Nyhetsstudio

Flere kommuner i Finnmark har ønsket mer lokalt helsetilbud fra Finnmarkssykehuset. Det digitale sykehuset er et svar på blant annet dette.

- Finnmarkssykehuset har i dag mange desentraliserte tilbud, men vi mener vi kan gjøre tilbudet enda bedre, slik at flere pasienter skal slippe lange reiser for en kort oppfølging. Målet vårt er å bistå i behandlingen, slik at pasientene i hele Finnmark får best mulig oppfølging lokalt, sier administrerende direktør Ole Hope på nettsidene til Finnmarkssykehuset.

Prosjektet er i støpeskjeen, så langt har de dialogmøter med tre interkommunale politiske råd i Finnmark.

- Vi styrker samarbeidet med kommunene - som vi opplever som særdeles godt på politisk nivå - ved å flytte akuttsykehusfunksjoner nærmere der folk bor, sier direktøren.

(NTB): Nikotinposer er blitt en raskt voksende kilde til forgiftning hos barn under seks år i USA. Nikotinposene vokser i popularitet også i Norge, og særlig blant unge.

Fra 2010 til 2023 meldte amerikanske giftsentre inn 134.663 tilfeller av nikotinforgiftning hos barn under seks år, viser en studie i helsemagasinet Pediatrics.

Nesten alle hendelsene skjedde i hjemmet, og 76 prosent av barna var under to år. De kan finne på å putte i munnen alt fra sigaretter til e-sigarettvæske til snus og avvenningsprodukter med nikotininnhold.

Forskere ved Nationwide Children's Hospital i Ohio har sjekket utviklingen og hva som er farligst. Tallene viser generell nedgang i forgiftninger siden 2016, men massiv økning for nikotinposer, i takt med posenes popularitet. Fra 2020 til 2023, økte antall henvendelser angående barn som hadde spist nikotinposer med 763 prosent.

Nikotinposer fungerer som snusposer og legges mellom tannkjøtt og leppe, men inneholder ikke tobakk. Nikotinpulveret har som oftest smakstilsetning, som en tyggegummi eller pastill.

Selv små mengder nikotin kan være helseskadelig for de minste, med symptomer som kvalme, oppkast og skjelvinger. Ifølge studien inneholder posene fra 3 til 12 milligram nikotin, og de leverer mer nikotinstimulans enn en sigarett.

– Det er et produkt med høy nikotinkonsentrasjon, og det smaker godt, sier Natalie Rine, leder for Central Ohio Poison Center ved Nationwide Children's Hospital og medforfatter av studien.

Hun påpeker at når barnet putter posen i seg, er det ingen faresignaler til stede som forteller barnet at «dette er ikke bra, du bør spytte det ut».

De fleste innmeldte tilfellene i USA medførte imidlertid lite eller ingen skade. 39 barn fikk alvorlige virkninger, som pusteproblemer og anfall. To barn i ettårsalder døde etter å ha inntatt flytende nikotin, væske til e-sigaretter.

Populært blant unge

Nikotinposer kom i salg i USA i 2014. Bruken av nikotinposer er ennå lav sammenlignet med sigaretter, men øker raskt. Blant tenåringer doblet bruken seg mellom 2021 og 2024, ifølge NBC News.

Nikotinposer er ulovlig i Norge, fordi loven forbyr å innføre nye former for nikotin- og tobakksholdige produkter som ikke er godkjent. Seniorforsker Karl Erik Lund ved Folkehelseinstituttet (FHI) sier imidlertid til NTB at bruken av nikotinposer i Norge er på vei opp og vil ta over for e-sigarett eller vaping i omfang.

– Jeg tror posene er det nye nikotinproduktet som vil være dominerende, iallfall i en stund framover, sier Lund.

Ifølge Lund er i praksis halvparten av snusen som selges i Norge nikotinposer, solgt som hvit snus, der bransjen har funnet en måte å omgå forbudet på.

– De selger nikotinposer som er tilsatt litt tobakk, så den kan kalles snus og dermed være lovlig.

I tillegg kjøper nordmenn mye nikotinprodukter i Sverige, der nikotinposer er tillatt.

Flest snus-henvendelser i Norge

Helsenorge anbefaler å ringe Giftinformasjonen om man har mistanke om at et barn har fått i seg snus, både brukte og ubrukte poser.

Tall Giftinformasjonen har hentet ut for NTB, viser at den i fjor mottok 389 henvendelser om barn under fem år som hadde vært eksponert for sigaretter, e-sigarettvæske eller snus.

Hele 87 prosent av henvendelsene gjaldt snus, som er en andel på nivå med de forutgående seks årene.

Det har vært en nedgang i antall henvendelser på 20 prosent angående nikotinforgiftninger fra 2018 til 2024 i Norge. Giftinformasjonen understreker at deres henvendelsesstatistikk er en indikator og ikke en dekkende, nasjonal rapportering for forgiftninger.

– Trolig er det mange som ikke kontakter Giftinformasjonen ved slike hendelser og noen ringer direkte til helsevesenet/andre instanser. Antall henvendelser vi får, kan påvirkes av blant annet pressedekning om Giftinformasjonen, sier seniorrådgiver Stine Jevnehagen Moe ved avdeling for akutte forgiftninger.

(NTB): Helseministeren besøker de neste ukene flere av sykehusene i helseregionene. Turen startet i Helse vest, der ventetiden går ned. – Vi er ikke i mål, sier han.

Tre av fire barn mottar helsehjelp minst én gang i året – enten fra fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.

– En del av barna som blir henvist til sykehus i dag, bør behandles av fastlegen, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen i en pressemelding fra Helse Sør-Øst.

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening har nå utarbeidet veiledere for fire av de vanligste tilstandene når barn blir henvist til barnelege. Det er forstoppelse , magesmerter , hodepine og ufrivillig vannlating. For alle tilstandene er det laget tre veiledere med tilpasset innhold; én til foreldre og barn, én til fastlegen og én til barnelegen. Da får alle parter vite hva som er omforent beste praksis for utredning av disse vanlige tilstandene.

Tiltaket får ros av administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt. Han mener at samarbeidet mellom foreningene kan bidra til at pasientene får gode og bedre koordinerte helsetjenester.

– Ett av våre viktigste mål framover er å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester, og da er vi avhengig av et tett og faglig samarbeid mellom fastlegene og legene i spesialisthelsetjenesten, sier Rootwelt.

(NTB): Barnevaksinasjoner i Europa og Sentral-Asia lå i fjor fortsatt under nivåene fra før koronapandemien, ifølge estimater fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

På verdensbasis fikk 89 prosent av barna minst én dose av trippelvaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste (DTP), og 85 prosent fullførte alle tre dosene.

Dette tilsvarer 171.000 flere barn som fikk minst én vaksine og 1 million flere barn som ble fullvaksinert i 2024, sammenlignet med 2023. WHO kaller dette et «beskjedent fremskritt i møte med økende globale utfordringer».

Men i Europa og Sentral-Asia forble den gjennomsnittlige vaksinasjonsraten for barn uendret eller falt med 1 prosent.

Dekningen varierte betydelig mellom landene i regionen i 2024, med fallende vaksinasjonsrate for første dose av vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) og tredje dose av DTP-vaksinen.

Noen land har meldt om en dekningsrate på 23 prosent for første dose av MMR-vaksinen og 51 prosent for tredje dose av DTP-vaksinen.

For å oppnå flokkimmunitet og hindre utbrudd av sykdommer, trengs det en dekningsrate på 95 prosent hvert år.

I Europa ble nesten 300.000 mennesker smittet av kikhoste i 2024, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med året før, sier WHOs regiondirektør Hans Kluge.

– Samtidig ble over 125.000 smittet av meslinger i 2024, dobbelt så mange som i 2024. Dette er ikke bare tall. Det er hundretusener av familier i fortvilelse fordi barna deres er syke, noe som kunne ha vært forhindret, sier Kluge.

– Vaksiner redder liv, og når dekningen faller, sprer sykdommer seg, sier han.

Kluge oppfordrer landene til å investere i solide lokale helsesystemer, sikre at vaksiner er tilgjengelig og til å bekjempe desinformasjon.

(NTB): Minst ni personer omkom og flere titall ble skadet i en brann på et omsorgshjem i Fall River i Massachusetts i USA.

Alarmen om brannen i byen Fall River gikk like før klokken 22 lokal tid søndag. Da brannvesenet ankom, ble de møtt av kraftig røyk og flammer. Menge beboere var innestengt i bygningen.

– Flere personer hang ut av vinduene og ville bli reddet, sier brannsjef Jeffrey Bacon.

– Dette er en ubegripelig tragedie for de berørte familiene og for Fall River-samfunnet, sier han.

Rundt 70 personer bor i bygningen. Flere ble reddet av brannvesenet, mens andre ble erklært døde på stedet. Ifølge lokale medier er over 30 skadet. Én person var i kritisk tilstand. Fire brannmenn ble også skadet i slukningsarbeidet, men ikke alvorlig.

Jake Wark, en talsperson for brannvesenet i Massachusetts, sier at rundt 50 brannfolk rykket ut til hendelsen i Fall River.

Byen har åpnet et midlertidig krisesenter for overlevende beboere. Årsaken til brannen er foreløpig ukjent, men politiet har startet etterforskning.

Fall River, som har rundt 94 000 innbyggere, ligger omtrent 32 kilometer sørøst for Providence i Rhode Island.

(NTB): Et mikroskop til en verdi av 200.000 kroner er ifølge politiet stjålet fra Drammen sykehus.

(NTB): Viktigheten av miljø og klima har falt blant studentene i forkant av høstens stortingsvalg. Helse- og skattesaker er det viktigste for dem.

Bare studentsaker og «annet» er mindre viktige valgsaker for studentene enn miljø, skriver Khrono.

Skatt og helse er viktigst, ifølge en undersøkelse gjennomført av Senito Research på vegne av Norsk studentorganisasjon og Khrono. Undersøkelsen ble gjennomført fra 21. mai til 16. juni, blant 1007 personer i et webpanel. Feilmarginene er mellom 1,9 og 3,1 prosentpoeng.

Valgforsker Johannes Bergh sier til Khrono at det tyder på at folk er mer opptatt av de nære tingene i politikken.

– Det er en høyrebølge blant unge velgere, som blant annet kommer til uttrykk ved at de er opptatt av skatt og personlig økonomi, mens klimasaken og miljøpolitikk er mindre viktig, sier Bergh.

Blant dem født i 2000 og senere er det økonomi som topper listene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) skal de neste tre ukene besøke sykehus over hele landet for å høre om hvordan de arbeider for å få ned ventetidene. 

Reisen starter mandag, og på første dag står Haugesund, Bergen og Voss på programmet.

(NTB): Forrige måned hadde Mental Helse den største mengden henvendelser hittil i år. Tendensen er ventet å fortsette ut sommeren.

– For dem som står utenfor fellesskapet og mangler nære relasjoner, kan sommerferien oppleves ekstra krevende, sier generalsekretæren Lina Berg-Heggelund i Mental Helse til TV 2.

Organisasjonen fikk 27 000 henvendelser i juni.

Kirkens SOS får over 700 henvendelser hver dag nå, og de makter kun å ta imot 60 prosent, ifølge generalsekretær Johannes Heggland i Kirkens SOS.

En grunn til den økte pågangen kan være at andre helsetilbud er reduserte eller stengte om sommeren, tror generalsekretærene.

Folkene som kontakter hjelpetelefonene, snakker stadig om ensomhet, økonomi og familieproblemer. Psykisk uhelse er det også flere som tar opp, ifølge Heggland.

(NTB): Det er utstedt farevarsler for hete for deler av England i helgen. Det er den tredje hetebølgen som rammer landet i år.

Farevarslene gjelder fra midt på dagen fredag og fram til mandag morgen, har myndighetene i England fastslått. Det gjelder for Sør-England, Øst-England og Midlands, skriver BBC.

Et gult farevarsel er også utstedt for Nord-England. Deler av landet er også ilagt vanningsforbud og -restriksjoner, og det er erklært tørke i Nordvest-England og Yorkshire.

Temperaturene er ventet å stige så høyt som 32 grader i deler av England og Wales. Fredag kan bli den varmeste dagen registrert i Wales så langt i år, dersom temperaturen overstiger 30,8 grader.

(NTB): Antall norosyke passasjerer om bord på det tyske cruiseskipet Artania har sunket fra nærmere 200 passasjerer til 39.

Det sier rederiet Phoenix Reisen til NRK.

Skipet er nå i havn i Nordkapp, og kommunen ser ikke noen grunn til å ta noen ekstraordinære tiltak.

– Vi vurderer situasjon som nokså normal. Vi har hatt denne situasjonen mange ganger før, og det blir nok ikke noe annerledes denne gangen, sier kommunedirektør Idar Jensen i Nordkapp kommune til NRK.

Norovirus er et smittsomt mage- og tarmvirus som kan føre blant annet til kvalme, diaré og feber.

Cruiseskipet er 230 meter langt og har med seg rundt 1200 passasjerer.

(NTB): En bunke papirer med helseopplysninger om flere pasienter ved Ahus lå tilgjengelig i et vindu i en garderobe. Datatilsynet er varslet om hendelsen.

I papirene sto flere hemmelige opplysninger om 50 pasienter, blant annet fullt navn, fødselsdato og diagnoser, skriver Romerikes Blad.

Det var i mai at en bunke med papirer som inneholdt helseopplysninger ble lagt igjen i en garderobe. Sykehuset opplyser at papirene nå er makulert, men at det er uvisst hvor mange som har sett dem.

Sykehuset har varslet Datatilsynet om hendelsen.

– Ahus ser alvorlig på slike avvik og er opptatt av å sikre pasientopplysninger på best mulig måte, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

De berørte pasientene har ikke blitt orientert om hendelsen.

Avisen har tidligere omtalt at papirer med pasientopplysninger har blitt funnet på steder der de ikke skal være. Deriblant i et garasjehus og på et toalett.

Et klart flertall av befolkningen vil ha røykeforbud på offentlige strender og i parker. Hele 62 prosent støtter et forbud, ifølge en ny landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Kun 27 prosent er imot, skriver Norges Astma- og Allergiforbund i en pressemelding.

Flere europeiske land har allerede innført røykeforbud på strender og i parker, nasjonalt eller i store deler av landet. Blant dem er Frankrike, Spania, Italia, Belgia og Kroatia. Her finner vi også mange av nordmenns mest populære feriedestinasjoner.

Om undersøkelsen:
Gjennomført av Respons Analyse 3.–7. juli 2025 på oppdrag fra Norges Astma- og Allergiforbund. Utvalget består av 1215 personer, tilfeldig trukket fra Respons Analyses landsrepresentative webpanel.

Spørsmål stilt: Mener du at det burde være et forbud mot røyking på offentlige strender og parker i Norge?

 

(NTB) Nesten seks av ti kommuner gikk med underskudd i fjor, og 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, ifølge en analyse fra kommuneorganisasjonen KS.

– Det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

En ny analyse fra kommuneorganisasjonen KS avslører svake resultater i kommuneøkonomien i fjor. Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for alle norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom. Analysen viser at antallet kommuner i økonomisk rød kategori har doblet seg til 180 kommuner i løpet av de to siste årene. Rød kategori indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.

2024 markerte et bunnår for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd.

(NTB) Det pågående meslingsbruddet i USA er det største på 30 år. Nå kan landet miste statusen som mesling-utryddet.

Så langt er det registrert 1288 tilfeller av meslinger i USA i år. Det er en kraftig økning fra 2019, da det ble rapportert om 1274 tilfeller totalt for hele året.

Utbruddet har pågått i fem måneder og har sitt utspring i lokalsamfunn i Vest-Texas der få er vaksinert. Det har siden spredt seg til en rekke delstater i Midtvesten.

Så langt er det rapportert om tre dødsfall: to barn i Texas og én voksen i New Mexico. Flere titalls mennesker er innlagt på sykehus.

Utbruddet i Texas er ett av fire store meslingutbrudd i Nord-Amerika. I Chihuahua i Mexico er det meldt om 2966 tilfeller, i Ontario i Canada 2223 tilfeller og 1230 i Alberta i Canada.

(NTB) 15 flere donorer har gitt organer i år, enn i samme periode i fjor. Solide tall, skriver Stiftelsen Organdonasjon i en pressemelding.

65 donorer har gitt organer til 189 pasienter på venteliste, det første halvåret av 2025. Det viser nye tall fra Oslo universitetssykehus. I fjor var tallet 50 donorer, og de hadde hjulpet 154 pasienter, i løpet av de første seks månedene av året.

Til sammen 224 personer fikk ett eller flere livreddende organ det første halvåret av 2025.

(NTB): Leketøyselskapet Mattel har lansert sin første Barbie-dukke med diabetes type 1. Målet er å fremme inkludering og empati blant barn.

– Lanseringen av en Barbie-dukke med type 1-diabetes markerer et viktig skritt i forpliktelsen vår til inkludering og representasjon, sier Krista Berger i Mattel.

– Barbie er med på å forme barns oppfatning av verden i et tidlig stadium, og ved å vise fram helsetilstander som type 1-diabetes, sørger vi for at flere barn kan se seg selv i dukkene, fortsetter hun.

Diabetes type 1 er en autoimmun tilstand der kroppen angriper og ødelegger cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin. Diagnosen stilles ofte i barndommen, og pasientene må overvåke blodsukkernivået og ta insulin hver dag.

Den nye Barbie-dukken har en CGM – en liten enhet som kontinuerlig måler blodsukkeret – på armen. Hun har også en insulinpumpe og en telefon der hun kan overvåke blodsukkernivået gjennom en app.

Pasienter behandlet for hjerteinfarkt i Midt-Norge har lik eller bedre overlevelse enn gjennomsnittet i Norge, og antall pasienter som er innlagt med hjerteinfarkt har sunket med rundt 40 prosent på ti år. 

Dette viser tall fra Norsk hjerteinfarktregister som ble offentligjort i juni i år, ifølge en pressemelding fra det regionale helseforetaket.

Helse Midt-Norge RHF vil nedsette en egen arbeidsgruppe som innen utgangen av 2025 skal vurdere kvaliteten på behandlingen av hjerteinfarkt i regionen.

Norge er helt i verdenstoppen for overlevelse etter hjerteinfarkt og resultatene fra det nasjonale kvalitetsregisteret vitner om at behandlingen som gis i Midt-Norge holder et høyt nivå, ifølge Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF.

Folkehelseinstituttet meldte i april 2025 at dødeligheten av hjerteinfarkt i Norge er rekordlav. Hjerteinfarkt kan behandles med medisin som løser opp blodproppen eller med mekanisk utblokking, en metode som kalles PCI (perkutan koronar intervensjon).

 

(NTB) Over 85 000 personer har tatt TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) så langt i år, skriver TV 2. Til sammenligning vaksinerte 103 865 personer seg i hele fjor, ifølge tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret (Sysvak) ved Folkehelseinstituttet (FHI).

I 2022 var det 53 871 personer som vaksinerte seg mot TBE.

En del av de som smittes, får influensalignende symptomer, mens noen får svært alvorlige sykdomsforløp som hjernebetennelse. I 2024 ble det meldt 77 tilfeller av TBE i Norge. Sykdommen er funnet først og fremst langs sør- og østlandskysten. De fleste som ble smittet i 2024, hadde oppholdt seg i områdene rundt Lindesnes, Arendal, Skien og Larvik.

(NTB): Tre av fire søkere til Blå Kors' ferietilbud fikk avslag i år. Rusorganisasjonen opplever stor pågang av søkere.

– Det er fryktelig leit med alle vi ikke kan gi tilbud til, sier virksomhetsleder Wenche Tønnesen i Blå Kors ferier.

Hun er glad for at de kunne gi 1020 barn og voksne gratis ferie i år, men hun skulle ønske Blå Kors kunne hjelpe flere.

Blå Kors ferier tilbyr gratis ferie til familier som sliter i Norge. Problemene kan være økonomiske, rusrelaterte eller psykiske.

Gjennom ferietilbudet får familier gratis mat, overnatting og aktiviteter. De må betale transporten til feriestedet selv.

Et eksempel på en slik ferie er et opphold familier hadde på Kristiansand Feriesenter, forteller Tønnesen.

Ferien besto av dyreparken, badeland, karuseller, strandliv, krabbefiske, båttur og motorsykkeltur.

– Da ser du at det glitrer i øynene på disse barna.

Selv om fristen for å søke om tilbudet har gått ut, spør familier Blå Kors om gratis ferie hver dag, ifølge Tønnesen.

Tre av fire søkere om gratis ferie fikk avslag, ifølge virksomhetslederen.

I år har cirka 1000 flere barn og voksne enn i fjor søkt. I 2024 var det også rundt 1000 flere søkere enn året før.

– Vi ser at behovet er stort. Mange søker år etter år, sier Tønnesen.

Ifølge organisasjonen mangler de penger til å kunne gi alle søkere gratis ferie. Derfor prioriterer de familier som ikke har fått tilbudet før.

Avviste søkere uttrykker tristhet, fortvilelse og frustrasjon, ifølge virksomhetslederen.

– Alle disse fine foreldrene vil gi barna sine en fin opplevelse i sommer, sier Tønnesen.

– Åtte uker er lenge med skoleferie. Det er lenge å bare være hjemme. De vil ha noe å gjøre på, sier Tønnesen.

Hun sier hun tror det er sårt for barn å ha lite å si om ferien sin ved skolestart.

Mange søker også om Røde Kors’ gratis ferier for familier som lever i fattigdom, sier Karianne Schandy Dinessen fra Røde Kors.

– Det er familier med krevende hverdager hvor foreldrenes kapasitet er sprengt. Disse feriene gir dem mulighet til å få lavere skuldre, sier hun.

Røde Kors har gitt nesten alle ferieplassene i år til nye familier, ifølge Dinessen.

Hun råder familier som fikk avslag til å spørre andre om hjelp.

– Det kan kanskje gi noen gode opplevelser, selv om det sitter langt inne.

Dinessen understreker at alle kan havne i en krevende situasjon.

– Alle trenger hjelp på et tidspunkt i livet. Prøv å legge skammen bort, det er en situasjon vi alle kan komme i, sier hun.

Blå Kors har også et råd til de som fikk avslag.

– Jeg håper at de har lyst til å benytte seg av gratis dagsaktiviteter og bruke sitt nærområde. Bruke naturen, strender, skogen og fjellet, sier Tønnesen.

– Jeg håper at de vil gjøre det, at de ikke blir sittende inne og hjemme. Å komme seg ut i naturen på sommertid gjør noe godt med oss, sier hun.

Kan en behandling utviklet og testet i Bergen være første skritt mot å bremse Parkinsons sykdom? Forskere ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har stått bak kliniske studier som nå gir grunnlag for internasjonal videreutvikling av mulig sykdomsmodifiserende behandling.

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

På vegne av sykehuset og universitetet har deres felles teknologioverføringskontor VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap AS, nylig inngått lisensavtale med et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., for utvikling og kommersialisering av en forskningsbasert behandling for Parkinsons sykdom.

Behandlingen kan bli den første i sitt slag.

Teknologien er basert på stoffet Nicotinamide Riboside (NR), som øker nivåene av NAD⁺ i hjernen. Dette ser ut til å ha gunstig effekt på cellenes energibalanse og redusere betennelse i hjernen – to sentrale faktorer i utviklingen av Parkinsons sykdom. Det amerikanske farmasiselskapet NAD Pharmaceuticals Corporation, et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., tar nå stafettpinnen videre. Dersom pågående kliniske studier bekrefter effekten, kan behandlingen, som er utviklet av professor Charalampos Tzoulis og Dr. Christian Dölle ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, bli den første i sitt slag.

Avtalen med leverandøren Dignus Medical sies opp fra 1. februar 2026. De leverer konsulenttjenester via internasjonal rekruttering. De har i over 20 år rekruttert leger, spesialister og sykepleiere.

Ved gjentatte anledninger mener Sykehusinnkjøp at Dignus Medical har opptrådt illojalt mot avtalen ved å tilby kandidater direkte til helseforetak og slik forsøkt å omgå avtalens lovlige avropsmekanisme, skriver Sykehusinnkjøp på nettsidene.

Leverandøren har tatt initiativ til å rekruttere med annonser rettet mot norsk helsepersonell, blant annet i Dagens Medisin, til tross for at leverandøren bare har adgang til å forholde seg til helsefaglig rekruttering fra utlandet. De har ifølge Sykehusinnkjøp forsøkt å rekruttere norsk helsepersonell til utlandet.

Det er holdt to møter med leverandøren for å sikre at det er felles forståelse for rammeavtalen mv. Sykehusinnkjøp HF har også sendt advarselsbrev om oppsigelse dersom brudd på avtalen vedvarer, ifølge Sykehusinnkjøp.

– Dette får ikke store konsekvenser for oss, denne avtalen har blitt lite brukt av sykehusene, sier Tor-Egil Christensen, styreleder og seniorpartner.

Han synes avtalen er dårlig implementert hos sykehusene. I dag jobber firmaet blant annet med å skaffe kommunene sykepleiere til faste stillinger.

(NTB): Før politiet fikk pågrepet Oslo-mannen i 40-årene, skal han i løpet av tiden i frihet ha forsøkt å drepe en mann med kniv og voldtatt ham etterpå. Han er nå tiltalt for drapsforsøk og voldtekt.

Oslo statsadvokatembeter kritiserer sikkerhetsregimet ved sykehuset.

– Tiltalen gjelder en meget alvorlig handling, drapsforsøk og voldtekt. Det er ekstra tragisk at tiltalte, da handlingen skjedde, allerede var dømt til tvungent psykisk helsevern, sier statsadvokat Sturla Henriksbø ved Oslo statsadvokatembeter til VG.

Mannen ble i 2020 dømt til tvungent psykisk helsevern for blant annet drapsforsøk med øks. Da han satt i varetekt rømte han fra sykehuset.

I 2023 ble dommen forlenget på grunn av gjentakelsesfare. Seks måneder senere rømte han på nytt og begikk drapsforsøket med kniv og voldtekten han nå er tiltalt for.

– I slike saker er det psykiatrien som har ansvaret for samfunnsvernet og for å ha et tilstrekkelig sikkerhetsnivå rundt domfelte til at han ikke begår nye lignende handlinger. Det har ikke sykehuset klart i denne saken, sier Henriksbø.

Klinikksjefen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus opplyser til VG at sykehuset har gjennomgått saken for å finne lærings- og forbedringspunkter.

– Vi er lei oss for at vi ikke klarte å hindre hendelsen, sier Hallvard Fanebust til VG.
 

(NTB): Fastlegene uttrykker bekymring for utprøving av kommunal nettlege samtidig som ordningen skal prøves i andre kommuner. Kommuneleder tror prosjektet kan åpne dører.

– Det er en fare for at dette vil bidra til mer, og ikke mindre, arbeid for fastlegene. Vi risikerer også å miste viktige deler av pasientens historie, sier leder i Vest-Agder legeforening, Ole Georg Vinorum, til Fædrelandsvennen.

Regjeringen varslet nylig en prøveordning for å gi innbyggere tilgang til digital legetime, dersom fastlegen ikke har ledig time. Ordningen skal prøves i noen utvalgte kommuner, blant annet Kristiansand. Der er de imidlertid ikke fornøyde med prosjektet.

Leder av Allmennutvalget for fastlegene i Kristiansand, Ingvild Ulland, viser til at nettlegene ikke har tilgang til pasientjournalen, samt tidligere erfaringer med ikke-kommunale nettleger.

Enhetsleder for kommunale akuttmedisinske tjenester, Liv Solveig Torsøe, understreker at dette er et utviklingsprosjekt på legevakta som kan hjelpe å utvikle nye tjenester til beste for innbyggerne og etter hvert hele landet.

– Vi er helt enige om at fastlegen er svært viktig for pasienten, og vi ønsker også det beste for alle innbyggere. Prosjektet skal evalueres og følges tett opp, sier Torsøe.

Også KS og Statens helsetilsyn har uttrykt bekymring for ordningen i sine høringssvar. Ordningen skal også prøves i Arendal og Oslo.