fbpx Astrazeneca beklager etter vaksinebivirkningene Hopp til hovedinnhold

Astrazeneca beklager etter vaksinebivirkningene

Bildet viser en hånd som holder et pussbekken med hetteglass.
BLE STOPPET I NORGE: I mars 2021 satte norske myndigheter vaksinen fra AstraZeneca på pause. I april ble den tatt ut av koronavaksinasjonsprogrammet. Illustrasjonsfoto: Manu Fernandez/AP/NTB

Vaksineprodusenten Astrazeneca beklager at friske, uskyldige mennesker ble rammet av bivirkningen som stanset bruken av denne vaksinen i Norge. Fem mennesker døde.

Norge tok Astrazeneca-vaksinen ut av bruk etter flere meldinger om uvanlige blodpropper. Flere ble syke, og fem helsearbeidere som hadde fått vaksinen, døde.

– Det som skjedde, er utrolig sørgelig og trist. Vi har kondolert til familiene som har tatt kontakt med oss, og de har selvsagt vår dypeste medfølelse, sier kommunikasjonsdirektør for Astrazeneca, Jacob Lund, til VG.

– Vi beklager at uskyldige, friske mennesker ble rammet. Samtidig har vaksinen også vært med på å spille en avgjørende rolle i å slå tilbake pandemien, sier han.

– Fulgte alle protokoller

Overfor VG understreker Lund at både produksjon og testing av vaksinen har fulgt alle protokoller.

Men han tar selvkritikk på at han, som Astrazenecas representant gikk ut og sa at vaksinen var trygg og at antallet rapporterte tilfeller med de sjeldne bivirkningene ikke var større enn det som ville skjedd i en uvaksinert befolkning. Dette skjedde et par dager etter at norske myndigheter hadde stanset vaksinen.

– Jeg tror både jeg og andre har lært oss at man skal være forsiktig med å være kategoriske i en tidlig fase der det er veldig mye usikkerhet, sier Jacob Lund til VG.

Vet ennå ikke hvorfor

Hvorfor de sjeldne bivirkningene oppsto, er fremdeles ikke endelig fastslått.

Vaksinen fra det svenskbritiske selskapet er levert til mer enn 180 land. Lund sier man ikke vet hvorfor bivirkningene oppsto oftere i Norge og de nordiske landene, enn i andre verdensdeler.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.