Nyhetsstudio

– Jeg så på bulimien som en måte å kunne spise det forbudte og slippe unna med det. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, forteller Madeleine Nirhagen Norvara til Gjengangeren

I mange år holdt sykepleieren sykdommen hemmelig. Men så skjønte hun at hun trengte hjelp.

Men med barn og hus var det ikke aktuelt med innleggelse for å få hjelp, så legens råd var å lese bøker. Norvara leste seg opp, og skrev selv en bok som hun ga ut i 2011. Målet var å gi både syke og friske et innblikk i sykdommen.

Nå er hun klar med oppdatert versjon av boken og driver også en kunnskapsplattform for sykepleiere. 

(NTB/Sykepleien): Færder kommune skal spare 90,8 millioner kroner neste år. Nå foreslår kommunedirektøren å kreve inn penger fra de ansatte for kaffe på jobb.

– Vi må ruste oss for en ny virkelighet, sier kommunedirektør Kristin J. Kirsebom, ifølge Tønsbergs Blad.

Ifølge avisen blir prisen på 50 kroner per måned på kaffe. Ansatte med 50 prosent eller mindre stilling slipper unna med 25 kroner i måneden. 

Det blir også mulig å slippe unna betalingen hvis man ikke drikker kaffe. Totalt regner kommunen med å dra inn 1,3 millioner kroner på ordningen.

Hver tredje norske sykepleier betaler selv for kaffen som drikkes på jobb, viser en ny undersøkelse fra Sykepleien.

Helse Nord-direktør Marit Lind mener det er for tidlig å evaluere tilbudet om perkutan koronar intervensjon (PCI) i regionen.

Fra januar 2025 ble tilbudet organisert slik at døgndriften samles ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø, mens dagtilbudet er lagt til Nordlandssykehuset i Bodø.

Lind viser til at det nye senteret for invasiv kardiologi fortsatt har kort erfaring under den nye driftsmodellen. Hun mener derfor det trengs et bredere erfaringsgrunnlag før en evaluering.

I et innlegg på Helse Nords nettsider peker hun på at de foreløpige resultatene viser god behandling av hjerteinfarktpasienter i landsdelen. Hun anbefaler at en evaluering først skjer innen tre år – og etter at tall for 2025 er klare fra Norsk hjerteinfarktregister.

Styret i Helse Nord behandler saken 26. november.

Det norske e-helsekonsernet Dips har kjøpt opp CaiaMD, en teknologibedrift som utvikler kunstig intelligens (KI) for helsesektoren. 

Målet er å bruke teknologien til å frigjøre tid for helsepersonell, slik at mer av tiden deres kan brukes på pasientbehandling.

Som en del av oppkjøpet har Dips ansatt gründer og lege Harald Meling Dobloug som leder for klinisk kunstig intelligens.

– For å løse de store flokene i helsevesenet må vi bygge KI dypt inn i arbeidsflyten legene allerede bruker, ikke som en app på siden. Teknologien vil endre legeyrket radikalt, og min jobb er å sørge for at den endringen skjer på klinikernes premisser. Dips er det eneste rette stedet å gjøre dette i nasjonal skala, sier Dobloug i en pressemelding fra Dips.

Torsdag 20. november markerer Høgskolen i Østfold at sykepleierutdanningen i Fredrikstad er 70 år.

– Skolen ble opprettet i 1955 i Welhavens gate, nær det tidligere sykehuset i Fredrikstad. Lokalene rommet både skole og internat, og ble omtalt som Norges mest moderne, skriver Camilla Anker-Hansen, leder ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag ved Høgskolen i Østfold, i et innlegg i Fredriksstad Blad. 

Det første året startet 22 elever. I år fikk 362 søkere tilbud om plass, mens 558 sto på venteliste, skriver Anker-Hansen.

(NTB): Nesten 12 000 barn ble drept eller lemlestet i væpnede konflikter i 2024, ifølge Redd Barna. Den dødeligste konflikten for barn var krigen på Gaza.

Barn er mer utsatt en voksne når eksplosive våpen brukes i konflikt, viser rapporten «Barn og eksplosjonsskader». Den viser at 4358 barn ble drept av eksplosive våpen i væpnede konflikter i 2024. Nesten dobbelt så mange overlevde, men ble påført grusomme skader.

– Det er totalt uakseptabel retning verden går i. At eksplosive våpen slippes over byer, er i realiteten massedrap på barn. Vi håper at denne rapporten er en vekker for verdens ledere, så barn i krig får den beskyttelsen de har rett på, sier Redd Barnas direktør for internasjonal politikk og kommunikasjon, Gunvor Knag Fylkesnes, til NTB.

– Eksplosive våpen sto for 70 prosent av alle barnedødsfall i krig i 2024 – et historisk høyt nivå. Til sammenligning: I perioden 2020 og frem til 2024 sto eksplosive våpen for i snitt 59 prosent av barnedødsfall i krig, sier Fylkesnes.

Redd Barna har utarbeidet rapporten i samarbeid med Senteret for studier av pediatriske eksplosjonsskader ved Imperial College i London.

Mange barn overlever den eksplosive volden, men med omfattende skader og lemlestelser.

(NTB): Global forskning viser helseutfordringene ved ultraprosessert mat og etterlyser tiltak på nasjonalt nivå – også i Norge.

En artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet tar denne uka for seg hvordan menneskers helse påvirkes av ultraprosessert mat. Artiklene konkluderer med det som har vært påpekt fra mange hold i flere år:

– Ultraprosessert mat er koblet til massive helseproblemer, sier forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby til Aftenposten.

Hun er en av 43 forfattere som oppsummerer forskningen på feltet i The Lancet.

– Den samlede dokumentasjonen som kommer fram her, bør parkere alle tidligere diskusjoner om ultraprosessert mat, sier hun.

Helsedirektoratet i Norge ønsker oppsummeringsstudien på ultraprosessert mat og helse varmt velkommen.

Helsemyndighetene her til lands har imidlertid vært varsomme med å sette likhetstegn mellom ultraprosessert mat og uhelse, primært fordi man bruker den såkalte Nova-klassifiseringen. Der måles mat eller drikke på en skala fra 1 til 4, der 1 er ren vare, og 4 er ultraprosessert. Ultraprosessert mat kan være energitett, med lite fiber, høyt salt-, fett- og sukkerinnhold og inneholde kunstige tilsetningsstoffer. Men med inndelingen vil for eksempel en del lettprodukter med redusert fett- eller sukkerinnhold inkluderes.

(NTB): Nær en tredel av alle kvinner har opplevd vold fra partner eller seksuell vold. Verdens helseorganisasjon kritiserer manglende innsats for å stanse volden.

Onsdag la Verdens helseorganisasjon (WHO) frem en rapport som viser at nærmere én av tre kvinner – anslått til 840 millioner kvinner globalt – har opplevd vold fra partner eller seksuell vold i løpet av livet.

– Vold mot kvinner er en av menneskehetens eldste og mest utbredte urettferdigheter, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. Han la til at det legges ned altfor liten innsats for å stanse problemet.

For tallet på voldsutsatte kvinner har knapt endret seg siden 2000.

Bare det siste året har 316 millioner kvinner – 11 prosent av dem over 15 år – blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold fra en partner.

– Framgangen i arbeidet med å redusere vold fra partner har vært smertefullt langsom, med bare 0,2 prosent årlig nedgang de siste to tiårene, heter det i uttalelsen fra WHO.

(NTB): Politiet i Oslo opprettet sak etter et barn døde etter en hjemmefødsel uten kvalifisert helsepersonell var til stede i fjor. Nå henlegges saken.

– Saken er henlagt fordi forholdet ikke er straffbart, skriver politiadvokat Kari Kirkhorn ved Oslo politidistrikt til Aftenposten.

I januar i år omtalte avisen saken etter at politiet opprettet en undersøkelsessak. En slik sak opprettes av politiet når de foreløpig ikke har nok opplysninger til å avgjøre om saken bør behandles som en straffesak og etterforskes.

I mars opplyste politiet at de ikke så grunnlag for å gå videre med etterforskning etter obduksjon.

Før den endelige avgjørelsen avventet politiet godkjenning av obduksjonsrapporten fra Den Rettsmedisinske Kommisjonen. Etter at den kom, ble saken sendt til statsadvokaten for en endelig vurdering.

Nå har statsadvokaten bestemt seg for å henlegge saken.

Høgskolen i Molde mister 10 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2026. Årsaken er at sykepleieplasser skal flyttes til institusjoner med høyere søkertall, skriver Khrono.

– Dette er særdeles uheldig fordi vi er på god vei til å fylle opp sykepleieplassene. Vi er en liten institusjon, og 10 millioner kroner betyr veldig mye for oss, sier rektor Elin Mordal til avisen.

Hun mener kuttet ikke samsvarer med utviklingen ved høgskolen. Ifølge tall fra institusjonen har de 172 studieplasser i sykepleie, og høsten 2025 var 143 av disse fylt opp – en betydelig økning fra tidligere år.

I 2024 var 98 plasser fylt – mot kun 64 i 2023. 20 av plassene er nylig tatt i bruk til en master i helsesykepleie i Kristiansund.

Mordal viser også til et stort behov for sykepleiere i regionen, og at høgskolen leverer god kvalitet på utdanningen.

Også UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet rammes av omfordelingen. Totalt mister de tre institusjonene 100 sykepleieplasser.

Osaia app for beinskjørhet er utviklet for dem som ønsker mer kunnskap om osteoporose og hvordan de best kan ta vare på skjelettet sitt. Appen er laget i samarbeid med forskere og eksperter, og testet sammen med Sundhedsstyrelsen i Danmark. Nå lanses den i Norge i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund.

Appen tilbyr blant annet: 

• Oppdatert kunnskap om beinskjørhet
• Hjelp til å forstå din DXA-skanning
• Kalkulator for å beregne ditt daglige inntak av kalsium
• Påminnelser om når medisinen skal tas
• Nyeste kunnskap om beinskjørhet
• Kontakt med erfarne rådgivere
• Individuell tilpasset plan innenfor medisiner, kosthold og fysisk aktivitet

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) er nødt til å kutte mer enn 2000 stillinger – en firedel av staben – innen juni neste år. Bakteppet er USAs bistandskutt.

WHO anslår at arbeidsstokken vil minske med 2371 stillinger innen neste sommer på grunn av kutt, pensjon og at folk slutter, ifølge en presentasjon som etter planen skal vises fram til medlemslandene onsdag, ifølge Reuters.

Presentasjonen viser også at helseorganisasjonen har et budsjetthull på 1,06 milliarder dollar, drøyt 10,7 milliarder kroner, ned fra et estimat på 1,7 milliarder i mai. WHO har ikke besvart Reuters' henvendelser om saken.

Marko Stojiljkovic har fått opprykk fra universitetslektor til førstelektor i sykepleie med fokus på simulering og studentaktiv læring på Oslomet. 

Førstelektor er på samme nivå som en førsteamanuensis. Mens en førsteamanuensis i større grad jobber med forskning, er førstelektor først og fremst en undervisningsstilling.

– Hva betyr dette for deg?
– For det første er det en trygghet for meg selv, sier Marko Stojiljkovic til Sykepleien.

– Jeg har fått ned på papiret hva jeg har gjort. Men det er også god anerkjennelse fra fagmiljøet, hvor jeg føler meg akseptert og veldig velkommen. Å bli førstelektor setter meg skulder ved skulder med førsteamanuensene. For meg gir alt dette mening og glede.

Svangerskap og barseltid kan forverre spiseforstyrrelser hos kvinner med tidligere problemer, viser ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo (UiO). 

Psykolog Bente Sommerfeldt har intervjuet 24 kvinner og funnet at mange opplever tap av kontroll, angst og skam i møte med kroppens endringer. Samtidig kan perioden også åpne for mestring og bedring, skriver UiO i en pressemelding.

Studien understreker behovet for tilpasset oppfølging for å ivareta både mor og barn.

For litt over et år siden forlot Marit Gulaker jobben som sykepleier og tok over garnbutikk i sentrum av Brumunddal.

– Jeg følte jeg bare kasta meg uti det, sier hun til Hamar Arbeiderblad.

Hun forteller at hun kan savne å jobbe som sykepleier, men at hun opplevde at rammene ikke var til stede for at hun kunne gjøre en god jobb. 
Det handlet om for lite bemanning og at sykepleieroppgavene ble flere.

– Når man ikke har nok folk til å utføre sine egne oppgaver, så går man konstant på kompromiss med egne verdier og med dårlig samvittighet, og det gnager skikkelig, forteller hun.

Hun har alltid hatt lyst til å bli jordmor, og planlagt utdanningsløpet siden ungdomsskolen. Det forteller Anja Thorsland til lokalavisen Setesdølen.

Fra 1. oktober har hun vært jordmor i Åseral, som har et interkommunalt samarbeid med Hægebostad. Thorsland kommer derfor til å følge opp gravide i begge kommunene. Hun kommer fra stilling som jordmor på Kristiansand sykehus, og skal fortsette å jobbe her i tillegg. Tidligere har hun vært kommunejordmor i Lyngdal kommune.

Anja Thorsland tar over jobben etter Kari Lauvland Ljosland, som har vært jordmor i Åseral i 42 år.

(NTB): Når havet blir varmere og permafrosten tiner, kan gammelt kvikksølv lekke ut og true livet i havet, melder Havforskningsinstituttet.

– Dette gjør at gammel kvikksølvforurensning som naturen har lagret for oss, kan lekke ut og bli en trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og helsa vår, sier havforsker Michael Bank i en pressemelding.

Han har ledet internasjonal forskning på temaet og gir blant annet råd til FN om kjemikalier og klima.

Det skilles mellom moderne og arvet kvikksølv, og sistnevnte har ligget lenge i naturen og kan slippe ut for eksempel ved at permafrosten tiner, som på Svalbard eller i Sibir, eller når havet blir varmere, ved skogbranner og andre ekstreme værhendelser.

– Vi står overfor svært ulike typer kvikksølv, både når det gjelder hvor gammelt det er og hvordan det sirkulerer i naturen. Spesielt metylkvikksølv er farlig, fordi det virker som en sterk nervegift for både dyr og mennesker, sier Bank.

(NTB): Kosttilskuddet NOW Double Strength Iron fra Anesto tilbakekalles på grunn av mer jern enn tillatt.

Produktet inneholder 36 milligram jern per døgndose, mens den høyeste tillatte mengden er 21 milligram per døgndose, skriver Mattilsynet.

Kosttilskuddet er solgt i nettbutikken Vitaminx.

– For høyt inntak av jern over tid kan medføre helseskade. Det er ikke akutte symptomer ved kortvarig bruk, skriver Mattilsynet.

Klokka var bare minutter over fem på morgenen søndag 16. november da Hannah Lennox og Guiellem Cheung ankom sykehuset da akuttmottaket akkurat hadde åpnet.

En time etterpå ble jenta Laia født. 

Hun var en av totalt 12 babyer som ble født på SUS Ullandhaug på den offisielle flyttedagen da rundt 192 pasienter ble flyttet fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug, skriver RA Stavanger.

Over 20 semitrailere med medisinsk utstyr fra det gamle sykehuset i Drammen er sendt til Ukraina, melder NRK. Utstyret ble til overs etter flyttingen til det nye sykehuset i høst.

Donasjonen er blant de største Den ukrainske forening i Norge har organisert i år. 

– Den praktiske betydningen er at dette redder liv. Men også den symbolske betydningen er viktig. Folk her hjelper og gjør det de kan, sier Natalia Ravn-Christensen, leder i foreningen, til NRK.

Buskerud fylkeskommune har bevilget 250 000 kroner til transporten av sykehusmaterialet. 

(NTB): Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har vurdert slankemedisin på blå resept i Norge. Nå ligger ballen hos Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagens Medisin skriver mandag at DMP har kommet i mål med forhandlinger som gjør at slankemedisinen Wegovy potensielt kan bli gitt på blå resept i Norge til pasienter med sykelig fedme.

– Vi er fornøyde med å ha kommet i mål med metodevurderingen og fått en pris som er kostnadseffektiv. På denne bakgrunn er det nå mulig for politikerne å ta stilling til om fellesskapet skal dekke utgiftene til Wegovy for pasienter med sykelig fedme, sier enhetsleder Rita Hvalbye i DMP.

Den aktuelle pasientgruppen omfatter mer enn 70 000 personer, og dette vil dermed potensielt kunne koste folketrygden mer enn 100 millioner kroner i året.

DMP har nå sendt en innstilling om refusjon til Helse- og omsorgsdepartementet som håndterer saken videre.

Slankemedisinen Wegovy produseres av Danmarks største selskap, Novo Nordisk. De produserer også diabetesmedisinen Ozempic.

I 1979 ble Kari Lauland Ljosand ferdig utdannet jordmor. Etter noen år som jordmor i Telemark begynte hun i Kristiansand i 1982, og i Åseral kommune året etter. Her har hun jobbet som jordmor siden.

Det er lokalavisen Setesdølen som forteller om Kari Lauland Ljosand, på folkemunne kalt «Kari Jordmor».

Hun går nå av med pensjon, etter til sammen 46 år som jordmor.

I 25 av årene hun har jobbet i Åseral, pendlet hun til fødeavdelingen i Kristiansand. Til lokalavisen understreker hun at det har vært viktig å jevnlig ta vakter på sykehuset for å opprettholde og utvide kunnskapen. Det mener hun gjør at man kan ha et robust fagmiljø også i bygder som Åseral, hvor man ikke har jordmorkolleger.

Selv om hun nå blir pensjonist, klarer ikke Kari Lauland Ljosand å slippe faget helt. Neste gang det er møte for alle jordmødre i setesdalregionen planlegger hun å være med.

Etter flere år i akuttmottak og på intensivavdeling, har José Roeloffsen nå valgt å åpne egen klinikk som tilbyr hudbehandlinger og medisinske injeksjoner.

Det skriver Agderposten.

Med videreutdanning i kosmetologisk dermatologisk behandling skal sykepleieren bygge opp klinikken Skin by José i Arendal. Ved siden av full jobb.

– Jeg elsker jobben min på sykehuset, men ønsket å bruke kompetansen min på en ny måte, sier José Roeloffsen til avisen.

– Det er en bratt læringskurve, men det føles riktig. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle søke jobb hos en etablert klinikk, eller starte for meg selv. Men til slutt bestemte jeg meg. Når jeg bestemmer meg for noe, går jeg «all in».

(NTB): Alle de rundt 192 pasientene ved Stavanger universitetssjukehus ble søndag flyttet fra Våland til nye lokaler på Ullandhaug. 

1500 personer og 56 ambulanser var i sving for å gjennomføre den kompliserte flyttingen, som har vært planlagt i flere år. Ambulanser var hentet inn fra andre sykehus, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Flyttingen gikk raskere enn antatt. Klokken 13 søndag meddelte sykehuset at alle pasientene var fremme ved den nye avdelingen. Flyttingen tok dermed to timer mindre enn ventet, ifølge Stavanger Aftenblad.

Kun en snau time etter at akuttmottaket åpnet, ble det første barnet født ved det nye sykehuset, skriver RA Stavanger.

Fødeavdelingen, som har tradisjon med søndagsfrokost, feiret flyttingen med den første frokosten på Ullandhaug, skriver Aftenbladet.

Det nye sykehuset har kostet 12,7 milliarder kroner. Det er rundt 125 000 kvadratmeter stort og har alle akuttfunksjoner, sengeposter og en del poliklinikk og dagbehandling. Det er ikke klart når neste byggetrinn for sykehuset blir ferdig. Det skal huse mer dagbehandling, rehabilitering, dagkirurgi, psykisk helsevern og administrative funksjoner, skriver NRK.

(NTB): EU-kommisjonen vurderer å innføre en avgift på ultraprosessert mat med høyt innhold av fett, sukker og salt.

Det kommer frem i et dokumentutkast som nyhetsbyrået DPA har sett.

Dokumentet skal etter planen legges fram i midten av desember, og meningen med forslaget er å gi insentiver til at folk skal spise sunnere.

Forfatterne av forslaget skriver at en «EU-omfattende mikroavgift» kan holde prisene stabile og bidra til endring blant forbrukerne, uten å påføre unødig økonomisk belastning.

Håpet er at produsentene skal motiveres til å lage sunnere produkter. Inntektene fra avgiftene skal utelukkende brukes til helsefremmende programmer i EU.

EU-kommisjonen sier at hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken i EU, med mer enn 1,7 millioner tilfeller årlig. De økonomiske kostnadene er mer enn 280 milliarder euro årlig.