Nyhetsstudio

Elin Sareussen Vang er ny enhetsleder i enhet for heldøgns omsorg. 

Hun er utdannet sykepleier, har lederutdanning fra UIT, og har fungert som enhetsleder i heldøgns omsorg den siste tiden. Det skriver Harstad Tidende.

Vang har erfaring fra sykehjemsdrift, både som sykepleier, avdelingsleder og fagkoordinator. To ganger tidligere har Elin Sareussen Vang vært konstituert i stillingen hun nå går fast inn.

En pasient ved gastroavdelingen ved Sykehuset i Vestfold skal i mai ha dødd som følge av en sjelden bivirkning, melder Tønsbergs Blad. 

Avisa viser til sakspapirer fra Helsetilsynet der det fremkommer at tilstanden til pasient raskt ble forverret i timene etter innleggelse.

Helsetilsynet sendte saken over til Statsforvalteren 20. mai for vurdering. Nærmeste pårørende har også klaget saken inn til Statsforvalteren, som mener det ikke har vært svikt i helsehjelpen, men at det likevel er ting sykehuset må jobbe med videre.

– Vi kan av hensyn til taushetsplikten ikke kommentere enkeltpasienter eller konkrete saker, sier klinikksjef Signe Caroline Røstad ved gastroklinikken til Tønsbergs Blad.

– Vi har likevel gått gjennom saken internt, og dette er en alvorlig hendelse. Når slike saker oppstår, gjør vi alltid en grundig gjennomgang for å lære og forbedre oss.

Andelen heltidsstillinger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt, viser årsrapporten for 2024 fra Helsedirektoratet. Regjeringen mener satsingen gjennom Kompetanseløft 2025 virker.

Rapporten viser at flere kommuner har økt andelen heltidsansatte og redusert deltidsandeler. Samtidig har flere tatt fagbrev gjennom ordningen Med ABC til fagbrev, og Tørn-programmet har gitt lavere sykefravær i flere kommuner.

– Å støtte kommunene i dette arbeidet ser ut til å ha effekt. Vi ser en tydelig vekst i heltidsstillinger, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i en pressemelding.

Han understreker at behovet for helsepersonell fortsatt er stort. Regjeringen vil derfor legge fram en helsepersonellplan i 2026 for å sikre rekruttering og faglig utvikling fram mot 2040.

(NTB) – Jeg er veldig glad for at vi kan gi risdiplam også til voksne pasienter, sier leder Terje Rootwelt i Beslutningsforum til Dagens Medisin.

Medisinen ble tidligere avslått fordi den var for dyr i 2023. Nå har norske sykehus blitt enige med sykehusene om en alternativ prisavtale, som gjør at sykehusene nå mener nytten står i sammenheng med prisen.

Medisinen risdiplam brukes allerede av barn, og det er kun et lite antall barn som får den nåværende medisinen som tilbys voksne. Den settes i ryggmargen.

Det vil nå være valgfritt for alle hvilken medisin de vil bruke. Rootwelt tror de fleste vil gå over til Risdiplam.

– Dette innebærer en betydelig lettelse for helsepersonell, sier han.

Fredag 31. oktober disputerer Mette Dokken sin studie om håndtering av abstinenssymptomer etter intensivbehandling for barn. Prosjektet har omfattet tre studier ved barneintensivavdelinger i Norge.

I deres første studie oppdaget de en høy forekomst av ubehagelige abstinenssymptomer blant barn i nedtrappingsfasen etter behandling på intensivavdeling. Den andre studien gikk ut på å utvikle en systematisk algoritme for å håndtere nedtrappingen. I den tredje studien undersøkte Dokken og kolleger erfaringene til leger og sykepleiere som har brukt algoritmen.

– Samlet sett viser denne forskningen at det er viktig å utvikle metoder som kan redusere helsemessige risikofaktorer. Barn som har fått intensivbehandling fortjener den beste omsorgen også i nedtrappingsfasen, skriver doktorand Dokken.

Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen i Bodø (H) vil fjerne det han kaller unødvendig byråkrati og vil skrote helseforetaksmodellen.

Ingebrigtsen og Høyres gruppeleder Lena Breivik i Bodø Bystyre tar med seg saken til Nordland Høyres årsmøte i slutten av oktober.

– De regionale helseforetakene har utviklet seg til et kostbart og overflødig ledd i statens styring av sykehusene. Dagens modell sørger for ansvarspulverisering, der regjeringen ikke lenger tar ansvar, sier Bodø-ordføreren i en pressemelding.

Han mener det viktigste er at mer av ressursene må komme pasientene til gode, og ikke forsvinne til unødvendig administrasjon.

Kilde: NTB

(NTB) Et barn i Narvik ble sendt til sykehus etter å ha fått en feilmedisinering som var 32 ganger høyere enn foreskrevet dose. Narvik kommune erkjenner feilen og beskriver hendelsen som «en rutinesvikt i flere ledd» og «mangelfulle rutiner» i legemiddelhåndteringen, melder Fremover.

Ny episode av podkasten «Bare så du vett det»  – om sykepleieres rettigheter og plikter i arbeidslivet er ute nå.

Du finner episoden ved å gå inn på NSF Rogaland sine nettsider her. 

Et nytt forskningsprosjekt kan gi håp til mennesker med amfetaminavhengighet. For første gang i Norge testes det ut substitusjonsbehandling med legemiddelet dekstroamfetamin – et tilbud som hittil ikke har eksistert, melder Gjengageren.

– Det finnes ingen medikamentell behandling for amfetaminavhengige i dag, og lite forskning på feltet, sier studiesykepleier Heidi Kristiansen ved Sykehuset i Vestfold til avisen.

Studien, som ledes av Helse Bergen, omfatter 226 deltakere fra LAR-klinikker i Bergen, Vestfold, Rogaland og Finnmark. Deltakerne får enten dekstroamfetamin eller placebo i tolv uker, uten at verken pasient eller helsepersonell vet hvem som får hva.

Målet er å finne ut om legemiddelbehandling kan redusere illegal bruk og bedre livskvaliteten.

– Dersom prosjektet lykkes, kan det revolusjonere behandlingen og gi store samfunnsgevinster, sier studiesykepleier Line Holtan til Gjengangeren.

En av deltakerne, «Pål», håper forskningen kan bidra til mer åpenhet og bedre hjelp for dem som sliter:
– Jeg er ikke her bare for meg selv. Hvis dette kan hjelpe andre, er det verdt det, sier han til avisen.

Etter å ha utkonkurrert over 70 søkere er Rita Furan (46) ansatt som ny avdelingsdirektør for oppvekst og velferd i Bydel Nordstrand.

Furan har vært fungerende avdelingsdirektør siden sommeren og får nå fast stilling med ansvar for blant annet barnehager, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, NAV, barnevern og fritidstilbud.

– Jeg er både stolt og ydmyk. Det er et stort ansvar, men også en stor mulighet, sier Furan til Nordstrand Blad.

Hun ser frem til å jobbe mer langsiktig med samfunnsutfordringer som utenforskap og fattigdom, og mener et «friskt blikk» kan være en fordel i utviklingen av tjenestene.

Ulset sykehjem post 2 har mottatt årets posterpris fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT Vestland). Prisen fikk de for sitt systematiske arbeid med å styrke samarbeidet med pårørende.

– Det er første gang vi gjør dette, og da er det ekstra gøy at vi gikk rett til topps, sier enhetsleder Merete Møster til Åsane Tidende.

De ansatte har gjennom det siste året jobbet målrettet med opplæring, sjekklister, bedre kommunikasjon og tett involvering av pårørenderepresentant. Resultatet er økt trygghet blant ansatte og mer fornøyde pårørende.

– De ansatte har lagt ned en formidabel innsats og fortjener all ros og skryt, sier Kathrine A. Dahle i byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg til avisen.

Prisen ble markert med tale, plakat og kake på sykehjemmet.

Helse Nord-Trøndelag planlegger sitt største byggeprosjekt på mange år når akuttmottakene ved sykehusene i Namsos og Levanger skal bygges om. Prislappen er nær 600 millioner kroner, og prosjektet må godkjennes av Helse Midt-Norge før byggingen kan starte, melder Trønder-Avisa.

– Dette er et helt nødvendig prosjekt for framtidas pasientbehandling, sier administrerende direktør Annamaria Forsmark i saksframlegget til styret, til TA.

Styret i Helse Nord-Trøndelag behandler saken i et ekstraordinært møte neste uke. Administrasjonen ber om at konseptrapporten godkjennes og sendes videre til regional vurdering.

Prosjektet møter likevel et trangt økonomisk nåløye. Foretaket har et budsjettert underskudd på rundt 200 millioner kroner i år og må spare ytterligere 110 millioner. Økonomien beskrives som «sårbar», og Helse Midt-Norge kan utsette prosjektet dersom tilliten til økonomikontrollen svekkes.

6. januar 2026 åpner Sandnes kommune sin første sykepleieklinikk ved Byhagen bo- og aktivitetssenter, melder Sandnesposten.

Kommunen skal samle oppgaver som i dag utføres hjemme hos brukerne, som sårstell, injeksjoner og medisinhåndtering. Målet er både bedre pasientbehandling og mer effektive arbeidsdager for de ansatte.

– Du får vedtak om hjelp fra kommunen, og nå vil noen få vedtak om at de får hjelpen her eller hjemme, forklarer prosjektleder Solveig Økland til avisen.

I oppstartsfasen vil klinikken ha åpningstid fra kl. 12 til 15. En arbeidsgruppe er i gang med forberedelsene.

Rundt 70–80 personer kan bli aktuelle brukere i starten. For mange vil tilbudet gi trygghet, faste avtaler og raskere behandling, men transport kan bli en utfordring for noen.

Klinikken er en del av prosjektet «Sandnes blir eldre» og bygger på erfaringer fra Stavanger og Sola, som allerede har hatt slike tilbud i flere år.

(NTB): PFAS-kjemikalier hos gravide kan kobles til hjerneforandringer hos barn fem år senere, slår forskere fast i en svensk studie.

– Vi ble overrasket da vi så så store sammenhenger, sier professor Tuulia Hyötyläinen ved Örebro universitet til TT.

Forskere på universitetet har gjennomført studien sammen forskere fra Åbo universitet og Åbo universitetssykehus. De slår fast at det er sammenheng mellom hjerneforandringer hos femåringer og eksponering for PFAS hos mødrene under graviditeten, men det er uklart hva hjerneforandringene betyr.

Forskerne har fulgt tusenvis av barn og mødre siden graviditeten over flere år, opplyser Örebro universitet i en pressemelding. Studien er publisert i Lancet Planetary Health.

PFAS er menneskeskapte kjemikalier som brytes svært langsomt ned. De er omtalt som evighetskjemikalier og akkumuleres i naturen og i kroppene våre. De brukes blant annet i kjølevæske, de fleste non-stick-stekepanner og sminke. Det er svært vanskelig å unngå PFAS-eksponering helt.

Universitetet skriver i pressemeldingen at kjemikaliene lett overføres fra den gravide kvinnen til fosteret via morkaken, noe som «innebærer at også det ufødte barnet blir utsatt».

– Eksponering under nettopp graviditet og tidlig utvikling anses som særdeles sårbart, ettersom hjernen og andre organer da er i rask utvikling og dannelse. Tidligere forskning har vist at PFAS kan påvirke immunsystemet, og det mistenkes også å ha innvirkning på metabolisme, hormonbalanse og hjernens utvikling, skriver universitetet.

(NTB): Statsforvalteren i Vestland åpner tilsynssak etter at en 14 år gammel jente døde på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Fylkeslege i Vestland, Kristin Cotta Schønberg, bekrefter overfor NRK at det den 16. oktober ble opprettet en tilsynssak.

– Vi er kjent med saken ved at den har blitt videresendt fra Statens helsetilsyn, som fikk den som et varsel, skriver Schønberg i en tekstmelding.

Det var 6. oktober at barne- og ungdomsklinikken på sykehuset varslet Statens helsetilsyn om dødsfallet.

– Ved akutte og uventede dødsfall er dette fast prosedyre. Vi vil uttrykke vår største medfølelse til de etterlatte som har mistet en av sine kjære. Familien og involvert helsepersonell er fulgt opp, sier direktør Maria Vollsæter ved barne- og ungdomsklinikken.

Helse Bergen ønsker ikke å kommentere saken utover dette.

(NTB): Bhanuja Rasiah, som har vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, hentes inn til Statsministerens kontor. Her skal hun være statssekretær for Jonas Gahr Støre.

Dette kom frem i statsråd i dag.

Rasiah har fulgt Jan Christian Vestre fra han var næringsminister og over til å bli helse- og omsorgsminister. Hun var først rådgiver, før hun i vår ble utnevnt til statssekretær.

Ranveig Engbakk Eldorsen og Miriam Jacobsen har tatt master i intensivsykepleie.

Det skriver intensivavdelingen i Mo i Rana på Instagram og gratulerer.

Som masteroppgave har de gjort en studie der de undersøker hvordan intensivsykepleieren opplever å ivareta syke barn uten barnelege på lokale sykehus.

Direktør i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom), Pål Iden, går av med pensjon.

Det kommer frem i en stillingsannonse der det søkes etter ny direktør.

Pål Iden er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han har vært direktør i Ukom siden 2018. 

Iden går av med pensjon ved årsskiftet.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) har lansert en ny TikTok-kanal, «Spør om sex». Prosjektet skal bidra til å redusere usikkerhet, misforståelser og tabuer knyttet til temaer som er viktige for ungdom.

På kanalen ønsker LMSO å løfte frem temaer som ofte ikke blir tatt opp i seksualitetsundervisningen eller hjemme. Målet er å skape et trygt rom for spørsmål, refleksjon og åpenhet – og å bidra til gode samtaler om seksualitet, grenser og samtykke.

(NTB): Antallet ekstremt fattige i verden har falt i flere tiår, men utviklingen er nå i ferd med å snu. Ifølge Norads rapport «Verdens fattige i global motvind» lever én av ti mennesker for under 30 kroner om dagen. 

Økt gjeld, klimakriser og bistandskutt rammer særlig Afrika sør for Sahara, hvor to av tre lever under fattigdomsgrensen. 

Norad advarer om en dyster utvikling, men peker på utdanning og økonomisk vekst som nøkkelen – særlig for unge og jenter i sårbare områder.

(NTB): Pressede kommuner håper budsjettforhandlingene på Stortinget kan bidra med et løft. Men pengene må komme som frie midler, er den klare beskjeden fra KS.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å styrke kommuneøkonomien med 4,2 milliarder kroner neste år.

Beløpet var skuffende og overraskende lavt, mener styreleder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS. Hun mener det er nødvendig å bruke utestemme for å beskrive situasjonen, og hun setter sin lit til at kommuneøkonomi blir tema i de kommende budsjettforhandlingene.

Men hun har en bekymring:

– Det er at eventuelle økninger til kommunesektoren kommer i form av enkelttiltak som er øremerket. Det vil bare forsterke skjevheten, sier Helgesen til NTB.

Vekst i frie inntekter er derfor hovedbudskapet som KS håper partiene tar med seg.

(NTB): Helse- og omsorgsdepartementet vil fra 2026 kunne godkjenne deler av utenlandsk legeutdanning som en del av norsk spesialistutdanning.

– Vi vil legge bedre til rette for at leger med relevant kompetanse fra andre land kan gjennomføre sin legespesialistutdanning i Norge, og vi tar derfor sikte på å innføre en praksisendring hvor Helsedirektoratet vil kunne godkjenne KBU som deler av LIS1, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Khrono omtalte saken først.

Endringen gjelder den danske kliniske basisutdanningen (KBU) og andre utenlandske opplæringsprogrammer. Leger utdannet i Danmark har tidligere vært tvunget til å ta både KBU og norsk LIS1.

Det er strålende nyheter, sier president Maud Alfstad Bjørgum i Ansa til Khrono.

– Ikke bare fristiller det sårt trengte LIS1-plasser for dem som har studert i Norge, men det sikrer at kvalifiserte kandidater fra utlandet kommer ut i helsevesenet raskere, sier hun.

For godkjenning må opplæringsprogrammet være formalisert med veiledning og evaluering, samt ha minimum tolv måneders varighet.

Også Legeforeningen er glad for endringen.

– Dette løser ikke alle spørsmål, men disse tiltakene vil bli viktige for at samfunnet raskere skal kunne benytte kompetent legearbeidskraft, sier president Anne-Karin Rime.

(NTB): For 2024 oppgir 46 prosent av norske kvinner å ha drukket seks eller flere alkoholenheter ved én og samme anledning. I 2022 var andelen 37 prosent.

Tallene er hentet fra rapporten «Tall om alkohol» fra Helsedirektoratet. I rapporten gjengis tall tilbake til 2012, og andelen kvinner som drikker mye på en gang, har ikke vært høyere de siste 13 årene.

Den tilsvarende andelen for menn har også økt, fra 59 til 63 prosent som drikker seks eller flere alkoholenheter i samme omgang.

– Dette er en utvikling vi har sett i flere år. Menn drikker fremdeles mer og oftere enn kvinner, men kjønnsgapet er mindre enn det var, sier seniorforsker Jørgen Bramness ved Oslo universitetssykehus til NTB.

Han er også professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø.

De fleste i Norge drikker alkohol. Kjønnsforskjellene i ukentlig og sjeldnere enn månedlig bruk av alkohol har holdt seg stabile i perioden 2012–2024.

Mens 36 prosent av menn sier de drikker ukentlig, svarer 25 prosent av kvinner det samme.

5,3 prosent av mennene og 6,3 prosent av kvinnene drikker aldri.

Rapporten viser at det er spesielt andelen kvinner som drikker mye ved én anledning, som har økt.

Samtidig med at alkoholbruken er utbredt, har befolkningen fått økt kunnskap om alkoholens skadevirkninger.

– Det er positivt at kunnskapen øker, men vi ser også at utfordringene er sammensatte, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

Ett funn er at flere nordmenn nå er klar over at alkohol øker risikoen for kreft. Et annet er at færre tror at et glass vin om dagen er sunt. Rapporten viser også at et flertall fortsatt støtter opp om alkoholpolitiske tiltak som Vinmonopolet-ordningen og høye avgifter, men paradoksalt nok mener mange at alkohol er for dyrt.

Andelen som mener vin bør selges i dagligvarebutikker, er gått ned fra 52 prosent i 2022 til 38 prosent i 2024.

80 prosent mener tydelige grenser fra foreldre og promillegrenser for bilkjøring er blant de viktigste skadebegrensende tiltakene.

(NTB): Aps Jan Christian Vestre tar selvkritikk etter den omstridte valgkampvideoen der han advarte mot høyresidens kutt.

Blant eksemplene han trakk frEm, var at Høyre og Frp ville kutte ut ordningen med gratis ferje. Dette har Ap selv kuttet ut i sitt forslag til statsbudsjett.

– Jeg skulle tenkt på arbeidet med vårt budsjettforslag da jeg trakk fram denne saken som eksempel i videoen, erkjenner Vestre overfor NTB torsdag kveld.

Sjelden har en valgkampvideo skapt så mye oppstyr – lenge etter valget. I videoen nemlig Vestre om konkrete kutt som ville komme dersom velgerne stemte på Høyre og Fremskrittspartiet.

Vestre advarte også om kutt i ordningen med sletting av studiegjeld for folk som bosetter seg i distriktene dersom høyresiden vant valget.

Men dette hadde Arbeiderpartiet gått inn for å kutte da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt på en regjeringskonferanse med alle statsrådene til stede 21. august.

Valgkampvideoen ble laget en drøy uke senere, 2. september.

Kuttene har fått Senterpartiet til å fly i taket.

I en epost til NTB torsdag forsvarer Vestre seg med at formålet med videoen var å få fram at Høyre og Frp har vært mot flere av tiltakene Ap hrar foreslått for at folk skal få bedre råd.

Tøffe prioriteringer medførte imidlertid at antall nye kommuner i ordningen med studiegjeldslette ble kuttet fra 189 til 88 i budsjettet for 2026, skriver Vestre.

– Men det står svart på hvitt i forslaget til statsbudsjett at vi er positive til å utvide ordningen, framholder han.

– Når det gjelder fergepriser, stemmer det som jeg sa i videoen at Høyre ikke er for gratis ferje, sier han.

I forslaget til statsbudsjett vil Ap-regjeringen kutte ut gratis ferje, men legger inn 1,1 milliarder kroner til rabatterte ferjepriser.

Høyres Nikolai Astrup mener Vestre visste hva han gjorde da han la ut valgkampvideoen.

– Jan Christian Vestre har en del å svare for etter gårsdagens statsbudsjett, skriver Astrup i et innlegg på Facebook.

– Vestre visste hva som kom, og han visste hva han gjorde. Det er langt unna der vi bør være i norsk politikk. Velgerne får selv avgjøre hvorvidt de har grunn til å føle seg lurt, skriver han videre, skriver han.