Nyhetsstudio

(NTB) Over 85 000 personer har tatt TBE-vaksine (skogflåttencefalitt) så langt i år, skriver TV 2. Til sammenligning vaksinerte 103 865 personer seg i hele fjor, ifølge tall fra det nasjonale vaksinasjonsregisteret (Sysvak) ved Folkehelseinstituttet (FHI).

I 2022 var det 53 871 personer som vaksinerte seg mot TBE.

En del av de som smittes, får influensalignende symptomer, mens noen får svært alvorlige sykdomsforløp som hjernebetennelse. I 2024 ble det meldt 77 tilfeller av TBE i Norge. Sykdommen er funnet først og fremst langs sør- og østlandskysten. De fleste som ble smittet i 2024, hadde oppholdt seg i områdene rundt Lindesnes, Arendal, Skien og Larvik.

(NTB): Tre av fire søkere til Blå Kors' ferietilbud fikk avslag i år. Rusorganisasjonen opplever stor pågang av søkere.

– Det er fryktelig leit med alle vi ikke kan gi tilbud til, sier virksomhetsleder Wenche Tønnesen i Blå Kors ferier.

Hun er glad for at de kunne gi 1020 barn og voksne gratis ferie i år, men hun skulle ønske Blå Kors kunne hjelpe flere.

Blå Kors ferier tilbyr gratis ferie til familier som sliter i Norge. Problemene kan være økonomiske, rusrelaterte eller psykiske.

Gjennom ferietilbudet får familier gratis mat, overnatting og aktiviteter. De må betale transporten til feriestedet selv.

Et eksempel på en slik ferie er et opphold familier hadde på Kristiansand Feriesenter, forteller Tønnesen.

Ferien besto av dyreparken, badeland, karuseller, strandliv, krabbefiske, båttur og motorsykkeltur.

– Da ser du at det glitrer i øynene på disse barna.

Selv om fristen for å søke om tilbudet har gått ut, spør familier Blå Kors om gratis ferie hver dag, ifølge Tønnesen.

Tre av fire søkere om gratis ferie fikk avslag, ifølge virksomhetslederen.

I år har cirka 1000 flere barn og voksne enn i fjor søkt. I 2024 var det også rundt 1000 flere søkere enn året før.

– Vi ser at behovet er stort. Mange søker år etter år, sier Tønnesen.

Ifølge organisasjonen mangler de penger til å kunne gi alle søkere gratis ferie. Derfor prioriterer de familier som ikke har fått tilbudet før.

Avviste søkere uttrykker tristhet, fortvilelse og frustrasjon, ifølge virksomhetslederen.

– Alle disse fine foreldrene vil gi barna sine en fin opplevelse i sommer, sier Tønnesen.

– Åtte uker er lenge med skoleferie. Det er lenge å bare være hjemme. De vil ha noe å gjøre på, sier Tønnesen.

Hun sier hun tror det er sårt for barn å ha lite å si om ferien sin ved skolestart.

Mange søker også om Røde Kors’ gratis ferier for familier som lever i fattigdom, sier Karianne Schandy Dinessen fra Røde Kors.

– Det er familier med krevende hverdager hvor foreldrenes kapasitet er sprengt. Disse feriene gir dem mulighet til å få lavere skuldre, sier hun.

Røde Kors har gitt nesten alle ferieplassene i år til nye familier, ifølge Dinessen.

Hun råder familier som fikk avslag til å spørre andre om hjelp.

– Det kan kanskje gi noen gode opplevelser, selv om det sitter langt inne.

Dinessen understreker at alle kan havne i en krevende situasjon.

– Alle trenger hjelp på et tidspunkt i livet. Prøv å legge skammen bort, det er en situasjon vi alle kan komme i, sier hun.

Blå Kors har også et råd til de som fikk avslag.

– Jeg håper at de har lyst til å benytte seg av gratis dagsaktiviteter og bruke sitt nærområde. Bruke naturen, strender, skogen og fjellet, sier Tønnesen.

– Jeg håper at de vil gjøre det, at de ikke blir sittende inne og hjemme. Å komme seg ut i naturen på sommertid gjør noe godt med oss, sier hun.

Kan en behandling utviklet og testet i Bergen være første skritt mot å bremse Parkinsons sykdom? Forskere ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har stått bak kliniske studier som nå gir grunnlag for internasjonal videreutvikling av mulig sykdomsmodifiserende behandling.

Det skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

På vegne av sykehuset og universitetet har deres felles teknologioverføringskontor VIS – Vestlandets Innovasjonsselskap AS, nylig inngått lisensavtale med et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., for utvikling og kommersialisering av en forskningsbasert behandling for Parkinsons sykdom.

Behandlingen kan bli den første i sitt slag.

Teknologien er basert på stoffet Nicotinamide Riboside (NR), som øker nivåene av NAD⁺ i hjernen. Dette ser ut til å ha gunstig effekt på cellenes energibalanse og redusere betennelse i hjernen – to sentrale faktorer i utviklingen av Parkinsons sykdom. Det amerikanske farmasiselskapet NAD Pharmaceuticals Corporation, et datterselskap av Niagen Bioscience Inc., tar nå stafettpinnen videre. Dersom pågående kliniske studier bekrefter effekten, kan behandlingen, som er utviklet av professor Charalampos Tzoulis og Dr. Christian Dölle ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus, bli den første i sitt slag.

Avtalen med leverandøren Dignus Medical sies opp fra 1. februar 2026. De leverer konsulenttjenester via internasjonal rekruttering. De har i over 20 år rekruttert leger, spesialister og sykepleiere.

Ved gjentatte anledninger mener Sykehusinnkjøp at Dignus Medical har opptrådt illojalt mot avtalen ved å tilby kandidater direkte til helseforetak og slik forsøkt å omgå avtalens lovlige avropsmekanisme, skriver Sykehusinnkjøp på nettsidene.

Leverandøren har tatt initiativ til å rekruttere med annonser rettet mot norsk helsepersonell, blant annet i Dagens Medisin, til tross for at leverandøren bare har adgang til å forholde seg til helsefaglig rekruttering fra utlandet. De har ifølge Sykehusinnkjøp forsøkt å rekruttere norsk helsepersonell til utlandet.

Det er holdt to møter med leverandøren for å sikre at det er felles forståelse for rammeavtalen mv. Sykehusinnkjøp HF har også sendt advarselsbrev om oppsigelse dersom brudd på avtalen vedvarer, ifølge Sykehusinnkjøp.

– Dette får ikke store konsekvenser for oss, denne avtalen har blitt lite brukt av sykehusene, sier Tor-Egil Christensen, styreleder og seniorpartner.

Han synes avtalen er dårlig implementert hos sykehusene. I dag jobber firmaet blant annet med å skaffe kommunene sykepleiere til faste stillinger.

(NTB): Før politiet fikk pågrepet Oslo-mannen i 40-årene, skal han i løpet av tiden i frihet ha forsøkt å drepe en mann med kniv og voldtatt ham etterpå. Han er nå tiltalt for drapsforsøk og voldtekt.

Oslo statsadvokatembeter kritiserer sikkerhetsregimet ved sykehuset.

– Tiltalen gjelder en meget alvorlig handling, drapsforsøk og voldtekt. Det er ekstra tragisk at tiltalte, da handlingen skjedde, allerede var dømt til tvungent psykisk helsevern, sier statsadvokat Sturla Henriksbø ved Oslo statsadvokatembeter til VG.

Mannen ble i 2020 dømt til tvungent psykisk helsevern for blant annet drapsforsøk med øks. Da han satt i varetekt rømte han fra sykehuset.

I 2023 ble dommen forlenget på grunn av gjentakelsesfare. Seks måneder senere rømte han på nytt og begikk drapsforsøket med kniv og voldtekten han nå er tiltalt for.

– I slike saker er det psykiatrien som har ansvaret for samfunnsvernet og for å ha et tilstrekkelig sikkerhetsnivå rundt domfelte til at han ikke begår nye lignende handlinger. Det har ikke sykehuset klart i denne saken, sier Henriksbø.

Klinikksjefen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus opplyser til VG at sykehuset har gjennomgått saken for å finne lærings- og forbedringspunkter.

– Vi er lei oss for at vi ikke klarte å hindre hendelsen, sier Hallvard Fanebust til VG.
 

(NTB): Fastlegene uttrykker bekymring for utprøving av kommunal nettlege samtidig som ordningen skal prøves i andre kommuner. Kommuneleder tror prosjektet kan åpne dører.

– Det er en fare for at dette vil bidra til mer, og ikke mindre, arbeid for fastlegene. Vi risikerer også å miste viktige deler av pasientens historie, sier leder i Vest-Agder legeforening, Ole Georg Vinorum, til Fædrelandsvennen.

Regjeringen varslet nylig en prøveordning for å gi innbyggere tilgang til digital legetime, dersom fastlegen ikke har ledig time. Ordningen skal prøves i noen utvalgte kommuner, blant annet Kristiansand. Der er de imidlertid ikke fornøyde med prosjektet.

Leder av Allmennutvalget for fastlegene i Kristiansand, Ingvild Ulland, viser til at nettlegene ikke har tilgang til pasientjournalen, samt tidligere erfaringer med ikke-kommunale nettleger.

Enhetsleder for kommunale akuttmedisinske tjenester, Liv Solveig Torsøe, understreker at dette er et utviklingsprosjekt på legevakta som kan hjelpe å utvikle nye tjenester til beste for innbyggerne og etter hvert hele landet.

– Vi er helt enige om at fastlegen er svært viktig for pasienten, og vi ønsker også det beste for alle innbyggere. Prosjektet skal evalueres og følges tett opp, sier Torsøe.

Også KS og Statens helsetilsyn har uttrykt bekymring for ordningen i sine høringssvar. Ordningen skal også prøves i Arendal og Oslo.

Per Angermo er ansatt som ny direktør i avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune Han erstatter Magne Nicolaisen som nå går av med pensjon. Angermo tiltrer 1. oktober.

Angermo er utdannet sykepleier med videreutdanning i organisasjon og ledelse, offentlig forvaltning, endringsledelse og prosjektledelse. Han jobber i dag som avdelingsleder på UNN.

(NTB) Både Hammerfest og Alta setter krisestab etter at en kvinne i 40-årene omkom i en trafikkulykke på E6 i Repparfjorden i Hammerfest mandag ettermiddag.

Politiet har startet etterforskning og opplyser at de vil gjøre videre undersøkelser tirsdag, skriver NRK.

Politiet fikk melding om møteulykken like før klokken 15 mandag. En personbil og en trailer kolliderte, og to personer var involvert. Kvinnen var sjåfør i personbilen.

De pårørende er varslet, opplyser politiet i Finnmark.

Marianne Røed fra Gjerstad er ansatt som ny kommunalsjef for Helse og mestring i Tvedestrand kommune. Hun får ansvaret for kommunens største tjenestesektor, med et budsjett på 260 millioner kroner og omtrent 260 ansatte.

På CV-en står også sju år som HMS-rådgiver og bedriftssykepleier, nærmere tre år som fagleder på Feviktun bo- og omsorgssenter og seks år som leder for Plankemyra bo- og omsorgssenter.
I tillegg til sin lange ledererfaring har hun sykepleierutdanning og en master i helseledelse.
Røed er født og oppvokst i Gjerstad, men bor i Froland, melder Tvedestransposten.

(NTB) Både i 2023 og 2024 dokumenterte Tyskland mer enn 2000 dødsfall knyttet til ulovlige rusmidler, ifølge den tyske narkotikakommissæren Hendrik Streeck. Det er en dobling i løpet av de siste 10–12 årene.

Antall narkotikarelaterte dødsfall blant personer under 30 år, har økt med 14 prosent fra 2023 til 2024. Ved 1707 av dødsfallene ble det funnet flere rusmidler slik som heroin, crack-kokain og opiodersatninger som metadon og amfetaminer.

Det var også en markant økning i dødsfall knyttet til syntetiske opioider, som har økt etter Talibans forbud mot opium i Afghanistan. Der har jorder med opiumsvalmuer i stor grad blitt ødelagt, og markedet har blitt erstattet av syntetiske opioider. Disse kan være opp til 500 ganger kraftigere og brukes som tilsetningsstoffer.

Ifølge Streeck er det mange som ikke er klar over hvor sterke rusmidler de tar, og at det derfor kan være dødelig allerede første gang man tar det.

Ruspolitisk rådgiver i organisasjonen Deutsche Aidshilfe er bekymret for utviklingen.

– Det er en katastrofe, sier han.

Det er transplantert 250 organer til 224 pasienter til nå i år. 

Tilsvarende tall for første halvår i 2024 var 206 transplanterte organer til 191 pasienter. Det viser transplantasjonstallene fra Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Daglig leder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Marit Lundberg, fremhever at det i 2025 har vært en historisk økning i antall meldte potensielle donorer fra landets donorsykehus – fra 194 i første halvår i fjor til 244 i år. 

— Vi har ikke sett et så høyt tall for første halvår tidligere. Dette kan tyde på at det har blitt en økt bevissthet rundt identifisering av potensielle donorer rundt omkring på landets donorsykehus. Det er livsviktig at alle mulige donorer blir vurdert – det vil kunne redde liv, sier Lundberg.

Helse Nord har startet en ny, anonym spørreundersøkelse, som kartlegger hvorfor medarbeidere i helseforetakene velger å slutte.

Alle medarbeidere som slutter ved helseforetakene får tilbud om å svare på en kort sluttundersøkelse, skriver de på nettstedet til Helse Nord.

Avdelingsleder Stine Skog ved Nordlandssykehuset sier ledere ofte har dialog med de som slutter i forkant, men tror kanskje denne sluttundersøkelsen kan fange opp noe som ikke sies. 

– Det kan være ting en ikke ønsker eller tør å si til sin nærmeste leder, sier Skog.

Konserntillitsvalgt for Unio og Norsk Sykepleierforbund (NSF), sykepleier Sissel Altkjær har sittet i prosjektgruppen:

– Jeg forventer at denne undersøkelsen om sluttårsaker brukes aktivt i virksomhetsstyringen i helseforetakene for å minimere turnover, i sammenheng med den årlige forbedringsundersøkelsen. Det kan bli et godt verktøy for både ledelse og for tillitsvalgte – da vet vi mer om hva vi skal etterspørre av tiltak.

Alle ansatte som sier opp sin stilling vil automatisk motta en e-post med lenke til en anonym spørreundersøkelse. Her blir de bedt om å prioritere inntil fem årsaker til at de slutter, blant 28 forhåndsdefinerte alternativer.

Ahus starter pilot med kunstig intelligens i psykisk helsevern

Akershus universitetssykehus (Ahus) har inngått en avtale med norske Vidd Medical AS for å innføre en KI-løsning for tale-til-sammendrag. 

– Ved å redusere tiden brukt på journalføring håper vi å frigjøre verdifull tid for helsepersonell, sier psykolog ved DPS Follo, Mikael Bergene i et intverjvu på nettsidene til Ahus.

Før de setter i gang utprøvingen i klinikken gjennomfører prosjektet nødvendige risikovurderinger for å sikre etiske hensyn, informasjonssikkerhet, data og personvern.

De planlegger å bruke KI-piloten fra 15. september. 

(NTB): Matsopp og giftig sopp kan vokse side om side. Om du tar feil mellom kantareller og spiss giftslørsopp, kan det i verste fall føre til kronisk nyresvikt.

Den meget giftige soppen spiss giftslørsopp kan vokse side om side med matsoppene kantareller og traktkantareller. Selv om de er ganske ulike, kan man likevel ta feil om man kan lite om sopp, opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

– Det er derfor viktig å lære seg om sopp før man går ut på tur, og man må alltid se nøye på hver enkelt sopp før den tilberedes og spises, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig Charlotte Rosenberg Ulstad ved Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet ber folk om å ta soppkurs eller ta i bruk tjenester som hjelper deg med å skille mellom soppene. Blant annet kan man bruke appen Digital soppkontroll der soppkontrollører på vakt hjelper deg.

I fjor ble det registrert sju tilfeller av soppforgiftning av spiss giftslørsopp hos FHIs giftinformasjon.

Regjeringen har varslet en prøveordning for å gi innbyggerne tilgang til digital legetime dersom fastlegen ikke har ledig time. Ordningen skal først prøves ut i noen kommuner, og nå er det klart at Oslo blir en av de første kommunene som skal delta, sammen med Kristiansand og Arendal.

Det skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

Ordningen innebærer at kommunen organiserer et digitalt allmennlegetilbud som supplerer fastlegen og legevakt. Fastlegen skal fremdeles være folks førstevalg, men dersom det er lenge til neste time eller den tilgjengelige fastlegetimen av ulike grunner ikke passer, skal folk kunne velge digital konsultasjon med en annen lege kommunen har avtale med.

(NTB): Microsoft-grunnlegger, filantrop og mangemilliardær Bill Gates reagerer på det han mener er en reduksjon i norsk støtte til Den globale vaksinealliansen Gavi.

Siden Microsoft-grunnlegger og filantrop Bill Gates var med på å starte Den globale vaksinealliansen ved årtusenskiftet, har Gavi bidratt til vaksinering av over én milliard barn, skriver Dagens Næringsliv (DN).

Gates er misfornøyd med det han mener er milliardkutt av bidragene fra Norge til Gavi.

Det var i juni regjeringen kom med det som ble presentert som en gladmelding: Norge gir ti milliarder kroner til globale helseinitiativ de neste fem årene. Åtte av milliardene sendes Gavi.

Tre av de åtte er etterbetaling av støtte som Norge allerede har lovet Gavi i den nåværende femårsperioden 2021–2025. Altså står det igjen fem friske vaksine-milliarder for neste periode. Det er cirka halvparten av de 10 milliardene regjeringen Solberg lovet i 2020.

Dagen etter meldingen fra regjeringen sendte Gates brev til statsminister Jonas Gahr Støre, med finansminister Jens Stoltenberg på kopi:

«Jeg ble overrasket og bekymret da jeg hørte at Norge nå vurderer nye forpliktelser overfor Gavi for 2026–2030 som i realiteten innebærer 50 prosents kutt i pengestøtten sammenlignet med de fem siste årene», skriver Gates, ifølge DN.

(NTB): Så langt i år har nordmenn kjøpt en halv million pakninger med slankesprøyter og slankepiller. Helsedirektoratet er bekymret for utviklingen.

– Det man kan mistenke, er jo at slankemedisinene også brukes av den delen av befolkningen som ville kunnet ha veldig god nytte av både kostholdstilrettelegging og økt aktivitet, sier divisjonsdirektør Hilde Myhren i Helsedirektoratet til P4-nyhetene.

I løpet av de første seks månedene av 2025 er det solgt 579 979 pakninger, viser tall P4-nyhetene har fått fra Apotekforeningen. Det er 15 prosent mer enn samme periode i fjor, da det ble solgt 503 100 pakninger. Samtidig er det hele 78 prosent mer enn samme periode for to år siden, da det ble solgt 326 273 pakninger.

– Vi er bekymret for utviklingen hvis det er slik at vi tyr til litt lettvinte tiltak, sier Myhren.

Tallene gjelder legemidlene Mounjaro, Mysimba, Sexenda, Wegovy og Xenical. I tillegg finnes Ozempic, men dette får man kun på resept dersom man har diabetes type 2 og er ikke en del av denne statistikken.

Ekspedisjonssjef Elisabeth Salvesen (61) blir fra 1. august konstituert som departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet frem til Kongen utnevner ny. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Bakgrunnen er at Cathrine Marie Lofthus fra samme dato tiltrer stillingen som direktør for Helsedirektoratet.

Salvesen har vært ekspedisjonssjef i helserettsavdelingen siden oktober 2021 og har vært ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet siden 1998.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) ber nå alle landets helseforetak kartlegge kapasitet og behov i tilfelle krig, skriver VG. 

Oppdraget, som kommer etter at Vestre har besøkt Ukraina, innebærer at sykehusene også skal se på hvordan de kan samarbeide med Forsvaret og bidra til militær helsehjelp.

– Vi kan ikke være naive. Vi må lære, og vi må også forberede oss på utenkelige scenarioer, sier Vestre og viser til erfaringene ukrainske sykehus har gjort seg under krigen.

I tillegg skal norske helseinstitusjoner vurdere tettere samarbeid med Ukraina og bidra med både utstyr og kompetanse.

(NTB): I løpet av 2024 økte antall meldinger og undersøkelser i barnevernet, mens antallet barn og unge som fikk barnevernstiltak gikk ned, ifølge SSB.

Etter en stor nedgang over flere år fortsetter økningen i antall meldinger og undersøkelser fra 2023, men noe svakere i 2024.

Barnevernet mottok 53.300 meldinger om 45.800 barn som ikke allerede var under undersøkelse eller fikk tiltak i løpet av 2024.

– Det er nesten 2 prosent flere meldinger og undersøkelser i 2024 sammenlignet med året før, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Innvandringer i aldersgruppen barnevernet har ansvar for, 0–24 år, har økt de siste tre årene. Dette ser ut til å påvirke økningen i antall meldinger og undersøkelser.

I 2020 ble 80 prosent av meldingene fulgt opp med nærmere undersøkelse av barnevernet. I 2024 er denne andelen noe lavere, i overkant av 74 prosent.

Det var 42 400 barn og unge som fikk tiltak fra barnevernet i 2024, nesten 4 prosent færre enn året før.

(NTB): Gravide får endelig et digitalt helsekort fra 2026. I dag må gravide ha med seg et gammeldags fysisk A4-ark som fylles inn manuelt på alle helsekontrollene.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier ti l NRK at de har en klar og tydelig ambisjon om at de fra 2026 skal rulle ut det digitale helsekortet over hele landet.

Regjeringen startet i mai en utprøving av digitalt helsekort for gravide der 100 kvinner deltok.

På det fysiske helsekort som man i dag må bære på seg til alle kontrollene med lege, jordmor og sykehuset, står all viktig informasjon om den gravide og fosteret. Om kortet ikke er med til timen, er ikke opplysningene om helsetilstanden for den gravide samlet.

Helseministeren forstår frustrasjonen for gravide som må passe på og lagre all viktig informasjon på et fysisk ark. Han sier det har vært utfordrende å finne gode tekniske løsninger som både har vært trygge og som har fungert.

– De fleste løsningene rundt oss skal være digitale. Jeg tror mange kommende mammaer har kjent på dette stresset med hvor helsekortet er, og om man har glemt det eller mistet det, og så deretter må etterregistrere informasjon, sier Vestre.

(NTB): Norge og Ukraina har inngått avtale om et gjensidig helsearbeid. Landenes helseministre inngikk avtalen i Kyiv tirsdag.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Ukrainas helseminister Viktor Liashko skrev under avtalen om helsepartnerskap i Kyiv 1. juli.

Avtalen ble gjort under et besøk i Lviv og Kyiv.

– Et samarbeid innen helse er gjensidig nyttig for Norge og Ukraina. Vi kan lære mye av Ukraina på områder som hvordan en kan organisere en helsetjeneste i krig, sivil-militært samarbeid, og bruk av teknologi. Fra Norges side kan vi bistå Ukraina på områder som mental helse, rehabilitering og antimikrobiell resistens, sier Vestre i en pressemelding.

Helsepartnerskapsavtalen dekker blant annet cybersikkerhet i helsesektoren, helseberedskap og medisinsk evakuering.

Det var også besøk til boligområder og helseinstitusjoner som nylig er blitt angrepet.

– Det gjør sterkt inntrykk å se de omfattende konsekvensene av Russlands brutale angrep, og hvordan det ukrainske helsesystemet yter en imponerende innsats under særdeles krevende forhold, forteller han.

Norge støtter Ukrainas helsesektor gjennom Nansen-programmet og flere internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken, WHO, og EU. Støtten omfatter også medisinsk evakuering til Europa og behandling i Norge.

Over 350 barn er ventet å bli født ved Sykehuset Østfold i juli. Det store fødselstallet gjør at noen barselpasienter kan bli nødt til å dele rom under deler av oppholdet, skriver sykehuset på sine nettsider.

– Vi forsøker alltid å unngå at kvinner som nettopp har født, må dele rom. Men med så mange fødsler i sommer, kan det i noen tilfeller bli aktuelt med dobbeltrom mens man venter på hjemreise, sier Eirin Paulsen, klinikksjef for kvinne-barn.

Sykehuset har 29 barselrom og åtte observasjonsrom, samt ni rom for gynekologiske pasienter. Når kvinner plasseres på dobbeltrom etter dag to, som er planen, får ikke ledsager overnatte.

Totalt venter sykehuset over 950 fødsler i løpet av sommermånedene juni, juli og august. Det betyr at rundt én tredjedel av alle fødsler i Østfold skjer i sommerferien.

Også svenske kvinner kan velge å føde ved Sykehuset Østfold, takket være en avtale med svenske helsemyndigheter.

– Vi er heldige som har mange ansatte som stiller opp og tar ekstra vakter i sommer. I tillegg har vi flinke vikarer som kjenner avdelingen godt, sier Paulsen.

I 2024 ble det meldt 9691 hjerteinfarkt til Hjerteinfarktregisteret. Det er 622 færre enn i 2023. Siden 2015 er antallet hjerteinfarkt redusert med 4 prosent per år.

Hjerteinfarktregisterets årsrapport for 2024 er gledelig lesning sett med nordnorske øyne. Rapporten viser at behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt gir resultater helt i toppsjiktet sammenliknet med resultatene i landet for øvrig, skriver Universitetssykehuset i Nord-Norge på sine nettsider.

Dødeligheten hos pasienter ett år etter at de fikk hjerteinfarkt, er et viktig kvalitetsmål for behandlingen. Slik tolker Per B. Rønning, klinikkleder på medisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, tallene for 2024:

– For alle typer av hjerteinfarkt var dødeligheten i Nord-Norge i fjor 9 prosent ett år etter at hjerteinfarktet inntraff, mens landsgjennomsnittet var 11 prosent. Dette gjelder alle typer av hjerteinfarkt. For pasienter med de største infarktene, STEMI, var dødeligheten i Helse Nord-regionen 7 prosent, mens den var 10 prosent på landsbasis.

Kreftsenteret på Akershus universitetssykehus (Ahus) har i sommer levert en søknad som kan gi Ahus et akkrediteringsbevis fra OECI, den europeiske organisasjonen for kreftinstitutter. Med det sikter Ahus mot det nest høyeste nivået OECI kan plassere et kreftsenter på. 

– For pasientene betyr det at vi jobber mer helhetlig og koordinert, og at de kan være trygge på at tilbudet holder høy kvalitet sammenliknet med ledende kreftsentre i Europa. Akkrediteringen hjelper oss også med å identifisere forbedringsområder, slik at vi stadig kan utvikle tilbudet til det beste for pasientene, sier prosjektleder Geir Arne Larsen i en melding på Ahus' nettsider.

Dette er en tre år lang prosess. Fortsatt gjenstår det en del på forskningsbiten. Man må ha minst 20 behandlingsstudier, Ahus har i dag 19. Flere pasienter må også inkluderes.

Kreftsenteret på Ahus fungerer i dag som et ressurssenter og en sentral for kvalitetssikring og styring av kreftbehandlingen, for forskning og for utdanning. Det er ikke samlet som et fysisk senter. 

Det er i dag bare Oslo universitetssykehus (OUS) som har et akkreditert kreftsenter i Norge. Haukeland universitetssykehus er i gang med samme søkeprosess som Ahus.