Nyhetsstudio

(NTB): Journalsystemet Dips Arena er nede hos nesten alle sykehusene i Helse sør-øst, altså hele Østlandet og Sørlandet. Dette får følger for pasientene, opplyser OUS.

– Når en pasient kommer inn til sykehuset, får vi ikke opp all informasjon på skjermene. Vi må da vurdere å utsette enkelte operasjoner, sier pressevakt Anders Bayer ved Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB.

Sykehuspartner, IKT-organisasjonen til Helse sør-øst, forteller at det er en sertifikatfeil som har rammet Dips Arena.

– Dips Arena er nede hos alle sykehusene i Helse sør-øst som har det. Det vil i praksis si nesten alle sykehusene i helseforetaket, sier kommunikasjonssjef Cindy Empaynado i Sykehuspartner til NTB.

Helse sør-øst omfatter 3,1 millioner innbyggere på Øst- og Sørlandet.

– Feilen oppsto litt før klokken 11. Vi jobber med å få feilen løst og håper at det skjer så snart som mulig, men vi vet foreløpig ikke hvor lang tid det vil ta, sier Empaynado.

– Journalsystemet er nede ved flere sykehus. Beredskapsledelsen følger situasjonen, sier pressevakt Bayer ved OUS til NTB.

Et av sykehusene som er rammet, er Akershus universitetssykehus, som innførte Dips arena så sent som månedsskiftet november-desember 2024.

– Det er nede og utilgjengelig, bekrefter medievakt ved Akershus universitetssykehus (Ahus) Pernille Amdahl til Aftenposten , som omtalte saken først.

Når det digitale journalsystemet er ute av drift, må de sykehuset ty til manuelle rutiner, forteller Amdahl.

– Det gjør det litt vanskeligere for dem som jobber ute i klinikken. De må bruke papir for å sjekke journaler og for å journalføre, sier hun.

Randi Spørck er fast ansatt som administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF etter å ha vært konstituert i stillingen i ett år. Spørck er utdannet sykepleier og ambulansefagarbeider og har en mastergrad i business administration samt Nasjonalt topplederprogram. 

Hun har tidligere erfaring fra Helse Nord RHF, Nordlandssykehuset HF, Finnmarkssykehuset HF og Helse- og omsorgsdepartementet. Spørck tiltrer stillingen umiddelbart.

(NTB): Norges abortlov har ikke vært endret siden selvbestemt abort ble lovfestet i 1978. Med ny lov søndag utvides rett til selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.

«Historisk» sa en rekke av stortingsrepresentantene om vedtaket i desember.

– Det er en abortlov som forhåpentligvis kan stå seg i mange år fremover, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til NTB.

KrF var svært kritisk til endringene.

Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborter i Norge både i antall og rate (aborter per 1000 kvinner), med en liten økning de siste to årene.

Tilbake i 1980 var abortraten rundt 15 per 1000 kvinner i fertil alder. I 2024 var den på 10,3 per 1000 kvinner.

I dag er det kvinner mellom 25 og 29 år som er aldersgruppen med høyest abortrate. Fram til 2015 var det kvinner i tidlig 20-årene som hadde høyest rate.

I 2024 ble det gjennomført 12.811 aborter, på nivå med 2023, da det var 12.837 aborter, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

95 prosent av svangerskapsavbruddene var selvbestemte, og nesten alle disse blir gjennomført medikamentelt. 83 prosent av abortene i fjor ble utført før uke 9.

4,9 prosent av abortene i 2024, 631 stykker, måtte innvilges av nemnd, fordi de skulle gjennomføres etter uke 12.

Fordi retten til selvbestemt abort utvides til uke 18, ventes nedgang i antall saker som må behandles i nemnd. Derfor reduseres antall abortnemnder fra 22 til 7. De nye nemndene vil behandle krav om senaborter etter uke 18. I nemndene skal kvinner være i flertall, og ett medlem skal ha juridisk kompetanse.

Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt en ny, uavhengig nasjonal klagenemnd for abort, for å behandle eventuelle klager på avslag fra de sju nemndene.

Nasjonal klagenemnd ledes av Inger Økland, lege og spesialist i kvinnesykdommer og fødselshjelp. Med seg har hun legene Nikolas Vidal og Geir Borgen, samt juristen Kari Paulsrud og sosionomen Nanna Klingenberg, skriver regeringen.

(NTB): USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. kaller flere store helsetidsskrifter for korrupte. Ifølge ham samarbeider de med legemiddelindustrien.

Kennedy har lenge spredt desinformasjon om vaksiner, og hans inntog som helseminister har ført til omveltninger for amerikansk helsepolitikk. I en podkastopptreden tirsdag gikk han hardt ut mot flere framtredende medisinske tidsskrifter.

– Vi kommer trolig til å stanse publiseringen i The Lancet, New England Journal of Medicine, JAMA og de andre tidsskriftene fordi de er korrupte alle sammen, sa Kennedy.

– Så med mindre tidsskriftene forandrer seg dramatisk, kommer vi til å forhindre at forskere ved NIH publiserer der, og vi kommer til å lage våre egne tidsskrifter, la han til.

NIH er en forkortelse for National Institutes of Health, et stort føderalt forskningsbyrå.

Kennedy har i en årrekke vært en sterk kritiker av legemiddelindustriens påvirkning på det amerikanske helsevesenet, og han har angrepet de samme tidsskriftene tidligere.

For å sikre en helhetlig og målrettet utvikling av helseberedskapen i totalforsvaret, vil Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet samarbeide tettere og etablere et felles kompetansemiljø. Dette melder de i en felles pressemelding.

Det felles kompetansemiljøet vil bidra inn i Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid sitt arbeid med et overordnet konsept for helseberedskap og analysere ulike scenarioer.

– Dette arbeidet vil bli viktig for å gi et godt faglig grunnlag når utvalget skal gi sine råd og anbefalinger, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes, som leder Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid.

Hornnes sier en styrket helseberedskap er viktig ikke bare for Norge, men for Norden og Nato.

Samarbeid om evakuering og behandling er en sentral del av den sivil-militære helseberedskapen. Forsvaret og helsetjenesten må kunne behandle sårede og syke soldater og sivile, og være i stand til å evakuere mange pasienter.

– Skal vi få til det er det en forutsetning at vi får bedre evne til sivilmilitær situasjonsforståelse, og vi må videreutvikle systemet for flyt av pasienter i Norge, og sammen med Norden, Nato og EU, sier Petter Iversen, som er sjef for Forsvarets sanitet.

– Samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet blir viktig i dette arbeidet, sier han.

(NTB): Det totale sykefraværet var omtrent uendret i første kvartal, viser nye tall. Nedgang i psykiske lidelser er et godt tegn, mener Nav-sjef Hans Christian Holte.

Det egenmeldte sykefraværet økte med 9,6 prosent fra forrige kvartal, mens det legemeldte fraværet var omtrent uendret. Til sammen gikk det totale sykefraværet fra 6,6 til 6,7 prosent, ifølge SSB.

– Økningen i egenmeldt sykefravær har nok sammenheng med at det har vært mye influensa og forkjølelse blant befolkningen denne vinteren, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding fra Nav.

Han mener at den riktig gode nyheten er at det har vært en nedgang i det legemeldte sykefraværet i de største diagnosegruppene som psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdommer.

– Nedgangen for blant annet psykiske lidelser tolker vi som at sykefraværet begynner å bevege seg i riktig retning. Det er svært positivt, sier Holte.

Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. I det siste kvartalet i 2024 var det flat utvikling, og i første kvartal 2025 var det omsider en nedgang, sammenlignet med samme kvartal året før.

103.000 færre arbeidsdager gikk tapt på grunn av psykiske lidelser i 1. kvartal 2025, sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2024, skriver Nav.

(NTB): Helseministrene i USA og Argentina går til felles angrep på Verdens helseorganisasjon (WHO) og pandemihåndteringen og bekrefter at de melder seg ut.

Robert F. Kennedy jr. og Mario Lugones sier håndteringen av koronapandemien synliggjorde «strukturelle og operative mangler som undergravde den globale tilliten og viste det akutte behovet for uavhengig og forskningsbasert ledelse innen global helse».

Kennedy besøkte Argentina denne uken og møtte president Javier Milei. De to diskuterte WHO-utmeldingen og «å danne en alternativ internasjonalt helsesystem», skrev Kennedy på X tirsdag.

Noe av det første Donald Trump gjorde etter å ha blitt gjeninnsatt som amerikansk president, var å gi ordre om at USA skulle melde seg ut av WHO innen ett år.

(NTB): Salget av nesespray skjøt i flere år til værs, men i det siste har salget begynt å flate ut.

– Vi kan ikke forklare nøyaktig hvorfor salget har flatet ut, men dersom det skyldes at flere har blitt oppmerksomme på de uheldige effektene av å bruke nesespray lenger enn anbefalt, så er det positivt, sier seniorrådgiver Troy Hammer ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Ifølge instituttet ble det solgt 8,8 millioner pakninger med slimhinneavsvellende nesespray og dråper i 2024.

Salgstallene sier ingenting om hvor mange som bruker nesespray over lengre tid enn det som er anbefalt.

– Disse nesesprayene skal kun brukes til korttidsbehandling av tett nese ved forkjølelse og bihulebetennelse. Feilbruk kan gi langvarig skade i neseslimhinnen og forverre nesetetthet forklarer Hammer.

En ny studie antyder at gutters overvekt i tidlig tenårene kan skade genene til sine fremtidige barn, og dermed øke risikoen for at barna utvikler astma, fedme og nedsatt lungefunksjon.

Forskningen, som ble publisert denne uken i Nature Communications Biology, er den første studien på mennesker «som avslører den biologiske mekanismen bak hvordan fedres overvekt i ungdomsårene påvirker deres barns helse.» 

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

– De nye funnene har stor betydning for folkehelsen og kan bli en «gamechanger» i strategier for folkehelseintervensjon, sier professor Cecilie Svanes ved Universitetet i Bergen.

– De antyder at manglende innsats for å bekjempe fedme blant unge tenåringer i dag kan skade helsen til fremtidige generasjoner og forsterke helseforskjeller i flere tiår fremover, kommenterer hun. 

Hos personer med dårlig blodsirkulasjon – som ved diabetes eller karsykdom – kan redusert blodstrøm føre til smerter, dårlig sårtilheling og alvorlige komplikasjoner. En lovende metode for å bedre blodsirkulasjonen er å bruke et lett undertrykk (sug) rundt leggen.

Dette er bakgrunnen for Nigel Allan Callenders doktorgrad, Mechanisms underpinning the haemodynamic responses to intermittent and sustained negative pressure in the lower limb, som disputeres 10. juni.

Funnene bidrar til å forklare hvordan denne enkle metoden påvirker blodsirkulasjonen. Å forstå disse reaksjonene kan gjøre det mulig å forbedre behandlinger som bruker undertrykk – for eksempel ved leggsår eller annen sirkulasjonssvikt – ved å finjustere hvordan metoden brukes.

Yngvil Solheim Husum ved Institutt for klinisk medisin disputerer 6. juni sin doktorgrad om våt aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), en av de vanligste årsakene til synstap hos eldre. Det har vært en kraftig økning i behandling av den alvorlige øyesykdommen og det er behov for nye metoder.

Avhandlingens tittel er Anti-angiogenic treatment of neovascular agerelated macular degeneration: The role of bevacizumab, aflibercept, and zoledronic acid.

I doktorgradsarbeidet sitt har Husum og kollegaer kartlagt utviklingen nasjonalt, men også sammenlignet fylkene. De fant at det økende behandlingsbehovet møtes ulikt rundt omkring i landet. Noen sykehus gir flere injeksjoner enn andre, og det er også forskjeller i valg av legemidler. Avhandlingen peker på behovet for nasjonale retningslinjer.

En ny studie viser at både digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging kan spare helseressurser. Og det trenger ikke å gå på bekostning av pasientsikkerhet eller tilfredshet. 

Dette skriver Diakonhjemmet sykehus i Oslo i en pressemelding.

Dette er den første studien som systematisk undersøker hvordan en digital og en pasientstyrt modell fungerer for pasientene og helsepersonell.

Studien er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet, Annals of The Rheumatic Diseases, https://ard.eular.org/article/S0003-4967(25)00908-2/fulltext

Professor Nina Østerås ledet den randomiserte, kontrollerte studien ved Diakonhjemmet sykehus. Mange pasienter med kronisk sykdom kalles regelmessig inn til spesialisthelsetjenesten for oppfølging. Østerås forklarer at digital hjemmeoppfølging og pasientstyrt oppfølging blir stadig mer brukt i helsetjenestene.

Onsdag 4. juni disputerer Emil Eirik Kvernberg Thomassen sin doktorgrad Remote care and monitoring in rheumatology care: Willingness, facilitators and barriers, adherence and feasibility to the use of digital health technology.

Thomassen og kollegaene hans undersøkt hvorvidt bruk av digital hjemmeoppfølging er anvendelig for pasienter med inflammatorisk leddsykdom. De brukte appbasert oppfølging og fulgte pasienter i 18 måneder. Det konkluderes med at digital hjemmeoppfølging kan fungere som et alternativ til fysisk tilstedeværelse på sykehus for pasienter som har sykdommen sin under kontroll

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt dannet i mandag flertall i Stortinget for å forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene: Det skal lages en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren.

«Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget.  Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser» heter det i forslaget.

– Vi er glade for å ha fått med oss flertallet på at vi skal ta ordentlig tak i kompetanseutvikling og arbeidsforhold i helsetjenesten. Ikke minst er det viktig at flertallet nå har forpliktet seg til å tak i arbeidshelse, sier SVs Marian Hussein i en pressemelding.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i European Vaccine Hub, et EU samarbeid for å bedre vaksineberedskap mot smittsomme sykdommer.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

21. mai signerte EU avtale med European Vaccine Hub. Her skal partnere i flere europeiske land utvikle vaksiner og antistoffer mot smittsomme sykdommer som kan føre til utbrudd og pandemi. European Vaccine Hub skal også kartlegge EUs kapasitet for å produsere vaksiner i stor skala, for bruk i nye pandemier eller utbrudd.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i prosjektet.

Gjennom avtalen med EU får European Vaccine Hub 100 millioner euro til et fireårig prosjekt. Målet er å styrke beredskapen og responsen mot fremtidige helsekriser.

Det er EUs myndighet for helseberedskap, DG HERA, som finansierer prosjektet gjennom forskningsprogrammet EU4Health.

(NTB): Fredag starter omsider forhandlingene mellom EU og Norge om et samarbeid innen helseberedskap.

Også de to andre EØS-landene Island og Liechtenstein deltar i forhandlingene.

Fredag er også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i Brussel for samtaler med EUs kommissær for helse og beredskap, Hadja Lahbib.

Vestre uttalte i januar at han «ikke ville sove trygt om natten» før avtalen om helseberedskap er landet.

Helt siden koronapandemien har Norge tryglet EU om å få bli med i EU-myndigheten for helseberedskap (HERA). Dette ligger utenfor EØS-avtalen.

Men like før årsskiftet ble det klart at Norge ikke får bli fullverdig medlem, men får en slags B-status der samarbeidet er begrenset til å omfatte akutt helseberedskap og vaksinesamarbeid.

Norge har i dag observatørstatus i HERA.

Torsdag ble et nytt vaksineinitiativ – European Vaccine Hub (EHV) – innviet i den italienske byen Sienna.

Folkehelseinstituttet er en av partnerne i EHV.

EHVs ambisjon er å kraftig korte ned tiden det tar å utvikle nye vaksiner. Fire måneder fra et nytt virus eller bakterie er oppdaget og DNA-sekvensert, skal det ta.

Vestre skal også diskutere samarbeidet om sivil kriseberedskap med Lahbib. Norge deltar i dag i EUs krisemekanisme. Det betyr at om en naturkatastrofe skulle skje i Norge, kan man be om bistand fra EU.

Omvendt kan Norge også tilby hjelp om en krise skulle oppstå i et EU-land.

Sykepleier Charlotte Stava Erland er «Årets sykepleier i Rogaland». 

Stava Erland jobber som sykepleier ved legevakten på Åkra.

Dette skriver Karmøynytt.

I nominasjonen skriver kollegene:

– Charlotte er en drivkraft av faglig dyktighet, med varme og genuint engasjement. Hun setter standard for sykepleie. I snart tre tiår har hun forent faglig dyktighet med hjertevarme. Charlotte engasjerer seg i faglige spørsmål og helsepolitiske debatter, alltid med et ønske om å forbedre hverdagen for pasienter, pårørende og kollegaer. Du har en spesiell evne til å kommunisere, spesielt med de svakeste i samfunnet. Du skaper ro og du har kontroll. Det blir en god atmosfære rundt deg. Du ser helhet og setter alltid pasientsikkerheten først. Det viser at du er en sterk kulturbærer av kjernen i sykepleierfaget. Det er akkurat det du gjør, Charlotte, du får sykepleierfaget til å skinne. Du kaster glans over yrket vårt.

(NTB): Ungdomsskoleelever, særlig jentene, som er opptatt av hvordan de fremstår i sosiale medier, har dårligere psykisk helse og trivsel, viser en studie fra FHI.

Jo mer ungdommene tenkte på hvordan de framsto i sosiale medier, desto lavere skåret både gutter og jenter i gjennomsnitt på psykisk velvære. Sammenhengen var tydeligere for jentene.

– Dette betyr de guttene som har størst fokus på dette, kan oppleve litt dårligere psykisk velvære sammenlignet med de som har et mindre fokus på hvordan de fremstår, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.

Forskerne understreker at studien ikke sier noe om årsakssammenheng. Det kan for eksempel være at dårligere psykisk helse fører til at man blir mer opptatt av hvordan man framstår i sosiale medier.

– Resultatene understreker behovet for målrettede tiltak for å redusere selvpresentasjon og sosial sammenligning i sosiale medier, sier Skogen

Forslag til tiltak er økt bevisstgjøring og kunnskap om hvordan sosiale medier på ulike måter kan påvirke psykisk helse negativt, for eksempel gjennom sosial sammenligning.

Flerkulturelle doulaer står klare til å støtte fødende kvinner i Østfold. Det skriver Sykehuset Østfold selv på sine nettsider.

Av over 60 søkere ble 14 kvinner valgt ut til å delta i et syv dagers langt kurs, som er et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Flerkulturelle doulaer er kvinner med minoritetsbakgrunn som selv har født i Norge. De kjenner systemet, utfordringene og språket – og de tilbyr støtte til gravide, fødende og barselkvinner med minoritetsbakgrunn som står i sårbare situasjoner.

Studier viser ifølge Sykehuset Østfold at kvinner med flerkulturell doulastøtte har 41 prosent lavere sannsynlighet for akutte keisersnitt og 75 prosent lavere risiko for store blødninger ved vaginale fødsler. Flere som får doulastøtte, fullammer også etter fødselen, noe som gir barnet en sunnere start på livet.

(NTB): København er verdens lykkeligste by, ifølge en undersøkelse fra den britiske tenketanken Institute for Quality of Life.

«Gullbyene» på lista utmerker seg spesielt høyt på flere av faktorene innbyggere, ledelse, miljø, økonomi, helse og mobilitet.

Oslo kommer først av de norske byene på lista, på 23. plass. Men hovedstaden må se seg slått også av Stockholm på 7. plass og Helsingfors på 14. plass.

Videre på lista kommer Bergen på 60. plass, Trondheim på 94. plass, og Ålesund og Arendal på 107. og 108. plass.

Topp 10 på Happy City-indeksen:

1. København (Danmark)

2. Zürich (Sveits)

3. Singapore (Singapore)

4. Aarhus (Danmark)

5. Antwerpen (Belgia)

6. Seoul (Sør-Korea)

7. Stockholm (Sverige)

8. Taipei (Taiwan)

9. München (Tyskland)

10. Rotterdam (Nederland)

Diakonhjemmet sykehus i Oslo skal teste ut KI-verktøy for automatisert journalskriving. I første omgang skal det testes ut i Alderspsykiatrisk avdeling.

Det skriver sykehuset i en pressemelding.

Målet er at behandlere skal få mer tid til å hjelpe pasientene og bruke mindre tid på dokumentasjon.

– Dette er vi utålmodige på å teste ut. Det går mye tid på å skrive journaler på et sykehus. I dagens urolige verden, er det også er viktig poeng for oss at vi beholder alle dataene hos oss selv, sier sykehusdirektør Kari-Jussie Lønning.  

Sykehuset har inngått en samarbeidsavtale med gründerbedriften Vidd Medical AS. Vidd bygger KI-verktøy som forenkler dokumentasjonsprosesser i helsetjenesten, ifølge Diakonhjemmet.  

Vidd ble for øvrig startet av to tidligere leger ved Diakonhjemmet sykehus.

(NTB): I sommer bør ikke svensker slå i hjel myggen. I stedet bør de prøve å fange myggen slik at forskere kan studere den, oppfordrer veterinærmyndighetene i Sverige.

Mygg er de dyrene i verden som forårsaker flest dødsfall. De små blodsugerne kan bære med seg flere sykdommer, som denguefeber, malaria og vestnilvirus. Klimaendringer gjør at farlige arter sprer seg stadig lenger nordover, ifølge Statens veterinärmedicinska anstalt (SVA).

– Det er bare et tidsspørsmål før de dukker opp i Sverige, sier forsker Anders Lindström ved SVA.

Han oppfordrer derfor svensker til å fange mygg og sende den til SVA, som så kan kartlegge hvordan myggarter sprer seg i nabolandet vårt og utarbeide bedre analyser for risiko for spredning av myggbårne sykdommer.

– Vi er spesielt interessert i å kartlegge mygg som finnes der mennesker bor. Det er denne myggen som utgjør størst risiko for smittespredning, sier forsker Tobias Lilja ved SVA.

(NTB): * Grunnbeløpet (G) økes fra 124.028 kroner til 130.160 kroner, en økning på 4,94 prosent. Det betyr at ytelser som reguleres med G, øker med 4,94 prosent fra 1. mai.

* Økningene i satsene har virkning fra utbetaling i juni og inkluderer etterbetaling for mai.

* Satsene for uføretrygd økes med mellom 14.282 og 18.144 kroner. Økningen er størst for unge uføre.

* Satsene for alderspensjonister økes i snitt med rundt 10.000 kroner. For løpende pensjoner er økningen på 3,71 prosent.

* Minstepensjonene økes. Økningen er størst for enslige pensjonister, der satsen settes til 279.933 kroner. Det er en økning på 15.799 kroner.

* Økningen er minst for pensjonister som har ektefeller med pensjon. Satsen settes til 200.144 kroner, en økning på 7160 kroner.

* Satsene for garantipensjon økes med henholdsvis 8022 og 8672 kroner.

* Minstesatsene for arbeidsavklaringspenger (AAP) økes også. For dem som er eldre enn 25 år, settes den til 265.657 kroner, en økning på 12.516 kroner. For dem under 25 blir den på 177.104 kroner, en økning på 8343 kroner.

* Resultatet av oppgjøret går videre til behandling i Stortinget. Denne skal være ferdig i midten av juni.

(NTB): Kina, Qatar, Sveits og flere andre land gir til sammen over 170 milliarder dollar til Verdens helseorganisasjon og øker samtidig medlemsavgiftene sine.

Dette for å dekke opp for det ventede tapet etter at Donald Trump meldte toppdonoren USA ut av organisasjonen etter at han ble president igjen i januar.

WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus uttrykte stor takknemlighet overfor landene på tirsdagens generalforsamling.

– I et utfordrende klima for global helse kommer disse midlene til å hjelpe oss med å bevare og utvide vårt livreddende arbeid, sa han.

(NTB): Nylig beslagla tollvesenet falske pakninger med slankemedisin. Nå advarer Direktoratet for medisinske produkter (DMP) mot å kjøpe ulovlige legemidler på nettet.

– Du kan i verste fall få alvorlige helseskader av å bruke legemidler du har kjøpt fra ulovlige nettsider, sier overlege Ingrid Aas i DMP til TV 2.

Kanalen skriver at den falske slankemedisinen som ble beslaglagt, var av typen Mounjaro. Produktet hadde svensk tekst og var svært lik den godkjente svenske pakningen.

Ifølge TV 2 selges slike falske produktet på flere ulike nettsider, der produktene kan kjøpes uten resept.

Også legemiddelindustrien (LMI) er bekymret.

– Det er stor fare for å bli lurt, eller i verste fall bli alvorlig skadet hvis man kjøper legemidler fra ulovlige nettsider, sier daglig leder Sissel Lønning Andresen i Nomvec.

Hun advarer om at det er vanskelig å vite hva produktet faktisk inneholder dersom man kjøper slankemedisiner uten resept.

DMP minner til slutt om at det er ulovlig å få tilsendt legemidler fra utlandet, verken som gave eller netthandel. Man kan heller ikke kjøpe legemidler fra utenlandske nettapotek, selv om man har resept fra en norsk lege.