Nyhetsstudio

Frivillighet Norge har kåret seks finalister til Frivillighetsprisen 2025. Blant de nominerte er Emma Lovise Larsen-Nygård (Epilepsiforbundet), Solveig Nielsen (Gjøvik Barne- og Ungdomsteater), Leif Munkelien (Metalheads Against Bullying), Trygve Roald Gulliksen (Frognmarkas Venner), de frivillige i FLAM Norge og arrangørgruppa til Barnas Ridderuke, skriver Frivillighet Norge i en pressemelding.

Finalistene er valgt ut blant over 300 nominerte. Prisen deles ut 4. desember på Sentralen i Oslo av kulturminister Lubna Jaffrey. Vinneren får 50 000 kroner til sitt formål.

Publikum kan stemme frem sin favoritt på frivillighetensdag.no frem til 26. november.

Etter 20 år som direktør for Dedicare Nurse takker Berit Tromsdal for seg. Til lokalavisen Bladet sier hun at hun har tatt et gjennomtenkt valg, det er ikke en impulshandling.

Hva hun skal gjøre videre er ikke bestemt.

– Vi får se. Kanskje i en annen rolle, men tror ikke jeg skal ha en lederstilling, nei, sier hun.

Tromsdal ser frem til å ha litt mer fri og sier:

– Først skal jeg «ligge litt på lading». Jeg tror det er bra, og min mann trapper jo også ned nå.

Ny direktør i Dedicare Nurse er allerede rekruttert. Hun heter Kristin R. Ingstad og har til nå vært leder for sykehusteamet i bedriften.

To ganger ble det varslet om trusler og vold fra mannen som mistenkes å ha drept den 47 år gamle ambulansearbeideren Helena Löfgren  i september. 

Men varslene ble liggende Region Gävleborgs bord, uten at de ansatte ble varslet, skriver tv4.se.

Mannen hadde ved ett tidligere tilfelle uttrykt lyst til å drepe. Og tre dager før mordet hadde han gått til et voldsomt angrep på en mannlig ambulansearbeider med en baseball-kølle. Begge deler ble rapportert, angrepet blir til og med rapportert skriftlig.

Ifølge arbeidsrettsjuristen Tommy Iseskog bryter Region Gävleborg arbeidsmiljøloven når de ikke informerer om den farlige pasienten. Han mener at Region Gävleborg risikerer å tiltales for brudd på arbeidsmiljøloven.

(NTB) Vilt poliovirus er påvist for første gang på mer enn 30 år i vannprøver fra kloakk i Tyskland. Det er ikke påvist smitte hos mennesker.

Oppdagelsen anses som et tilbakeslag for kampen om å utrydde viruset globalt, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Polio er et virus som kan drepe eller føre til permanent lammelse, men som forebygges med vaksinasjon. Koch-instituttet sier faren for den tyske befolkningen er veldig lav blant annet fordi vaksinasjonsgraden er høy.

Polio har vært utryddet i Europa siden 2002. Det seneste kjente tilfellet av smitte med vilt poliovirus i Tyskland ble registrert i 1990.

Formålet med ph.d.-prosjektet til Victoria Oppegaard Berre er å undersøke hvordan selvstyrt læring kan forstås og kommer til uttrykk blant sykepleierstudenter i første studieår, med vekt på hvordan de bruker læringsressurser, og spesielt digitale ressurser.

Det kommer frem på nettsidene til OsloMet.

Victoria Oppegaard Berre har undersøkt selvstyrt læring i anatomi, fysiologi og biokjemi. Det er et fag som gir basiskunnskap for videre utdanning og klinisk praksis.

Avhandlingen hennes bidrar med innsikt i hvordan sykepleierstudenter møter læring og kunnskap i første semester av utdanningen.

Victoria Oppegaard Berre disputerer 14. november.

Sykepleieren har undersøkt hvordan ledere på ulike nivå i hjemmetjenesten erfarte og håndterte COVID-19 pandemien i et resiliensperspektiv. 18. november disputerer Camilla Seljemo for ph.d.-graden ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Jeg har særlig sett på hvilke strategier de brukte for å tilpasse seg pandemiens utfordringer, og hvordan de samhandlet på tvers av ledelsesnivåer, forteller hun til UiS sine nettsider.

hun viser til at hjemmetjenesten er en sentral del av helsetilbudet, men at kompleksiteten i tjenesten øker med ny teknologi og et større antall eldre med sammensatte behov.

– Dette stiller store krav til helsepersonell, som ofte må ta raske beslutninger i pasientenes hjem, uten støtte fra kollegaer eller ledere, forklarer hun.

Studien viser at under pandemien ble utfordringene i hjemmetjenesten ytterligere forsterket av mangel på beredskapsplaner, ressurser og smittevernutstyr, samt en overveldende og stadig skiftende informasjonsstrøm.

Hvordan påvirket pandemien sykepleieres forhold til å pleie pasienter med multiresistente bakterier? Det har sykepleier Marte Johanne Tangeraas Hansen forsket på. 

18. november disputerer hun med avhandlingen Hospital nurses’ attitudes and self-efficacy when caring for patients with multidrug-resistant bacteria before and during the COVID-19 pandemic: A longitudinal, convergent mixed methods study.

– Jeg fant at sykepleiere hadde et stabilt, men utilstrekkelig kunnskapsnivå når det gjelder smittevern og antibiotikastyring gjennom pandemien, sier hun ifølge nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hun forteller at sykepleierne hadde stabile intensjoner om å følge retningslinjene for smittevern, men de opplevde organisatoriske og strukturelle barriere som hindret dem fra å følge retningslinjene. 

I en kunnskapsoppsummering har forskere fra Högskolan Dalarna och Mittuniversitetet i Sverige samlet aktuell forskning og offisielle dokumenter for å kunne belyse hvilke utfordringer helsevesenet står overfor, og hvilke tilpasninger som kreves for å håndtere kommende varmebølger.

Dette skriver Vårdfokus.

Sykepleieren Anna Anåker har vært med å skrive oppsummeringen, og hun etterlyser mer kunnskap om hvordan varme påvirker helsen.

– Sykepleiere vet allerede hva som skjer i kroppen når det er varmt. Men i tillegg til det må helsepersonell også få forståelse av varmebølgene kommer til komme oftere og vare lenger, sier hun til det svenske fagbladet.

– Det må vi være forberedt på.

I sin doktorgrad har sykepleier Christina Tølbøl Frøiland forsket på innovative metoder for å støtte og styrke veiledning av førsteårs sykepleiestudenter i sykehjemspraksis.

– Det overordnede målet med studien var å undersøke veiledningspraksiser i sykehjem. Videre har jeg undersøkt hvordan samskaping og digitale veiledningsressurser kan bidra til virkningsfulle veiledningspraksiser for førsteårs sykepleiestudenter i sykehjemspraksis, forklarer Christina Tølbøl Frøiland på nettsidene til Universitetet i Stavanger.

Hun sier at måten sykepleiere veileder sykepleiestudenter er viktig for studentenes faglige og profesjonelle utvikling, og det er viktig at den fungerer godt. Samtidig mangler mange praksisveiledere formell veiledningskompetanse, og det er ofte vanskelig å finne tid til kursing i en travel arbeidshverdag. Det er derfor et stort behov for nye og fleksible løsninger som kan støtte praksisveilederne i deres rolle.

Ifølge henne viser avhandlingen potensialet ved bruk av digitale veiledningsressurser i sykepleierutdanningen, samt verdien av samskaping mellom praksisfelt og utdanning for å fremme inklusjon, samarbeid og å bygge kunnskap.

Skien kommune har vedtatt å legge ned Melum sykehjem. Nå er sykehjemmet lagt ut for salg. Prisantydningen er på 36 millioner kroner. Det melder ta.no. 

Avisen skriver at den tekniske verdien for anlegget er satt til nesten 73 millioner kroner. 

Det er i prospektet satt tre forutsetninger for salget: 

• Bygget skal benyttes til formål knyttet til heldøgns eldreomsorg.
• Skien kommune får anledning til å kjøpe plasser i den videre driften.
• Kommunen skal ha forkjøpsrett ved et eventuelt salg. 

TA skriver at administrasjonen i Skien kommune ønsket å legge ned Melum for å spare penger og at flertallet i bystyret ønsker privatisering. De håper at en privat aktør vil kjøpe sykehjemmet og så selge plasser til kommunen. 

(NTB) Fødselstallene stiger i Norge, viser ferske fra Folkehelseinstituttet (FHI). I fjor ble det født 54.472 barn i Norge, en økning på 4,7 prosent fra to år før.

– Når vi ser hvordan fødslene fordeler seg gjennom året, så ble det født flest barn i månedene mai til august, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen ved Medisinsk fødselsregister i FHI.

FHI påpeker også at andelen barn med misdannelser går ned. Når alle registrerte svangerskap ses på under ett, hadde 4 prosent av disse en misdannelsesdiagnose, og det er den laveste forekomsten siden 2000, skriver FHI.

(NTB) Den panamerikanske helseorganisasjonen fratok mandag Canada statusen på grunn av landets manglende evne til å stoppe et mesling-utbrudd som har vart i ett år. Tapet fører også til at hele Amerika-regionen mister statusen.

Helseeksperter mener synkende vaksinasjonsrater varsler en gjenoppblomstring av sykdommer som kan forebygges med vaksine, i en befolkning som er blitt mer skeptisk til vaksiner etter pandemien.

– Dette representerer et tilbakeslag, sier direktør Jarbas Barbosa i Den panamerikanske helseorganisasjonen, som er del av Verdens helseorganisasjon.

(NTB) Statsforvalteren i Rogaland åpner tilsyn etter at 3-åring i midten av september døde på en legevakt i Rogaland.

– Det var en alvorlig hendelse hvor et barn døde. Saken ble rutinemessig meldt inn til Helsetilsynet og til politiet, sier helse- og omsorgssjef i den aktuelle kommunen til NRK.

Han vil ikke si noe mer om saken på nåværende tidspunkt.

Leger ved akuttavdelingen og psykiatere ved Akershus universitetssykehus er bekymret for det de kaller en økende trend. Flere unge pasienter blir innlagt etter overdose av legemiddelet kvetiapin, skriver NRK.

Kvetiapin er et antipsykotikum beregnet for schizofreni og bipolar lidelse, men blir i økende grad brukt som søvnmedisin.

Medisinen ble brukt av nesten 100 000 nordmenn i fjor.

Nå har de varslet Direktoratet for medisinske produkter (DMP) om utviklingen. Ifølge DMP er selvmordstanker og selvmordsrelatert adferd en kjent bivirkning ved bruk av kvetiapin.

Tirsdag 11. november arrangeres seminaret «Rasisme og diskriminering i helseutdanningene: Hvordan tar vi ansvar sammen?» ved Universitetet i Oslo. Arrangementet finner sted på Union371, Blindern, fra klokken 16:30 til 19:30.

Seminaret er et studentdrevet initiativ etter drapet på Tamima Nibras Juhar, og setter søkelys på hvordan rasisme og diskriminering fortsatt preger helseutdanningene – både i undervisning, praksis og møte med pasienter.

For første gang går over 20 studentforeninger og institusjoner på tvers av helseutdanningene sammen, i samarbeid med LIM-utvalget ved Det medisinske fakultet, Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Norsk Sykepleierforbund Student (NSF).

Målet med seminaret er ikke bare å løfte fram problemene, men å starte en felles bevegelse for endring. Deltakerne skal sammen utforske hvordan helseutdanningene kan skape trygge læringsmiljøer – der alle får rom til å delta, lære og bli hørt.

Regjeringen foreslår å fjerne refusjonen for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten offentlig avtale. Ifølge statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) er målet å prioritere ressursene innenfor den felles helsetjenesten. Aleris-direktør Anita Tunold frykter forsinket diagnostikk og behandling for pasientene, mens NHO Geneo omtaler tiltaket som «en skjult avkommersialisering», melder Altinget.

Over 60 000 innbyggere i Buskerud får nå en invitasjon til å svare på en stor folkehelseundersøkelse, melder Buskerud fylkeskommune.

Målet med undersøkelsen er å lære mer om trivsel, helse og livskvalitet blant voksne i Buskerud. Undersøkelsen er et samarbeid med kommuner og Folkehelseinstituttet (FHI), og gjennomføres fra 10. november til 30. november.

(NTB): Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) erkjenner at den økonomiske situasjonen er krevende i mange kommuner. Men mer penger er ikke hele løsningen, mener han.

– Situasjonen i kommunene kan ikke løses med penger alene. Befolkningen er i endring, med færre barn og stadig flere eldre. Kommunesektoren står derfor overfor store omstillinger fremover, og mange kommuner står allerede midt i denne omstillingen, sier Stoltenberg i en e-post til NTB.

De siste dagene har finansministeren blitt beskyldt for å nedtone de økonomiske problemene i norske kommuner av blant annet SV, Fagforbundet og kommuneorganisasjonen KS.

Bakgrunnen er et intervju med Nationen onsdag, der finansministeren avviste en analyse fra KS i 2024, om at kommuneøkonomien var på sitt verste på 40 år.

KS har senere sagt at prognosene ikke slo helt til, men mener fortsatt at kommunene har vært igjennom sin verste tid på mange år.

– Jeg deler vurderingen til KS om at mange kommuner opplever en krevende økonomisk situasjon. 2024 ble et særlig krevende år, spesielt grunnet midlertidig skattesvikt på 8,5 milliarder kroner, svarer Stoltenberg nå.

Han understreker at regjeringen nettopp derfor bidro med et ekstraordinært løft til kommunene på 5 milliarder kroner i fjor.

– 2025 ligger an til å bli et vesentlig bedre år for kommuneøkonomien. Skatteinntektene anslås høyere enn i fjor, og den ekstraordinære økningen på 5 milliarder kroner i fjor ble videreført for i år, på toppen av et betydelig løft i rammetilskuddet, sier finansministeren.

Regjeringen anslår at kommunene totalt vil få en vekst i sine såkalte frie inntekter på om lag 15 milliarder i år.

(NTB): Amerikanske helsemyndigheter undersøker 13 tilfeller av botulisme blant spedbarn. Sykdommen kobles til to partier morsmelkerstatning, som trekkes fra markedet.

De 13 tilfellene av den potensielt dødelig sykdommen er fordelt på ti delstater. Alle de syke barna er lagt inn på sykehus, men det er ikke meldt om dødsfall.

Felles for alle sakene er at barna har fått morsmelkerstatning fra to konkrete partier. Produsenten ByHeart trekker tilbake partiene, sier det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA i en uttalelse.

FDA skal undersøke hvordan sykdommen har oppstått og om andre produkter kan være berørt.

Den aktuelle morsmelkerstatningen er tilgjengelig for kjøp på nettet og i store butikkjeder. Det er anslått at den står for rundt 1 prosent av det samlede salget av morsmelkerstatning i USA.

De som har kjøpt produktet, bes om å returnere det til utsalgsstedet. I tillegg oppfordres til å vaske alle flater og kjøkkenutstyr som har vært i kontakt med produktet med varmt såpevann eller i oppvaskmaskin.

Botulisme er en sjelden, men potensielt alvorlig forgiftning forårsaket av et toksin (giftstoff) som produseres av bakterien Clostridium botulinum. Hos spedbarn under kan inntak av bakterien føre til dannelse av toksinet i tarmen.

(NTB): Et nytt forslag fra Frp skal sørge for at alle elever får gyldig fravær når de besøker skolehelsetjenesten på videregående.

– Når elever dropper samtaler om psykisk helse, prevensjon eller kroppslige plager fordi de frykter fraværsprosenten, har vi et alvorlig problem. Skolen skal ikke være en barriere for helsehjelp, sier utdanningspolitisk talsperson Simen Velle i Frp i en epost til NTB.

NRK har tidligere skrevet om elever som avlyser avtaler med skolehelsetjenesten for å unngå fravær etter at de nye reglene på videregående ble innført 1. august.

Tidligere har skolehelsetjenesten vært unntatt fra fraværsgrensen, men etter at de nye reglene kom praktiseres dette ulikt.

I seks fylker regnes besøk hos skolehelsetjenesten som fravær, mens i Agder, Innlandet, Telemark, Akershus, Trøndelag, Vestland og Finnmark er det gyldig fravær, ifølge NRK.

Med de nye fraværsreglene skal elevene skrive «egenmelding» på alt fravær opp til 10 prosent, også for eksempel besøk hos legen. Etter dette trenger de dokumentasjon fra helsepersonell for fravær.

– Elevene skal lære å ta ansvar, men de må også tørre å søke hjelp når de trenger det, sier Velle.

(NTB): Én av fire eldre har opplevd digital svindel. Mange opplever dette som en psykisk belastning, ifølge en ny undersøkelse.

Nesten 1400 eldre, med en gjennomsnittsalder på 76 år, deltok i undersøkelsen. Når én av fire i utvalget har opplevd digital svindel, betyr det at hundretusener av eldre nordmenn kan ha vært utsatt for svindelforsøk, skriver Forskning.no

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og teknologien endres i et heseblesende tempo. Mange, særlig eldre, sliter med å henge på, sier Till Halbach, en av forskerne bak rapporten.

Over halvparten av de spurte oppgir at de er redde for å bli svindlet. Denne frykten gjør at mange holder seg unna digitale løsninger. Legger man til de som oppgir at de er «litt redde», gjelder dette hele 94 prosent.

Flere forteller at både svindelopplevelser og frykten for å bli lurt fører til følelser av nedstemthet og skam.

Det er Norsk Regnesentral som sammen med Pensjonistforbundet og Concipio har undersøkt hvordan eldre opplever digital svindel, og hvilke konsekvenser det får for tillit, trygghet og digital deltakelse.

(NTB): Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) får kritikk for hvordan han avfeier krisetilstander i kommuneøkonomien. KS mener han peker på feil tall.

– Realiteten er at 206 kommuner, det vil si 58 prosent, gikk med underskudd i 2024. For bare to år siden var tallet 50 kommuner. Det er et dramatisk skifte. Kommuneøkonomien var i 2024 i en svært alvorlig situasjon, og fortsatt er det krevende, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Et intervju Jens Stoltenberg (Ap) ga til Nationen denne uken, har vakt til dels reaksjoner. SV har kalt det «toppen av arroganse».

Stoltenberg tok i intervjuet for seg en analyse KS kom med høsten 2024, der de konkluderte med at situasjonen i Kommune-Norge var på sitt verste på 40 år.

Finansministeren viste blant annet til at kun 2,6 prosent av befolkningen lever i såkalte Robek-kommuner. Fram til 2015 var tallet på mellom 10 og 20 prosent, påpekte han. Det er nå 27 Robek-kommuner som er satt under statlig administrasjon på grunn av dårlig økonomistyring.

Men KS mener Stoltenberg har misforstått. Deres analyse handlet ikke om antallet Robek-kommuner, men om hele det økonomiske handlingsrommet ute i kommunene.

– Det er viktig å merke seg at da KS i sommer beskrev kommuneøkonomien som svært krevende, bygget vi ikke på Robek-statistikk. Vi bygget på en grundig analyse av kommunenes økonomiske handlingsrom, sier Helgesen i KS.

(NTB): Amerikanske Pfizer vinner over danske Novo Nordisk i kampen om å kjøpe opp bioteknologiselskapet Metsera, som har utviklet en ny slankemedisin.

Budet fra Novo Nordisk utgjør en «uakseptabelt høy juridisk risiko» for Metsera og deres aksjonærer, skriver selskapet i en pressemelding.

Styret i Metsera har derfor takket ja til budet fra Pfizer og oppfordrer aksjonærene til å gjøre det samme. Budet vil ha en pris på 86,25 dollar per aksje.

Pfizer lå i utgangspunktet an til å kjøpe Metsera, men så kom Novo Nordisk med et høyere bud. Begge er interessert i selskapet fordi Metsera har utviklet en ny slankemedisin som kan konkurrere med Wegovy, som produseres av den danske giganten.

Novo Nordisk ble anklaget for brudd på konkurranselovgivingen av Pfizer, men en amerikansk dommer mente det ikke var nødvendig for rettsvesenet å involvere seg. Likevel lander altså Metsera på den amerikanske legemiddelgiganten. Saken skal endelig avgjøres på en generalforsamling 13. november.

(NTB): Finansminister Jens Stoltenberg avviser KS' påstand om den verste kommunekrisen på 40 år. Uttalelsen faller ikke i god jord hos SV og Fagforbundet.

– Dette må være toppen av arroganse. Stoltenberg har tydeligvis vært for lenge i storpolitikken, og glemt hva en kommune er, sier kommunalpolitisk talsperson Anne Lise Fredlund i SV til NTB.

2024 ble et begredelig år for kommuneøkonomien, med 58 prosent av landets kommuner i underskudd, viste en analyse fra kommunesektorens organisasjon KS i sommer. Pengekrisen har ikke vært så ille på 40 år, konkluderte de.

Den påstanden er ikke Stoltenberg (Ap) enig i.

– Det er sånn at rundt 2,6 prosent av befolkningen lever i en Robek-kommune. Det er selvfølgelig 2,6 prosent for mye. Men fram til sånn 2015 var det tallet mellom 10 og 20 prosent, sa finansministeren til Nationen onsdag.

27 norske kommuner er i dag på Robek-listen, som er et register over kommuner med dårlig økonomisk styring.

(NTB): Politiet mistenker at flere ansatte ved et sykehus i Uppsala er forgiftet. De etterforsker saken som drapsforsøk.

Flere ansatte ved Akademiska sjukhuset i Uppsala har blitt syke med lignende symptomer.

– Jeg kan ikke kommentere etterforskningen nærmere, men ingen personer er mistenkt per nå, sier etterforskningsansvarlig Emma Häggström i en pressemelding.

Häggström sier at de ikke har flere opplysninger å komme med per nå.

– Fordi saken er kompleks og omfattende, har påtalemyndigheten siden torsdag overtatt etterforskningen. Vi gjennomfører ulike etterforskningsskritt og venter på analyser fra prøvesvar, sier hun.

Ifølge en pressemelding fra sykehuset fra torsdag dreier det seg om tre mistenkte drapsforsøk.

– Jeg vil understreke at ingen som trenger helsehjelp, skal avstå fra å søke hjelp. Og ingen ansatte skal føle seg urolige for å gå på jobb. Det som eventuelt har skjedd, er en isolert hendelse, og vi jobber i samarbeid med både politi og vektere om sikkerheten, sier sykehusets sikkerhetssjef Viktor Ekström.

De som er rammet, tilbys krisestøtte og samtaler, opplyser sykehuset.

– Pasienter, pårørende og ansattes sikkerhet er fortsatt sykehusets fremste prioritet, heter det.

Det er ikke noe som tyder på at pasienter er eller har vært i fare, eller at inneklima eller legemidler ligger bak de mistenkte forgiftningene.

Behandlinger ved sykehuset påvirkes ikke av hendelsen.