Navn: Silje Mabel Mørch

Alder: 34

Jobber som: Konstituert tjenesteleder ved omsorgsboligen Elverhøy i Nesbyen

Hva er det beste med å være sykepleier om sommeren?

– Det er noe eget med sommeren og stemningen, både inne og ute. I hvert fall på Norges varmeste plass. Pasientene setter ekstra pris på små gleder, som når kollegene mine får med seg beboerne ut i den fine sansehagen vår, serverer dem is eller plukker en fin blomsterbukett.

Og det verste?

– Det kan være krevende når man har mange vakter og det er ekstra varmt. I tillegg kan det være utfordrende at mange kolleger tar ferie, og det blir ekstra hektisk for dem som er igjen. Jeg kjenner på ansvaret og beundrer virkelig alle som står i det.

Har du et minne fra en sommer på jobb som du aldri glemmer?

– Jeg husker spesielt en sommer da jeg jobbet på legevakta på Ål, hvor jeg virkelig skjønte at sommeren betyr mer enn bare sol og ferie. Det betyr også dobbelt så mange folk i Hallingdal og vel så det. Det gjorde vaktene svært hektiske, med mye mer å gjøre enn i vanlige perioder. Det ga virkelig en påminnelse om hvor viktig det er å ha robuste og fleksible helsetjenester, også når det er sommer og mange har fri. En travel vakt blir mye morsommere når man klarer å le av kaoset underveis.

Hvordan holder du humøret oppe når det er travelt og varmt?

– Humor og godt humør er gull. Å kunne møte blikk, gi et smil eller en intern spøk løfter dagen. Så handler det om å minne seg selv på hvorfor vi gjør det vi gjør: Vi er der for å gi trygghet og omsorg. Det gir mening også i kaoset.

Har du en favorittis eller sommermat som alltid redder dagen?

– Jeg liker best is i kaffen. En iskaffe fra den lokale bakeren Bear House redder enhver sommerdag

Hvis du kunne gjøre én praktisk endring på jobb som ville gjøre hverdagen litt lettere for både pasienter og kolleger – hva ville du valgt?

– Gi mer rom for tilstedeværelse og de nære møtene. De små øyeblikkene. En hånd å holde i, en samtale i stillhet. At trygghet og verdighet skapes. Vi jobber kontinuerlig med å gi plass til dette, men det kan oppleves utfordrende i praksis. Med færre ressurser og stadig flere oppgaver blir det en balansegang. Nettopp derfor er det så viktig å holde fast ved det som gir mening både for pasientene og for alle som jobber i tjenesten.

– Når vi tar vare på kollegene våre, tar vi også bedre vare på pasientene.

Hvilket råd skulle du ønske at alle pasienter fulgte om sommeren?

– Drikk nok vann. Det høres enkelt ut, men vi ser hver sommer hvor mange, spesielt eldre, som blir dehydrert fordi de ikke kjenner tørste like godt. Jeg skulle også ønske at flere husket solbeskyttelse. En hatt, solkrem – helst året rundt – og pauser i skyggen gjør underverker. 

– Man ser også oftere flere fall på sommeren og sår som kunne vært unngått med gode sko, nok væske og litt ekstra tilsyn. 

Hvilke råd vil du gi til sommervikarer som skal jobbe med deg?

– Vær nysgjerrig, ydmyk og ikke vær redd for å spørre. Ikke vær redd for å be om hjelp eller råd, for vi er alle her for å lære av hverandre. Husk at det er viktig å holde hodet kaldt, selv når det er hektisk. Vær oppmerksom på hvordan kollegene dine har det.

Hva er din beste kur mot varme og trette bein etter en lang vakt?

– Kompresjonsstrømper underveis og gode sko. Etter endt vakt: Hold beina høyt, etterfulgt av et godt fotbad. Sofaen har ingen pasienter som trenger deg, så nyt pausen med god samvittighet. Ta vare på deg selv, så kan du best mulig ta vare på andre.

Hvordan kopler du av når du har ferie – eller bare en fridag?

– Jeg kopler best av når jeg har muligheten til å sykle i skogen og på fjellet. Ellers setter jeg veldig pris på rolige morgener sammen med barna – med kaffen i hånda og god tid.

Hva er det fineste noen har sagt til deg på jobb, uavhengig av årstid?

– En kommentar som virkelig har satt seg hos meg, kom fra en pasient jeg hadde ansvar for da jeg jobbet på Lovisenberg sykehus. Hun var innlagt over en lengre periode, og vi ble godt kjent. En dag, etter at vi hadde hatt noen gode samtaler, sier hun til meg: «Du er som en mor for meg.» Jeg må innrømme at det fikk meg til å le litt, for her var jeg, litt over 20 år gammel, og hun var over 60. 

– Samtidig ble jeg rørt, for det minnet meg om hvorfor jeg brenner for det jeg gjør. Da jeg begynte å jobbe som pleieassistent og senere sykepleier, hadde jeg alltid en grunnleggende tanke med meg: Jeg skal behandle pasientene mine slik jeg ville ønsket at mine egne pårørende skulle bli behandlet. Den tanken har fulgt meg hele veien, og det er akkurat det jeg ønsker å gi: trygghet, varme og en følelse av å bli sett.

SOMMERPRATEN MANDAG: Lill Sverresdatter Larsen