Hougen.
Hvorfor sier vi at «Magda» er dement fremfor å si at hun har demens? spør Maria Helene Hougen.
På mange sykehjem i Oslo mangler viktig informasjon om pasientene, oppdaget Ingrid Rolfsjord da hun var legevaktlege.
– Mennesker knytter seg til hverandre, og det skjer også i de profesjonelle relasjonene, sier Jeanette Varpen Unhjem.
Hvor langt skal og bør man fortsette behandlingen av et arr? Og hvem bør bestemme når utseendet på arret er akseptabelt? Helsepersonell eller mennesket med arret? spør artikkelforfatteren.
De hadde øvd på katastrofe. Plutselig var den der.
«Hvorfor i all verden har denne pasienten fått time», tok Bent Håkan Lindberg seg i å tenke som lege på legevakt.
43 prosent av helsepersonell frykter viktig pasientinformasjon ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon. – Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier fungerende e-helsedirektør Karl Vestli.
Norske sykepleierstudenter oppgir betydelig lavere livskvalitet og markant mer psykologisk stress under pandemien enn det den generelle befolkningen med samme kjønn og alder gjorde før pandemien, viser en ny studie.
Danske Pia Christensen skrev livstestament for 20 år siden. Nå får også nordmenn ta stilling til livsforlengende behandling, som en del av kjernejournalen.
Det er behov for å etablere en ny arbeidsmodell for å forstå den andre foreldrerollen blant lesbiske par som blir foreldre.