Nyhetsstudio

(NTB): For 2024 oppgir 46 prosent av norske kvinner å ha drukket seks eller flere alkoholenheter ved én og samme anledning. I 2022 var andelen 37 prosent.

Tallene er hentet fra rapporten «Tall om alkohol» fra Helsedirektoratet. I rapporten gjengis tall tilbake til 2012, og andelen kvinner som drikker mye på en gang, har ikke vært høyere de siste 13 årene.

Den tilsvarende andelen for menn har også økt, fra 59 til 63 prosent som drikker seks eller flere alkoholenheter i samme omgang.

– Dette er en utvikling vi har sett i flere år. Menn drikker fremdeles mer og oftere enn kvinner, men kjønnsgapet er mindre enn det var, sier seniorforsker Jørgen Bramness ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Han er også professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

De fleste i Norge drikker alkohol. Kjønnsforskjellene i ukentlig og sjeldnere enn månedlig bruk av alkohol har holdt seg stabile i perioden 2012–2024.

Mens 36 prosent av menn sier de drikker ukentlig, svarer 25 prosent av kvinner det samme.

5,3 prosent av mennene og 6,3 prosent av kvinnene drikker aldri.

Rapporten viser at det er spesielt andelen kvinner som drikker mye ved én anledning, som har økt.

Samtidig med at alkoholbruken er utbredt, har befolkningen fått økt kunnskap om alkoholens skadevirkninger.

– Det er positivt at kunnskapen øker, men vi ser også at utfordringene er sammensatte, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Ett funn er at flere nordmenn nå er klar over at alkohol øker risikoen for kreft. Et annet er at færre tror at et glass vin om dagen er sunt. Rapporten viser også at et flertall fortsatt støtter opp om alkoholpolitiske tiltak som Vinmonopolet-ordningen og høye avgifter, men paradoksalt nok mener mange at alkohol er for dyrt.

Andelen som mener vin bør selges i dagligvarebutikker, er gått ned fra 52 prosent i 2022 til 38 prosent i 2024.

80 prosent mener tydelige grenser fra foreldre og promillegrenser for bilkjøring er blant de viktigste skadebegrensende tiltakene.

(NTB): Aps Jan Christian Vestre tar selvkritikk etter den omstridte valgkampvideoen der han advarte mot høyresidens kutt.

Blant eksemplene han trakk frEm, var at Høyre og Frp ville kutte ut ordningen med gratis ferje. Dette har Ap selv kuttet ut i sitt forslag til statsbudsjett.

– Jeg skulle tenkt på arbeidet med vårt budsjettforslag da jeg trakk fram denne saken som eksempel i videoen, erkjenner Vestre overfor NTB torsdag kveld.

Sjelden har en valgkampvideo skapt så mye oppstyr – lenge etter valget. I videoen nemlig Vestre om konkrete kutt som ville komme dersom velgerne stemte på Høyre og Fremskrittspartiet.

Vestre advarte også om kutt i ordningen med sletting av studiegjeld for folk som bosetter seg i distriktene dersom høyresiden vant valget.

Men dette hadde Arbeiderpartiet gått inn for å kutte da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt på en regjeringskonferanse med alle statsrådene til stede 21. august.

Valgkampvideoen ble laget en drøy uke senere, 2. september.

Kuttene har fått Senterpartiet til å fly i taket.

I en epost til NTB torsdag forsvarer Vestre seg med at formålet med videoen var å få fram at Høyre og Frp har vært mot flere av tiltakene Ap hrar foreslått for at folk skal få bedre råd.

Tøffe prioriteringer medførte imidlertid at antall nye kommuner i ordningen med studiegjeldslette ble kuttet fra 189 til 88 i budsjettet for 2026, skriver Vestre.

– Men det står svart på hvitt i forslaget til statsbudsjett at vi er positive til å utvide ordningen, framholder han.

– Når det gjelder fergepriser, stemmer det som jeg sa i videoen at Høyre ikke er for gratis ferje, sier han.

I forslaget til statsbudsjett vil Ap-regjeringen kutte ut gratis ferje, men legger inn 1,1 milliarder kroner til rabatterte ferjepriser.

Høyres Nikolai Astrup mener Vestre visste hva han gjorde da han la ut valgkampvideoen.

– Jan Christian Vestre har en del å svare for etter gårsdagens statsbudsjett, skriver Astrup i et innlegg på Facebook.

– Vestre visste hva som kom, og han visste hva han gjorde. Det er langt unna der vi bør være i norsk politikk. Velgerne får selv avgjøre hvorvidt de har grunn til å føle seg lurt, skriver han videre, skriver han.

Direktoratet for medisinske produkter sender ut på høring et forslag om å føre opp ketamin på narkotikalisten.

Bakgrunnen er at det i senere år er gjort flere store beslag av stoffet som har vært forsøkt smuglet inn i Norge.

«Av hensyn til folkehelsen er det viktig å få denne substansen regulert som narkotika», skriver direktoratet i en nyhetsmelding.

En endring vil ha betydning for pasienter som skal på reise inn og ut av Norge. Ketamin-holdige preparater vil være omfattet av narkotikaforskriften § 19, og det vil være begrensninger på mengden man kan ha med seg ved reise over den norske grensen.

Høringsfristen er 11. desember 2025.

Pave Leo kommer med en innstendig bønn til verdens ledere om å gjøre alt for å få en slutt på sult.

Torsdag besøkte paven hovedkvarteret til FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i Roma.

– Det å la millioner av mennesker leve og dø, rammet av sult, er en kollektiv fiasko, en etisk avsporing, en historisk fornærmelse, sa paven i en tale.

Pave Leo fordømte samtidig land som bruker sult som våpen i krig, men uten å navngi noen.

– Internasjonal humanitærrett forbyr uten unntak angrep på sivile og på varer som er avgjørende for befolkningers overlevelse, sa han.

– Dette ser ut til å være glemt, for vi er vitne til fortsatt bruk av denne grusomme strategien, sa paven.

Israel har de siste to årene blitt anklaget for å bruke sult som våpen ved å nekte å slippe tilstrekkelig med nødhjelp inn på Gazastripen.

(NTB): Rundt 3000 personer i Storbritannia har gått til massesøksmål mot legemiddelgiganten Johnson & Johnson for å angivelig ha solgt babypudder med asbest i.

(NTB) Jorunn Sundgot-Borgen (64), professor ved Norges idrettshøgskole (NIH), er tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Den får hun for sitt livslange og banebrytende arbeid for kvinnehelse, spiseforstyrrelser og idrettsmedisin.

Sundgot-Borgen er internasjonalt anerkjent og ansett som en pioner innen sitt fagfelt, og hun blir tildelt fortjenstmedaljen under en høytidelig seremoni 20. oktober.

I en pressemelding fra NIH heter det at hennes arbeid har hatt stor betydning både nasjonalt og globalt, og at hun har vært en ledende stemme for å rette oppmerksomhet mot spiseforstyrrelser i idretten, mental helse og kvinnehelse generelt.

Arvid Steinar Haugen er tildelt æresmedlemskap i Anestesisykepleierne NSF. Hederen får han for sitt faglige engasjement og bidrag til faget.

Haugen jobber som postdoktor og fagsjef ved kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssjukehus og som professor på OsloMet, med forskning på pasientsikkerhet, sikkerhetskultur og sjekklister. Ifølge faggruppen har hans doktorgradsavhandling om trygg kirurgi vært av stor betydning for pasienter og anestesisykepleiere.

Haugen ble sykepleier i 1993, anestesisykepleier i 1999 og tok doktorgrad i 2014.

For sitt enorme engasjement for faget og for anestesi er Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen utnevnt til æresmedlem i Anestesisykepleierne NSF.

Hun ble sykepleier i 1996, anestesisykepleier i 1997 og tok doktorgrad i helsetjenestekvalitet i 2027.

Leonardsen er i dag professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og ved Høgskolen i Østfold, der hun er blitt prodekan for forskning og utdanning. Hun har lenge sittet i faggruppens landsstyre, og sitter i forbundsstyret til Norsk Sykepleierforbund. Hun er redaktør for fagtidsskriftet Inspira og for boken Anestesisykepleie.

16. oktober feires anestesien over hele verden.

Det er 179 år siden den første vellykkede eternarkosen ble gitt ved Massachusetts General Hospital i 1846 og fra da av var ikke operasjon nødvendigvis forbundet med uutholdelige smerter.

Anestesisykepleierne NSF feirer i år også 60 år. På de 60 årene har anestesisykepleie gått fra å være en sykehusintern utdanning til utdanning på høyskole og nå i masterløp. Det er også kommet egne professorer i anestesi.

Faggruppen har i mange år jobbet for en egen spesialistgodkjenning, og som de håper å komme i mål med.

(NTB): Etter VGs avsløringer om at avskiltede leger fra utlandet har kunnet jobbe i Norge, er elleve leger nå varslet om at de kan miste denne retten.

– På sikt skal arbeidet med varsler om helsepersonell holde en mye høyere kvalitet enn det vi hittil har hatt, både med tanke på undersøkelser og oppfølging, sier direktør Sjur Lehmann i Statens helsetilsyn til VG.

Det er to uker siden at VG avslørte at minst 23 leger har rett til å jobbe i Norge selv om de er fratatt sine legeautorisasjoner i andre land etter alvorlige hendelser og vurdert som en fare for pasientsikkerheten.

Helsetilsynet tar nå en rekke grep og endrer praksis for å forbedre pasientsikkerheten. Elleve leger har fått varsel om umiddelbar suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon, skriver avisen.

Ifølge avisen er flere av legene med norsk autorisasjon dømt for alvorlig kriminalitet, som knivstikking, vold mot partner, seksuelle overgrep mot pasienter eller dokumentforfalsk. Andre leger har skrevet ut store mengder narkotiske preparater til seg selv eller nærstående, skriver avisen.

Helsetilsynet var i de fleste av sakene for lengst varslet av kolleger i utlandet, men saksbehandlingsfeil gjorde at legene kunne fortsette å jobbe.

(NTB): Oslo universitetssykehus har hatt flere titalls unge innlagt med nerveskader etter lystgass-misbruk. Bruk over tid kan gi varige lammelser.

– I de senere årene har vi hatt flere titall unge personer innlagt på sykehuset på grunn av nerveskader forårsaket av bruk av lystgass, sier professor Mathias Toft på nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus til Aftenposten.

Bruk av lystgass over lengre tid gir skade på ryggmargen og nerver i bein og armer. Det kan gi lammelser og endret hudfølelse. Pasientene har ofte varierende grad av svakhet i beina og ustøhet. Noen har problemer med å gå og må bruke krykker.

Siden pandemien har bruken blant unge økt kraftig. På Haraldrud gjenvinningsstasjon i Oslo fikk de inn 16 tonn lystgassflasker i 2023. I år går det mot 45 tonn.

– Vi er bekymret over det som later til å være en tydelig økning i bruk av lystgass, advarer Toft.

Lystgass gir en kortvarig rus, men konsekvensene av nerveskader kan være alvorlige med varig ustøhet og gangvansker.

«Hun har gjennom mange år hatt ulike roller på intensivavdelingen, men det er først og fremst som kollega hun har satt dype spor».

Det heter det i begrunnelsen for at Inger Andresen er kåret til årets sykepleier av Norsk Sykepleierforbund i Troms.

Andresen jobber på intensivavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Hun er, ifølge begrunnelsen, selve definisjonen på en god kollega.

«Gjennom sitt medmenneskelige nærvær skaper hun samhold, hun er faglig sterk, raus, trygg og har hjertet på rett plass. Hun gjør de tøffeste dagene lettere, og hun gjør de gode dagene enda bedre.»

June Elisabeth Eikrem er kåret til årets sykepleierleder av Norsk Sykepleierforbund i Troms.

Hun jobber i Tromsø kommune og er ifølge begrunnelsen løsningsorientert og kreativ som leder, veldig godt likt i avdelingen og en stor ressurs for kommunen.

Det pekes på at hun er en leder som støtter faglig utvikling og bygging av kompetanse, og at hun jobber hardt for at sykepleiere skal være med å utvikle fag og tjeneste.

Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett å bruke 617 millioner på tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede. Det er 66 millioner mer enn i 2025 og en økning på 16 prosent.

Ordningen ble opprettet i 2002 som en særreaksjon for utilregnelige psykisk utviklingshemmede lovbrytere.

Fagenheten ligger på St. Olavs hospital i Trondheim. 

I august i år var det så langt 49 personer som var dømt til tvungen omsorg. Seks er innlagt på sengepost på fagenheten, og 42 befant seg i eksterne tiltak.

Regjeringens forslag til statsbudsjett løser ikke krisen i sykehusene, mener Legeforeningen.

– Pasienter og helsepersonell går fortsatt en krevende hverdag i møte, sier president Anne-Karin Rime i en pressemelding.

Hun peker på et investeringsetterslep på over 100 milliarder kroner, økte renter og kapasitetsutfordringer som rammer driften.

– Bevilgningene dekker ikke engang økningen i renter og avdrag på lån. Sykehusene vil fortsatt være fanget i gjeldsfella, sier Rime.

Legeforeningen ber Stortinget styrke rammene og få på plass en langtidsplan og en investeringspakke for bygg, teknologi og utstyr.

Samtidig er foreningen positiv til at kampanjen «Gjør kloke valg» får støtte over statsbudsjettet.

– Å redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger handler om både pasientsikkerhet og bedre ressursbruk, sier Rime.

Ved utgangen av 2024 hadde 76 personer mellom 18 og 49 år langtidsopphold i syke- og aldershjem. Det er to personer mer enn året før, viser tall fra Statsforvalterne.

21 av dem ønsker å flytte til et annet botilbud. For 12 personer er det laget konkrete planer, mens ni fortsatt venter på avklaring.

Også antallet barn i institusjon øker. Ved årsskiftet hadde 12 barn under 18 år permanent opphold i en kommunal helse- og omsorgsinstitusjon. Det er 10 mer enn året før. For barna der pårørende ønsker flytting, er det utarbeidet planer for gjennomføring.

En ny evaluering fra Norges forskningsråd, kalt EVALMEDHELSE, viser at norsk medisinsk og helsefaglig forskning holder jevnt over god kvalitet, men med store variasjoner i både kvalitet og ambisjonsnivå. 

Norge skiller seg ut internasjonalt ved at 64 prosent av finansieringen kommer fra offentlig grunnfinansiering, mens både internasjonal og industrifinansiering er lav. 

Dette bidrar ifølge rapporten til mindre internasjonal deltakelse og reduserte samfunnseffekter. Rapporten anbefaler bedre koordinering av forskningsfinansieringen og sterkere koblinger mellom forskning, næringsliv og oppstartsbedrifter. Den fremhever også helseregistrenes unike potensial for internasjonal forskning.

(NTB): Høreapparatgaranti, flere heldøgns omsorgsplasser og mer aktivitet er blant ingrediensene i eldrepolitikken i regjeringens statsbudsjett.

I forslaget til statsbudsjett for neste år settes 3,5 milliarder kroner av til de eldre. Mesteparten av støtten går til heldøgns omsorgsplasser i 2026, tilsvarende rundt 1500 plasser.

89 millioner kroner går til tilskudd i Husbanken til privatpersoner for å gjøre boliger mer tilpasset eldre. 60 millioner går til nye aktivitetstilbud for eldre, mens 38 millioner går til hørselsomsorgen.

Regjeringen gir også en høreapparatgaranti. Alle eldre som trenger det, skal få tilgang til høreapparat innen fire måneder.

(NTB): Regjeringen vil gjøre det gratis for 16- og 17-åringer å gå til fastlege. Samtidig foreslås det å øke egenandelen fra 403 til 443 kroner.

– Vi må unngå at 16- og 17- åringene lar være å oppsøke fastlege og legevakt på grunn av økonomi. Det er viktig at ungdom oppsøker lege tidlig når symptomer oppstår, slik at de raskt kan få hjelp og starte på eventuell behandling, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap).

Det er 30 millioner kroner som settes av til dette. Regjeringen foreslår samtidig at egenandelen prisjusteres ved å øke den med 128 kroner til 3406 kroner i løpet av 2026.

Endometrioseforeningen er sterkt kritisk til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. De mener kvinnehelse fortsatt ikke er løftet som et tydelig satsingsområde, og at foreningen igjen står uten støtte.

– Å investere i kvinnehelse er å investere i samfunnet. Når kvinner holdes utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, når smerter ikke tas på alvor, og når forskningen fortsatt er skjev, da svikter vi som velferdsstat, sier styreleder Marte Øien i en pressemelding.

Daglig leder Elisabeth Raashold Larby peker på at foreningen fyller et tomrom i helsetjenesten, og advarer mot at frivilligheten alene må bære ansvaret for et helsetilbud som burde vært statlig.

(NTB): I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen stort sett lavere skatt til alle – og størst kutt for dem som tjener over 1,1 millioner kroner.

Regjeringen foreslår en rekke endringer og justeringer i skattene og avgiftene neste år. I en egen oversikt har de beregnet skattenivået for flere inntektsnivåer.

Oversikten viser at de foreslåtte endringene gir 200 kroner mer i skatt for dem som tjener mindre enn 177.600 kroner i året, mens alle andre får et skattekutt på mellom 0,1 og 0,2 prosent.

• Bruttoinntekt på mellom 177.600 kroner og 323.800 kroner gir et skattelette på 200 kroner.
• 323 800-494 600 kroner inntekt gir skattelette på 600 kroner.
• 494 600-671 600 kroner inntekter gir skattelette på 800 kroner.
• 671 600-771 800 kroner inntekt gir skattelette på 1000 kroner.
• 771 800-906 000 kroner inntekt gir skattelette på 1200 kroner.
• 906 000-1 167 600 kroner inntekt gir skattelette på 1400 kroner
• 1 167 600 kroner inntekt og høyere gir et skattelette på 2000 kroner.

Oversikten tar ikke høyde for blant annet den foreslåtte økningen i bunnfradraget på formuesskatten, fordi det er vanskelig å beregne, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett.

– Det anslås at 98 prosent av skattyterne får redusert eller uendret inntektsskatt. 85 prosent av skattyterne er anslått å få en lettelse på over 200 kroner, skriver regjeringen.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) vil kutte 300 millioner kroner i administrasjonen i helseforvaltningen. Midlene skal brukes til å styrke sykehus og pasientnære tjenester, ifølge statsbudsjettforslaget for 2026. Det skriver Dagens Medisin.

Ifølge regjeringen er målet å bruke ressursene der de gjør mest nytte – i møte med pasientene. Tiltaket er ett av flere som skal bidra til en mer effektiv helsetjeneste, i et budsjett som ellers preges av økte utgifter til forsvar og eldreomsorg.

(NTB): Flere medier erfarer at det blir noen mindre kutt i inntektsskatten for de fleste i forslaget til statsbudsjett. Det dreier seg kun om noen hundrelapper, skriver E24, som hadde saken først.

(NTB): Leger Uten Grenser sier den omfattende volden i Haiti gjør at de stenger en akuttklinikk organisasjonen har drevet i hovedstaden Port-au-Prince.

Klinikken, som ligger i nærheten av en skole og flere departementer, har vært ute av drift siden mars. Nå opplyser Leger Uten Grenser (MSF) at den blir stengt på ubestemt tid etter at voldelige sammenstøt i området truer sikkerheten til ansatte og pasienter.

Under evakueringen av klinikken ble biler som var tydelig merket, utsatt for målrettede angrep og beskutt 15 ganger, opplyser MSF.

En pasient døde ved Sørlandet sykehus tidligere i år etter å ha blitt alvorlig skadet i et fall hjemme, skriver Fædrelandsvennen. 

Nå åpner Statsforvalteren i Agder tilsynssak for å undersøke om pasienten fikk god nok helsehjelp. Den aktuelle kommunen uttaler at den samarbeider med tilsynsmyndighetene, men vil ikke kommentere saken ytterligere før undersøkelsen er ferdig.

Pasienten falt fra 25 centimeter, ble bevisstløs, fikk hjertestans og døde, ifølge dokumentene fra Statsforvalteren i Agder, som Fædrelandsvennen siterer fra.