Det viser en norsk studie som har fulgt 22 822 personer over 70 år over en periode på 24 år, fra 1995 til 2019.

Forskerne har brukt data fra tre av de store helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT). Andelen eldre deltakere som hadde depresjon, var nær 17 prosent i 1995. Drøyt ti år senere var andelen redusert til rundt 15 prosent, mens den var 11,5 prosent i årene rett før covid.

– Men for de eldste, de over 85 år, var det ikke samme nedgang. Vi ble litt overrasket over hvor mange tilfeller av depresjon vi fant særlig blant ensomme, eldre menn, sier seniorforsker Maria Lage Barca ved Nasjonalt senter for aldring og helse til NTB.

I den siste undersøkelsen hadde over 20 prosent av menn og drøyt 17 prosent av kvinnene over 85 år depresjon.

Studien ble publisert i det medisinske tidsskriftet PLOS One tidligere i år.

Går under radaren

Barca er også overlege ved alderspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun mener ensomhet bidrar til mer depresjon.

Mer enn halvparten av menn over 85 år som føler seg ensomme, var deprimerte. For kvinner er tilsvarende tall 35 prosent.

Selv om såpass mange ensomme menn oppfyller kriteriene for depresjon, ser de kanskje ikke på seg selv som deprimerte.

– Derfor er dette kanskje en gruppe som har gått litt under radaren, sier Barca.

Hun påpeker at kvinnenes utfordringer er kommet frem gjennom kliniske studier gjennomført på behandlingssteder, for eksempel der de har gått for hjelp.

– Men menn tar i mindre grad kontakt med hjelpeapparatet og helsevesenet når de sliter psykisk, sier Barca.

Når livet blir helt annerledes

Alderdom medfører naturlig nok store endringer. Noen av dem føles kanskje spesielt tøffe psykisk for menn.

– Vi ser at kvinner opp gjennom livet er flinkere til å opprettholde nettverk, holde kontakt med nye og gamle venner og familie, og de har dette med seg videre når de blir eldre, sier Barca.

– Menn fokuserer veldig mye mer på jobb og karriere, så fallhøyden er større når de pensjonerer seg, mister den identiteten og kanskje også blir enkemenn, sier hun.

Kanskje flytter man også til mindre bolig med alderen, vekk fra kjente nabolag.

I studien er sammenhengen mellom depresjon og ensomhet tydelig, og Barca mener det er her vi må ta tak: i ensomheten.

– Våre resultater viser at det ikke er det å bo alene i seg selv som er forbundet med depresjon, men det å føle seg ensom, sier Barca, som påpeker at dette er en viktig forskjell.

Tiltak for ensomme

Ifølge forskerne kan antallet eldre med depresjon nesten doble seg innen 2050 fordi det blir flere eldre – og ensomme – i befolkningen. For å forebygge dette må samfunnet og enkeltpersoner være mer oppmerksomme på at mange kan føle seg ensomme og sette inn tiltak. Både helsepersonell og andre som er i kontakt med eldre, bør være mer oppmerksomme på dem som er isolert og mye alene.

Mange initiativ og tiltak for eldre er i dag startet av og tilpasset kvinner.

– Eldresenter, frivillige organisasjoner og dagsenter kan oppfattes som grupper der de snakker om «dameting», sier Barca.

– Jeg tror det er viktig å finne tiltak som retter seg mot menn, at vi har grupper som snakker om ting som interesserer menn og gjør at de vil delta.

I samfunnet er det foreslått å styrke besøkstjenester og skape gode lokal- og bomiljøer med aldersvariasjon. Som medmennesker bør vi også alle kunne bidra.

– Kanskje er det noen i omgangskretsen som virker som de greier seg fint selv alene. Men vær litt bevisst på at det kan være en som sliter litt psykisk. Ofte skal det ikke mer til enn at man tar seg litt tid, ringer og spør hvordan det går, kanskje inviterer ut på en liten tur eller en lunsj, sier Barca.

Hun minner om konseptet der «åtte minutter er nok».

Ta den samtalen

For to år siden presenterte New York Times konseptet «Den hemmelige kraften i en åtteminutters telefonsamtale», basert på verdens lengste vitenskapelige studie om lykke fra doktor Bob Waldinger ved Harvard University.

Ideen er å tenke på en person man står eller har stått nær, en du skulle ønske du hadde oftere kontakt med. Så sender man en melding, sier at «nå er det altfor lenge siden sist» og spør om dere ikke kunne ta en prat. Og deretter ta den samtalen.

Det skal angivelig ikke mer til enn åtte minutter før man plukker opp tråden, kommer forbi standardfrasene og åpner seg, noe som kan føles svært godt.

En studie publisert i Jama i 2021 viste hvilken positiv effekt det hadde på depresjon, ensomhet og angst hos 240 voksne som mottak regelmessige vennlige telefonsamtaler, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke fikk slike empatiske oppringninger.