Gammelt bedøvelsesmiddel vekker nytt håp i psykiatrien: – Noen har blitt helt friske

Da en professor ved Wayne State University i Detroit fremstilte legemiddelet i 1962, visste han lite om hva det kunne bety for psykiatrien. De siste 20 årene har det gamle bedøvelsesmiddelet skapt nytt håp for personer med depresjon. 

Hverken antidepressiver eller psykoterapi fungerer for alle. Det tar uker og måneder før virkningen merkes. Elektrosjokk er effektivt, men er heftet med hukommelsestap og kun for de alvorligste tilfellene.

Ketamin virker derimot hurtigere for flere, og det har lite bivirkninger, ifølge eksperter. 

Skepsis og stigma

«Partydop»-stempelet har likevel ført til utbredt skepsis.

– Da vi startet tilbudet, ble det ikke mottatt med åpne armer, sier Ingmar Clausen. Han er psykiater og avdelingssjef ved Nordre Østfold DPS, som står for landets første offentlige polikliniske ketamintilbud. 

– Jeg fikk beskjed av en avdelingsoverlege fra DPS-systemet i Vestre Viken om at man i deres DPS ikke hadde til hensikt å henvise pasienter til oss. Metoden var ukjent blant fagfolk, og de visste derfor ingenting om nytteverdien eller risikoprofilen. Innstillingen er imidlertid en helt annen i dag.

Hurtig virkning for mange

Ketamin skiller seg ut ved at den virker raskt for mange. I motsetning til antidepressiver tar det timer og noen ganger dager før stoffet virker. For inntil 70 prosent av pasientene. Stoffet var opprinnelig kun til smertelindring og anestesi. Clausen mener det er litt tilfeldig at det nå skaper håp for det stadig økende omfanget av depressive lidelser.

– Det er også tilfeldigheter, slik medisinen oppdaget penicillin i sin tid.

– Så dette er psykiatriens penicillin?

– Ja, det er et godt bilde.

ECT og ketamin: likeverdige, men forskjellige

Kun én annen behandlingsform i psykiatrien har tilsvarende gode resultater, men den er til gjengjeld preget av andre former for risiko. 

– Virkningsgraden mellom ECT (elektrosjokk) og ketamin er ganske likeverdige, sier Clausen.

Men i motsetning til ECT sparer ketamin hukommelsen og gir få bivirkninger, ifølge psykiateren.

Hvordan virker ketamin?

Hurtigvirkende antidepressiva kalles de, klassen av psykedelika som ifølge studier virker raskere mot depresjon enn etablerte legemidler.

– Vet vi hvorfor det virker så raskt?

– Vanlige antidepressiva bruker lang tid før de virker gjennom påvirkning av hormonsystemet i hjernen, hvis de virker. Vi har en teori om at standardnettverket for informasjonsflyten i hjernen er forstyrret.

Nettverket består av sammenkoblede hjerneområder som er mest aktivt når vi fokuserer på oss selv. Det er sentralt for selvopplevelsen.

– At ketamin nullstiller forstyrret tankevirksomhet, som blant annet grubling, og åpner for alternative og positive refleksjoner, sier han.

Et tilbud for høyrisikogruppen

Tilbudet ved Sykehuset Østfold, som Clausens avdeling tilhører, er populært. Såpass at det knapt er mulig å få plass.

– Vi har et standard løp med seks oppstartsbehandlinger over tre uker og deretter oppfølging med vedlikeholdsbehandlinger over et halvt år. Vi hadde såpass mange i kø at vi måtte begrense varigheten. Hvordan et slikt behandlingsløp vil se ut i fremtiden, gjenstår å se. Det må nok individualiseres etter hvert.

– Hvilke former for depresjon behandler dere?

– Våre pasienter defineres av å ha behandlingsresistens. Det er også en høyrisikogruppe for selvmord. Heldigvis har vi så langt ikke mistet noen pasienter som har vært i behandlingen.

Langvarig effekt – eller ikke?

– Hvor lenge varer virkningen?

– Vi har behandlet over 300 pasienter, og mange har opplevd dramatisk økning i livskvalitet og energi. Noen har faktisk blitt helt friske. Om dette holder seg resten av livet, vet vi ikke ennå. Men ikke alle kan hjelpes, verken et ødelagt ekteskap eller dårlig økonomi vil kunne påvirkes direkte. Det er en nøkkel for suksess at man parallelt også går i samtaleterapi. Derfor må alle pasientene ha sin lokale psykoterapeut. Behandlingen kan kombineres med antidepressiva. De fleste pasientene får imidlertid ketamin fordi antidepressiva ikke har hatt effekt.

– Hvorfor virker det?

– Vi vet ikke helt sikkert, men det finnes biokjemiske modeller som prøver å forklare noe av effekten.

– Hva med nevroplastisitet?

– Ja, det er en interessant modell. Man kunne påvise nydannelse av synapser mellom nerveceller i rotteforsøk etter ketamininfusjon. Vi tror dette kan overføres til mennesker, men hva det konkret betyr, og om det kan forklare virkningen, vet vi ikke. 

Forsiktighet er viktig

Selv om han omtaler behandlingen som trygg, skal man vise forsiktighet.

– Ketamin er jo et kraftig og potent medikament, så vi er veldig forsiktige med pasienter med hjerte-kar-sykdommer eller alvorlig nevrologiske tilstander. Frem til nå har ikke hatt alvorlige somatiske bivirkninger. Den psykologiske påvirkningen kan imidlertid forårsake psykisk ubalanse, og en meget sjelden gang måtte pasienter innlegges til observasjon etter behandling. I forhold til depresjon ha vi ikke sett at noen har blitt dårligere.

Bivirkninger og opplevelser

– Hvilke bivirkninger opplever de?

– Noen blir kvalme, men det er forbigående og behandles med kvalmestillende.

– Kan pasienten bli redd?

– Ja, på grunn av de hallusinatoriske opplevelsene. Du mister kontakt med kroppen, som kan være ganske ubehagelig. Mange får livlige drømmer, noen mareritt, noen opplever faktisk ingenting spesielt. Omtrent halvparten har en signifikant positiv effekt på depresjonen sin. Når vårt tallmateriale er analysert om ikke lenge, vil vi kanskje kunne demonstrere enda bedre tall, forteller Clausen.

Privatklinikkens vei inn i systemet

Norge var først i Skandinavia, og en av grunnene var en amerikansk lege med erfaring fra ketaminbehandling i USA. 

Naturtapet, eikemøbler og svevende musikk. Den rolige spa-stemningen preger lokalene i Bogstadveien i Oslo.

– Musikken, menneskene rundt, alt dette påvirker opplevelsen din. Vi har litt natur som en beroligende effekt, sier Lowan Stewart, medisinsk direktør ved Axonklinikken.

– Fra øyeblikket du kommer inn, føler du deg litt avslappet,føler deg trygg. En studie viste at hvis du bruker musikk, er det ikke bare mindre angst, men pulsen din blir bedre, forteller han og viser meg inn på et kombinert kontor og behandlingsrom.

Veien til det offentlige

Da Stewart kom fra USA, ønsket han å opprette et offentlig tilbud, men det viste seg krevende.

– Jeg startet en klinikk i USA i 2016, og i 2017 fikk behandlingen støtte av den amerikanske psykiatriforeningen. Så brakte jeg behandlingen til Norge i 2018. I starten var det litt motstand. Psykiatere var dessverre ikke oppdatert. Målet var å implementere behandlingen i det offentlige helsesystemet, slik at den var tilgjengelig for alle. Men ingen var interessert. 

Men stemningen snudde raskt, og to år senere var han med på å etablere tilbudet i Østfold. 

– Vi startet det første offentlige programmet ved Sykehuset Østfold i Kalnes i 2020. Kort tid etter åpnet vi en poliklinikk på DPS i Moss. Siden det har vi trent opp andre enheter over hele landet, i Stavanger og Hamar. I fjor startet Ullevål, og snart skal Ahus starte.

Et viktig år for ketamin

Han er fortsatt medisinsk rådgiver for sykehus og med i ekspertgrupper. Da Sykehuset Østfold fikk 25 millioner til en nasjonal studie, var det Stewarts doktorgrad som var utgangspunktet for søknaden.

– Når det gjelder ketamin, er jeg involvert i stort sett alt som skjer, sier han.

Når pasientene kommer til klinikken, skal de først gjennom en medisinsk screening.

– Så er det møte med psykologen som følger dem gjennom hele prosessen. Det neste er behandlingen, som vi kaller ketaminassistert psykoterapi. Økten varer omtrent en time. Da ligger pasienten i stolen med et vektet teppe som gir komfort, og rolig musikk i hodetelefoner. De får sprøyten, og etter omtrent fem minutter går de over i drømmetilstanden.

Denne tilstanden er et resultat av lett sedasjon, en dose høyere enn ren smertelindring, men lavere enn anestesi.

– Denne mellomdosen er en drømmelignende tilstand som er vanskelig å beskrive. Den kan være fargerik, det kan være forskjellige temaer, følelser og tanker som dukker opp. Men i motsetning til en drøm er du fullstendig bevisst.

Men mindre fysisk.

– Du er ikke egentlig bevisst på kroppen din. Du er et annet sted, du svever på himmelen eller i havet eller i rommet et sted. En pasient beskrev det som massasje for sjelen. Det er ganske vanlig å føle et slags tredjepersonsperspektiv, forteller Stewart.

– Trygt

Dette perspektivet, forklarer Stewart videre, kan endre hvordan du ser på ditt eget liv.

– Det tar ikke bort noe som har skjedd. Det tar ikke bort en forferdelig jobb eller ekteskap. Men perspektivet kan endre seg, noe som kan være veldig terapeutisk. De fleste har enten en nøytral eller positiv opplevelse. En av ti vil føle ubehag, forvirring eller angst som dukker opp. Det er greit, for det er trygt og skader deg ikke. 

Når økten avsluttes, prater pasienten med psykologen.

– De nevrobiologiske effektene skjer relativt raskt under og etter behandlingen. Så er det psykologiske effekter som kommer fra opplevelsen. Hvis du kombinerer det med psykoterapi før og etter, øker effekten og varigheten. De fleste som kommer hit, har prøvd årevis med psykoterapi.

– Hvor lenge varer den antidepressive virkningen?

– Det kommer an på. Hvor lenge varer en muskel? Finnes det store stressfaktorer som gjør at du trenger støtte? Det kommer an på hva som skjer i livet ditt. Har du mye støtte, går ting generelt bra.

Fra bedøvelse til antidepressiva

Ketamin ble først fremstilt ved Wayne State University i Detroit i USA i 1962. 

– Det ble godkjent i 1970 som bedøvelsesmiddel, for narkose og smertebehandling. Det er en av de mest brukte medisinene i verden og er på WHO-listen over essensielle medisiner. Det er veldig trygt, varer i mindre enn en time, og bivirkningene er milde. Noen får svimmelhet, kvalme eller mild hodepine, men den går over i løpet av minutter til timer.

Ifølge Stewart har forskere kjent til den antidepressive effekten i flere tiår.

– Vi visste at ketamin hjalp mot depresjon tilbake på 70-tallet. Det ble testet på innsatte i 1964, og den første studien på psykiatriske pasienter var i 1973. Da det ble testet på innsatte, som er deprimerte, engstelige og traumerelaterte, rapporterte de at humøret ble bedre dagen etter.

Allerede i 1975 observerte forskere antidepressive effekter hos mus.

– Den ble brukt litt i psykoterapi og psykiatri på 70-, 80- og 90-tallet, men ikke i moderne forskning. Den første randomiserte kontrollstudien i 2000 viste at ketamin hadde raske, antidepressive effekter. Dette var en behandling der 70 prosent av menneskene hadde respons innen timer til dager, og det hadde varighet lenge etter at medisinen var ute av kroppen. Det er unikt.

– Betyr det du kan merke en endring samme dag?

– Ja, noen våkner bokstavelig talt opp og er ute av depresjon. Det er vanligvis mer i gjennomsnitt neste dag at de merker det.

Studien fra 2000 ga alvorlig deprimerte pasienter intravenøs behandling og konkluderte med at ketamin ga en signifikant bedring sammenlignet med placebo.

– Et tre om våren

I hjørnet av kontoret står stolen der pasienter ligger i drømmeland. Ifølge Stewart føler de seg raskt bedre når de kommer til seg selv. Men hva er det egentlig som gir denne virkningen?

– Angstlidelser, depresjon og traumer er kroniske stresslidelser, og da krymper grenene og forbindelsene mellom hjernecellene. En sunn hjerne er litt som et tre om våren, og en deprimert hjerne er som et tre om vinteren. En av de primære effektene er å øke nevroplastisiteten, en naturlig prosess som skjer hvis du lærer noe nytt og utvikler nye grener og forbindelser som bringer hjernen tilbake til tilstanden som treet om våren. Ketamin stimulerer den prosessen veldig kraftig.

– Det tar ikke bort noe, i motsetning til antidepressiva, men gir deg andre muligheter. Det kan dempe smerten, men det er som å ta paracetamol for en stein i skoen. Ketaminen tar steinen ut av skoen.

En av ketaminens mulige styrker er at den later til å virke mot noe som det hittil ikke har vært effektive legemidler mot, nemlig selvmordstanker.

– Det har en rask antisuicidal effekt som er uavhengig av den antidepressive effekten, noe svært få medisiner eller behandlinger har. De fleste andre behandlinger og mange antidepressiva øker selvmordsrisikoen. Den største studien viste at etter to ketaminbehandlinger hadde over 60 prosent av menneskene fullstendig remisjon fra selvmordstanker, sier Stewart.

Studien han viser til, er fransk og sammenliknet 156 suicidale pasienter som enten fikk ketamin eller placebo.

– Burde være tilgjengelig for alle

Tross lovende resultater har ketamin fortsatt et belastet rykte og omtales fortsatt som «partydop» og «hestedop» i medier. Det handler ifølge Stewart om misforståelser uvitenhet.

– Alle psykoaktive stoffer som endrer bevisstheten din, kan brukes medisinsk og rekreasjonsmessig. Vi gir amfetamin til tenåringer med ADHD. Dessverre kommer stigmaet fra mangel på kunnskap, misforståelser og leger som ikke engang vet at ketamin er en slik medisin. I terapeutisk bruk får ikke folk avhengighet, blæreproblemer eller leverproblemer.

Han mener det er på tide at flere får tilgang.

– Millioner av mennesker har fått denne behandlingen. Vi har allerede rundt 50 metaanalyser og tusenvis av pasienter som har vært i kliniske studier. Medisinen er generisk, så den koster ingenting. Det som koster, er å ha en lege, en spesialist, psykiatriske sykepleiere og et anlegg.

Det er kostnader han mener er verdt innsatsen.

– Hvis du tar noen ut av en dyp depresjon og får dem tilbake i arbeid og familieliv, er det uvurderlig. Ketamin er et verktøy som burde være tilgjengelig for alle.

– For i dag er det dyrt?

– Ja, første kur koster rundt 30 000. Hvis du har vært deprimert i et år, og det får deg tilbake i livet ditt, er det ingenting. Men ikke alle har det. Vi lever i et sosialdemokrati og betaler mye skatt, så vi burde få dette gratis. Det vil skje. Det tok fem, seks, sju år, men nå skjer det. Det er som skjer i år, er veldig, veldig viktig, fordi mange ikke responderer på orale antidepressiva.

Det som skjer i år

– 2025 er det året jeg er mest spent på, sier Ingmar Clausen.

For ketamin står muligens fremfor et gjennombrudd i helsevesenet. Beslutningsforum for nye metoder skal nemlig ta stilling til ketaminbehandling. Det statlige organet avgjør om nye behandlingsformer skal innføres i spesialisthelsetjenesten.

I tillegg er Sykehuset Østfold, sammen med ni andre sykehus, tildelt nesten 25 millioner til en nasjonal studie på ketaminbehandling. Ifølge Clausen viser midlene at helsevesenet følger med.

– Når universitetssykehus fra alle helseregioner er med på studien, setter det et kvalitetsstempel på prosjektet.

– Snart kan ketamin bli en del av det allmenne helsevesenet?

– Kanskje i slutten av året. For meg er det utenkelig å få avslag, men at prosessen muligens kan ta noe lenger tid, er jo ikke utelukket.

Han mener det kan bety slutten på begrepet behandlingsresistent depresjon, som han mener er upresist og noe ingen bør bære med seg.

– Da er du stemplet som uhelbredelig og vil få avslag på dine «rop» om hjelp i det offentlige helsevesen. Det må det bli en slutt på, mener Clausen.