Ny studie: Hvordan opplever studenter i intensivsykepleie å lære respirator ved simulering?

Flere studenter i intensivsykepleie legger press på praksis, og derfor må de øve på dukker i stedet for mennesker.
En ny studie utforsker hvilke erfaringer intensivsykepleiestudenter har med å bruke simulering for å lære om respiratorbehandling når de er i praksis.
Bak studien står Torkild Andreas Stavik, Kari Hanne Gjeilo og Stine Gundrosen. Funnene deres er publisert i en fagfellevurdert artikkel i Sykepleien Forskning.
– Forsket lite på
– Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt?
– Vi har samlet inn og beskrevet intensivsykepleierstudenters erfaringer med simulering som en integrert del av praksisperiodene, forteller Torkild Andreas Stavik, intensivsykepleier ved St. Olavs hospital.
– Det er et område det er forsket lite på. Erfaringene kan brukes til å videreutvikle fremtidig bruk av simulering underveis i praksisperioden slik at studenters læringsutbytte blir størst mulig.
Han forteller at simulering underveis i praksisperioden hjalp studentene med å bli mer kompetent og tryggere på respiratorbehandling. Og at det også styrket læringen av ikke-tekniske ferdigheter som situasjonsforståelse, kommunikasjon og felles problemløsing.
– Samtidig var en positiv opplevelse og et godt læringsutbytte avhengig av at studentene allerede hadde møtt respiratorpasienter i praksisperioden, understreker han.
Hjalp hverandre
Kari Hanne Gjeilo, som er førsteamanuensis ved NTNU og forskningssykepleier ved St. Olavs hospital, opplyser at de utførte to fokusgruppeintervjuer med til sammen elleve intensivstudenter. Alle hadde vært med på simuleringsbasert læring som del av sine praksisstudier.
– Informantene stimulerte hverandre til å huske og dele erfaringer fra simuleringen, forteller hun.
– Og de fikk anledning til å reflektere og diskutere rundt hva disse erfaringene betydde for eget læringsutbytte i praksisperioden.
Får erfaringer
– Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis?
– Resultatene vil være nyttig for de som arbeider med studenter i klinisk praksis og som vurderer om simulering kan være en supplerende undervisningsmetode, sier Stine Gundrosen.
Hun er avdelingssjef for Medisinsk SimulatorSenter ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU.
– Hvordan reagerer dere på funnene?
– Vi mener resultatene styrker argumentasjonen for at simulering har en naturlig og viktig plass i praksisstudier i intensivsykepleierutdanningen, sier Gundrosen.
Torkild Andreas Stavik peker på at studien gir et innblikk i hvordan studentene bruker klinisk erfaring inn i simulering og motsatt.
– Det ser ut til at vekslingen mellom simulering og praksis gir studentene mulighet både til å gå i dybden på det de har opplevd i praksis, og samtidig få erfaringer som de tar med seg tilbake praksisfeltet, sier han.
– Det kan virke som om simulering integrert i praksisstudier gir studentene totalt økt læringsutbytte, sier Kari Hanne Gjeilo.
– Og dette trenger vi mer kunnskap om.


















0 Kommentarer