Nyhetsstudio

Regjeringen varsler endringer i ALIS-tilskuddet (Allmennleger i spesialisering):
I år er det bevilget over 560 millioner kroner. Nå øker bevilgningen med ytterligere 27 millioner.

Regjeringen foreslår å videreføre folketrygdfinansieringen for kiropraktorer:
Stortinget vil opprettholde mulighet til å samle inn data som har betydning for forskning. Forslaget er anslått til en årlig kostnad på 8,8 millioner kroner.

Foreslår 32 nye millioner til utprøving av kommunal nettlege:
Dette gir en samlet bevilgning på 50 millioner kroner i 2025.

Foreslår 7,5 millioner kroner for å redusere etterslep hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus:
Det er stort etterslep av ubehandlede rettsaker på helseområdet. Regjeringen foreslår en engangsbevilgning på 7,5 millioner kroner for å få behandlet flere saker og redusere etterslepet.

(NTB) Kommunene kan få mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner mer å rutte med neste år. Det foreslår regjeringen i kommuneproposisjonen som legges fram torsdag.

– Dette gir kommunene et handlingsrom som er høyere enn det som har vært vanlig de siste årene, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Justert for økte kostnader får kommunene trolig mellom 1,3 og 2 milliarder kroner mer i frie inntekter. 85 prosent av pengene går til kommunene, resten til fylkeskommunene.

– I urolige tider er det viktig å styre ansvarlig. Dette er et godt opplegg for kommunene, sier Stenseng.

(NTB): Cathrine Marie Lofthus blir ny direktør i Helsedirektoratet. Hun ble utnevnt i statsråd i dag. Espen Nakstad var også blant søkerne til stillingen.

Cathrine Marie Lofthus er 54 år, lege og har i dag stillingen som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet.

Lofthus har medisinsk doktorgrad, er utdannet økonom og har tidligere blant annet vært administrerende direktør for Helse sør-øst, viseadministrerende direktør for Oslo universitetssykehus samt lege og avdelingsleder ved Aker universitetssykehus.

Lofthus tiltrer stillingen som helsedirektør 1. august 2025. Fram til hun tiltrer, vil hun være inhabil i saker som er av særlig betydning for Helsedirektoratet.

– For meg er stillingen som helsedirektør en av de mest spennende jobbene i Norge. Som helsedirektør vil jeg fortsatt få arbeide med utfordringene som helsetjenesten står overfor, samtidig som jeg får mulighet til å arbeide mer med medisinskfaglige spørsmål og være tettere på tjenestene, sier Cathrine Marie Lofthus.

Bjørn Guldvog ledet Helsedirektoratet fra 2012 til han gikk av 10. januar.

Assisterende helsedirektør Mariann Hornnes (60) har vært konstituert som helsedirektør siden da.

Hun var også en av søkerne til jobben, i likhet med tidligere assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad som også var blant søkerne til stillingen.

Han sier til Dagens Medisin at han var forberedt på å ikke få stillingen.

– Det går helt fint for min del. Jeg innså at Helse- og omsorgsdepartementet hadde andre planer for denne stillingen da jeg i 2021 ikke fikk fast jobb som assisterende helsedirektør og følgelig måtte forlate direktoratet ved kontraktslutt i 2024.

(NTB): Tall for april viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp går ned. Færre står også i kø. Men det er ennå et stykke før regjeringen har nådd målene sine.

Ett år har gått siden regjeringen lanserte sitt prestisjeprosjekt «ventetidsløftet» for å få ned ventetidene.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener at kombinasjonen av en lang rekke tiltak gir «gode utslag» i april-tallene:

* Sammenlignet med i fjor, er det 64.200 færre som venter på å få startet helsehjelp. Totalt er det nå 196.700 pasienter som venter.

Men det er ikke fjorårets tall Vestre må sammenligne med hvis han skal nå målene sine i ventetidsløftet.

Ventetidene begynte å øke i 2017, og regjeringen har sagt at de vil tilbake til nivået før pandemien.

Målet regjeringen har satt, er at gjennomsnittlig ventetid ved utgangen av 2025 skal være lik eller under:

* 61 dager i somatikken. Den var i april på 70, og har gått ned fra 76 da målet ble satt i fjor.

* 44 dager innen psykisk helsevern voksne. I april var den på 47, og har gått ned fra 57 i fjor, da målet ble satt

* 45 dager innen psykisk helsevern barn og unge. Den er nå på 44 og målet er nådd – ned fra 56 i april i fjor.

* 33 dager innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den er nå på 26 og målet er nådd – ned fra 34 i fjor.

Vestre viser til at mange som har ventet lenge har fått påstartet helsehjelpen denne vinteren.

Det gjør at de som fortsatt venter, har ventet vesentlig kortere enn tidligere.

– Ventetidsløftet har hele tiden handlet om å skape varig positiv endring og permanent kortere ventetider. Det har vært og er fremdeles nødvendig med ekstrainnsats for å gi behandling til mange som har ventet lenge, sier Vestre.

– Jeg vil takke alle ansatte og ledere som hver dag bidrar til at innbyggerne våre skal få raskere helsehjelp.

– Helsetjenesten vår er jo på vei inn i en krise, og det er nok bare mer tydelig her i Finnmark.

Det sier nestleder Jonas Eidsaune Melby i Sykepleierforbundet Finnmark til Finnmark Dagblad.

Norge har for få sykepleiere. Størst er mangelen i Finnmark. Nå ber Norsk Sykepleierforbund Finnmark om en tverrpolitisk plan.

Det skriver Finnmark Dagblad 15. mai.

Området sliter med å rekruttere nok sykepleiere. Det fører til høyt bruk av dyre vikarer, som kommunene ikke har råd til, skriver avisen.

Selv om sykepleiersituasjonen i Finnmark og Norge kan virke dyster, peker det lokale Sykepleierforbundet på ett lyspunkt: Flere vil bli sykepleiere. I år gikk søkertallene for sykepleierutdanningen opp med 40 prosent på landsbasis. I Hammerfest var de stabile fra fjoråret.

I Finnmark blir det stadig flere eldre, og færre er i yrkesaktiv alder. Det skaper høy arbeidsbelastning på de eksisterende sykepleierne. Det gjør også at flere sykepleiere slutter i offentlig sektor til fordel for vikarbyråer for å få mindre belastning, skriver Finnmark Dagblad.

Simone Kienlin forsvarte avhandlingen Ready for shared decision making: Development of a meta-curriculum for training healthcare professionals in shared decision making i Tromsø 9. mai.

Doktorgradsavhandlingen tar for seg en identifisert mangel på opplæring i samvalg for helsepersonell i Norge. Målet var å styrke helsepersonellets kompetanse gjennom å utvikle et flermodulært opplæringsprogram kalt «Klar for Samvalg».

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. sier det er irrelevant hva han mener om vaksiner og ber folk om ikke å lytte til helseråd fra ham.

Uttalelsen kom da Kennedy var i en høring i helsekomiteen i Representantens hus onsdag.

Kennedy omtales ofte som vaksinemotstander og har blant annet hevdet at MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester, noe det ikke er forskningsmessig belegg for.

Flere delstater i USA er for tiden rammet av et utbrudd av meslinger, og i begynnelsen av april måtte Kennedy medgi at MMR-vaksinen er det mest effektive for å bremse meslingsmitte.

I komitéhøringen onsdag sa Kennedy også at han vil bruke alle penger som Kongressen bevilger til biomedisinsk forskning ved det amerikanske folkehelseinstituttet National Institutes of Health (NIH).

(NTB): Amerikanere bekymrer seg for Trump-administrasjonens håndtering av den pågående meslingepidemien i USA, og de fleste mener vaksinene mot sykdommen er trygge.

Det viser en fersk undersøkelse Ipsos har gjort på vegne av Reuters.

Undersøkelsen, som foregikk over to dager, viser at bare 31 prosent av de som svarte, mener at Trump-administrasjonen håndterer utbruddet på en ansvarlig måte. 40 prosent var uenige i påstanden, og resten var usikre eller ønsket ikke å svare.

Ifølge det amerikanske folkehelseinstituttet CDCP er antall tilfeller kommet opp i 1005 siden nyttår, hvorav 70 prosent er i Texas, der epidemien startet.

Tre personer, hvorav to barn, er hittil døde av den svært smittsomme sykdommen som for noen år siden var utryddet i USA.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent av amerikanere bekymrer seg for meslingutbruddet.

Færre barn vaksineres

Undersøkelsen viser at 86 prosent av amerikanere mener at MMR-vaksinen er trygg for barn. Det er en økning på 2 prosentpoeng siden en tilsvarende undersøkelse i 2020. Det var imidlertid 13 prosent som mente at vaksinen ikke var trygg, som også utgjorde en økning på tre prosentpoeng.

I løpet av skoleåret 2023–2024 var 92,7 prosent av barn i amerikanske barnehager vaksinert, ifølge CDCP. Det er under terskelen på 95 prosent, som trengs for å oppnå flokkimmunitet og beskytte uvaksinerte personer.

Det utgjør også en nedgang på 2,5 prosentpoeng siden skoleåret 2019–2020.

I Texas er bare 82 prosent av barnehagebarn vaksinert mot meslinger.

Motstand mot MMR-vaksinen

Utbruddet vokser og sprer seg til en rekke delstater i Midtvesten samtidig som helseminister Robert F. Kennedy jr. fortsetter å undergrave tilliten til MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder.

I strid med forskningen har Kennedy hevdet at den svært effektive MMR-vaksinen er farlig og inneholder fosterrester.

Bare 32 prosent av de som svarte mener Trump-administrasjonen ville stoppe spredningen av viruset og hindre meslinger fra å igjen bli en vanlig sykdom.

Det var 1163 amerikanske voksne over hele landet som deltok i undersøkelsen. Feilmarginen er på 3 prosentpoeng.

Norsk Sykepleierforbund Vestland markerte den internasjonale sjukepleiardagen 12. mai.

Dagen er til minne om Florence Nightingale, som var banebrytande innan moderne sjukepleie, hygiene og statistikk. 

Anita Solberg, tenesteleiar ved Måløy heimeteneste, mottok prisen for årets sjukepleiarleiar.

Det skriv Kinn kommune på nettsidene.

Juryen gav følgande grunngjeving for tildelinga av prisen som årets sjukepleiarleiar:

• Utøver leiarskap av tryggleik, støtte og tilstadeværelse for sine tilsette
• Viser høg fagleg kompetanse i møte med brukarar og medarbeidarar
• Brukar sin erfaring og innsikt til å styrke kvaliteten i tenestene og utvikle arbeidsmiljøet
• Brenn for å levere best moglege helsetenester til brukarane
• Har vore ein tydeleg pådrivar for teknologisk utvikling og innovasjon i tenestene
• Alltid tilgjengeleg - ei trygg støtte for medarbeidarar, uansett tid på døgnet
• Viser ekte omtanke, og lyttar med respekt og nærleik
• Er ein samlande og inspirerande leiar
• Har gjennom mange år leia heimetenesta og ressurssenter for demensramma med stor dyktigheit og omsorg

– Heidi har en unik kompetanse og bidrar til å løfte hele avdelingen faglig.

Ordene tilhører Carina Berglund når hun på kommunens nettsider blir bedt om å beskrive mottakeren av Sykepleierprisen i Vestfold: Heidi Galaaen Småbråten.

Det var under fylkesarrangementet for sykepleiere på sykepleierdagen 12. mai at Heidi Galaaen Småbråten ble utropt som vinner av Sykepleierprisen i Vestfold. Småbråten jobber som sykepleier ved lindrende enhet på Sandefjord medisinske senter. Lederen hennes, Carina Berglund, er svært stolt over prisvinneren.

Det var Norsk Sykepleierforbund i Vestfold som delte ut prisen. Det skjedde i Larvik under et felles arrangement med Sykepleierforbundet i Telemark. Arrangementet var en fagkveld der den internasjonale sykepleierdagen ble feiret. Det var en av kollegaene på avdelingen som nominerte Småbråten til prisen.

– Heidi oppleves som en trygg og tilgjengelig sykepleier, og tar seg alltid tid til å støtte og veilede andre, med pasientens beste i fokus. I tillegg bidrar hun aktivt til et godt arbeidsmiljø, er real, jordnær og alltid i godt humør, sier Berglund.

Andreas Skretting Jansen (29) er ny politisk rådgiver for helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, skriver Altinget.

Jansen har blant annet jobbet som rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe med finans- og næringspolitikk.

Han overtar jobben etter Bhanuja Rasiah, som har vært Vestres rådgiver siden han ble utnevnt til næringsminister høsten 2021. Han har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet siden slutten av mars.

Seksjonsleder for akuttmottaket på Sykehuset Telemark, Aina Therese Tangen Moen, ble 12. mai kåret til årets sykepleierleder i Telemark.

Hun var nominert av flere ansatte på akuttmottaket. Ifølge deres egen konto på Instagram er Aina Therese Tangen Moen raus, tydelig, morsom, varm og engasjert. I tillegg til at hun har en tydelig retning som leder. 

(NTB): Over én av tre yrkesaktive leger i Norge er helt mot aktiv dødshjelp, mens nær ni av ti ønsker reservasjonsrett dersom det blir tillatt, viser en undersøkelse.

Studien viser at yngre leger og ikke-religiøse leger er mer tilbøyelige til å støtte at det blir lovlig i Norge med aktiv dødshjelp, sammenlignet med eldre og religiøse kolleger, skriver Legeforeningen i en pressemelding.

Dødshjelp, som inkluderer både eutanasi og legeassistert selvmord, er ulovlig i Norge i dag. Men det har blitt stadig mer debatt om tema i Norge de siste årene.

36,1 prosent av norske leger svarer at de er helt avvisende til å gjøre aktiv dødshjelp lov i Norge. 89,6 prosent svarer dessuten at dersom det skulle blitt lovlig, ønsker de retten til å nekte å utføre dødshjelp basert på egen samvittighet.

Ingrid Miljeteig, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering, maner til forsiktighet med å bruke tallmaterialet her som argumenter i en debatt.

– Vi trenger åpen dialog fremfor polarisert debatt om dødshjelp. Dialog handler om å utforske og forstå hverandres perspektiver, mens debatt handler om å overbevise eller vinne en diskusjon, skrev hun i en kommentar til originalartikkelen.

Undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening og inkluderte svar fra 2004 yrkesaktive leger under 70 år, med en svarprosent på 79,3 prosent.

Torsdag 15. mai innsettes Astrid Aarhus Byrknes som ny forstanderinne ved Stiftelsen Diakonova Haraldsplass i Bergen. Med det trer hun inn i en historisk og verdibasert lederrolle – som den eneste i sitt slag i hele Norden, skriver stiftelsen i en pressemelding.

Forstanderinnen har vært en sentral skikkelse i det diakonale arbeidet på Haraldsplass siden 1920, da Regine Waage var den første som bar tittelen. Rollen er nært knyttet til søstersamfunnet og stiftelsens kristne og samfunnsbyggende arv – med ledelse, omsorg og tjeneste som kjerneverdier.

Astrid Aarhus Byrknes har lang fartstid som samfunnsleder, med 12 år som ordfører i Lindås og to perioder som stortingsvara for KrF. De siste fem årene har hun vært samfunns- og myndighetskontakt i stiftelsen, og har særlig arbeidet med rammevilkår for ideelle aktører i helsetjenesten. 

Ringerike kommune ruller ut VR-kurset VR Safe for 850 ansatte i helse- og omsorgstjenestene. 

Ansatte trener på å kjenne igjen tidlige tegn på utagering og ivareta egen sikkerhet – alt i realistiske scenarioer med VR-briller, skriver Making View, som har utviklet kurset, i en pressemelding.

– For oss faglige ledere handler VR om høy kvalitet i opplæringen, spart tid og unngåtte kostnader, sier rådgiver Astrid Lundesgaard, rådgiver i helse om omsorg i Ringerike kommune.

Kurset er godkjent av Arbeidstilsynet, og kommunen har allerede merket store innsparinger og høy motivasjon blant ansatte, ifølge pressemeldingen.

Tre Unio-forbund i sykehusene kom mandag til enighet med arbeidsgiver Spekter i årets lønnsoppgjør. Resultatet er i tråd med normen fra frontfaget, ifølge Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet.

Det skriver Unio i en pressemelding.

Økonomisk er resultatet i tråd med frontfagsrammen på 4,4 prosent. Rammen består av årets tillegg, samt overheng og glidning.

(NTB): Donald Trump skaper usikkerhet for dansk næringsliv, mener den danske næringsministeren Morten Bødskov.

Danske Ozempic havnet mandag i Trumps skuddlinje. Den amerikanske presidenten hevdet at amerikanerne betaler opp mot ti ganger så mye for diabetesmedisinen som er blitt et populært slankelegemiddel.

Uttalelsen kom i et løfte om å bringe prisen på reseptbelagte legemidler ned.

– Derfor tar vi nå initiativ til å kalle bransjen inn til næringsdepartementet for å finne ut av hva som er opp og ned i det den amerikanske presidenten har sagt, fortalte Bødskov til DR.

Det er ikke bestemt når et møte mellom den danske regjeringen og legemiddelbransjen vil finne sted.

Novo Nordisk, selskapet bak Ozempic, sier i en uttalelse at de, akkurat som Trump, mener at amerikanerne bør ha tilgang på legemidler til rimeligere priser.

– Vi vil fortsette å jobbe med beslutningstakerne for å utvikle og implementere mer effektive løsninger, uttaler selskapet.

(NTB): Israel sier de har utført et angrep mot et sykehus de hevder huset militante Hamas-medlemmer sør på Gazastripen. En journalist ble drept, melder Al Jazeera.

Mediemyndighetene i Gaza bekrefter at den palestinske journalisten Hassan Eslaih, som fikk behandling ved sykehuset, ble drept.

Israel hevder Eslaih er en Hamas-kriger og at han deltok i angrepet på Israel 7. oktober 2023, noe han selv har avvist på det sterkeste, skriver Al Jazeera.

Angrepet natt til tirsdag markerer slutten på den kortvarige pausen i kamphandlingene i forbindelse med frigivelsen av det israelsk-amerikanske gisselet Edan Alexander.

På Telegram sier IDF at «betydelige Hamas-terrorister» hadde «drevet en kommando- og kontrollsentral fra innsiden» av Nasser-sykehuset i Khan Younis.

– Sykehusområdet ble brukt av terrorister til å planlegge og gjennomføre terroristangrep mot israelske sivile og IDF-soldater, skriver militæret videre.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre åpner det nye protonsenteret i Bergen tirsdag 13. mai, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Strålebehandling med protoner er et nytt behandlingstilbud i Norge, og blir etablert som en flerregional behandlingstjeneste. Protonbehandling er en mer skånsom behandlingsform enn tradisjonell strålebehandling og reduserer faren for bivirkninger og senskader.

Haukeland universitetssykehus skal ta imot pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Vest. Radiumhospitalet i Oslo tar imot pasienter fra Helse Nord og Helse Sør-Øst. Behandlingsformen har fått kritikk fordi den er svært kostnadskrevende og mangler sikker, dokumentert helsegevinst.

Åpningen med helseministeren starter klokka 09.00 tirsdag.

Silke Lauren Sommen disputerer sin doktorgrad The mechanisms behind long COVID, and how it differs from other post-infectious fatigue syndromes i Store Auditorium i frontbygget på Ahus 19. mai. Hun har prøveforelesning samme sted samme formiddag.

Avhandlingen utforsker immunsystemets rolle i sen-effekter etter SARS-CoV-2-infeksjon hos ungdommer og unge voksne. Forskerne gjennomførte en studie for å kartlegge immunsystemet, og fant markører i blodet som var knyttet til en gjennomgått SARS-CoV-2-infeksjon. I tillegg var noen gener i blodceller mer aktive hos deltakere med gjennomgått infeksjon og utmattelse.

Noen deltakere som aldri hadde hatt SARS-CoV-2-infeksjon, men som også følte seg slitne, hadde lignende forandringer i immuncellene sine – som om immunsystemet deres også var aktivert! Dette tyder på fellestrekk mellom ulike utmattelsestilstander. 

Frå i dag av blir den nasjonale ABC-kampanjen rulla ut, med mål om å styrke befolkninga si psykiske helsekompetanse gjennom tre enkle grep: Gjer noko aktivt, gjer noko saman, og gjer noko meiningsfylt.

Det skriv Helsedepartementet i ei pressemelding.

Kampanjen er ei oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse og har som mål å auke befolkninga si kompetanse om psykisk helse. Opptrappingsplanen inneber ei styrking på tre milliardar kroner over ti år og betyr også ein forsterka innsats innan lågterskel psykisk helsetilbod, sikring av tilstrekkeleg døgnplassar og kortare ventetider innan psykisk helse.  

Kampanjen fokuserer på helsefremjande og førebyggande tiltak, og har som mål å nå ut til heile befolkninga, inkludert minoritetar, studentar og eldre, for å skape eit meir robust samfunn.

Etter LO-kongressens vedtak om AFP,  ber Unio-leder Steffen Handal arbeidsministeren om å kalle inn partene til forhandlinger om en ny modell for avtalefestet pensjon (AFP).

Norsk Sykepleierforbund er med i Unio. Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning.

Til NRK sier Handal at det er hull i dagens ordning som går spesielt ut over kvinner i offentlig sektor. Han har bedt arbeidsminister Tonje Brenna om å få i gang forhandlingene i god tid før stortingsvalget til høsten.

– Vi må sette oss ned og lage en avtale som sikrer at vi får startet forhandlinger fram mot hovedtariffoppgjøret i 2026. Det må vi gjøre før stortingsvalget, for vi vet aldri hva en ny regjeringen finner på, sier Steffen Handal.

(NTB): Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) møter i FNs barnekomité for å svare på hvordan Norge følger opp barns rettigheter nedfelt i barnekonvensjonen.

Det er første gang på sju år at Norge møter i komiteen. Høringen foregår mandag og tirsdag.

I juni i fjor leverte Norge sin sjuende rapport om hvordan norske myndigheter følger opp forpliktelsene etter FNs barnekonvensjon.

– Det viktigste jeg gjør som barne- og familieminister er å sikre at norske barn er trygge og at deres rettigheter ivaretas på best mulig måte. Jeg ser fram til høringen i FN hvor jeg vil redegjøre for hvordan vi jobber i tråd med barnekonvensjonen for å sikre at barnets beste alltid skal ligge til grunn for de beslutningene vi tar, sier Vågslid i en pressemelding.

Tidligere har Norge fått kritikk fra FN knyttet til bekymring for barn som bor på asylmottak, barnefattigdom og mangler i oppfølging i saker som gjaldt vold og overgrep.

Representanter fra flere berørte departement vil være til stede ved høringen i Genève. Det vil også en rekke organisasjoner, nettverk og folk som jobber for barns rettigheter.

(NTB): Donald Trump varsler en presidentordre om at USA skal betale det samme for medisiner som det landet som til enhver tid betaler minst.

Ordren, som Trump planlegger å signere mandag formiddag, skal ifølge ham bidra til å kutte prisen på reseptbelagte legemidler med 30 til 80 prosent.

– I resten av verden skal prisene opp for å utligne dem og for første gang på mange år bli rettferdige for amerikanere, skriver Trump på Truth Social søndag kveld.

Han påpeker at mange reseptbelagte medisiner er mye dyrere i USA enn i andre land – ifølge ham opptil fem og ti ganger så dyre – til tross for at USA kjøper fra samme land og produsenter som resten av verden.

Uten noen nærmere dokumentasjon hevder presidenten at USA alene blir pålagt å betale mer for å dekke kostnadene for å utvikle medisinene.

Ifølge Trump vil presidentordren føre til besparelser på flere tusen milliarder dollar for USA.

(NTB): President Donald Trump peker på influenseren Casey Means som ny amerikansk helsedirektør.

Means er utdannet lege, men droppet legegjerningen for heller å bli velvære-influenser. Hun har nære forbindelser til helseminister Robert F. Kennedy jr.

Trump nominerte henne etter at han trakk tilbake nominasjonen av Fox News-medarbeideren Janette Nesheiwat til stillingen.

Means har ingen erfaring fra offentlig forvaltning. Hun driver et tek-selskap for helse som hjelper kunder å måle blodtrykk og andre helsetilstander, og hun tjener også penger på salg av kosttilskudd, kremer og te.

Helsedirektøren betraktes som USAs overlege og har blant annet ansvaret for å sende ut helsevarsler. Hun får blant medansvar for å fremme Kennedys omfattende program for å fjerne kjemikalier fra amerikanske matvarer, løse konflikter i USAs helseapparat og bidra til sunnere mat i skolemåltider.