fbpx Ny lønnsstrategi i staten: Unio velger Akademikerne fremfor LO Hopp til hovedinnhold

Ny lønnsstrategi i staten: Unio velger Akademikerne fremfor LO

Kai Øivind Brenden
TRENGER NYE SYKEPLEIELÆRERE: – Vi vet at vi har en aldrende gruppe lærere som snart går ut av yrket. Disse må erstattes, sier Kai Øivind Brenden. Som også husker på de mindre sykepleiergruppene i staten.  Foto: Marit Fonn

Unio vil heller alliere seg med Akademikerne enn med LO og YS i statsoppgjøret. – Alle virkemidler skal brukes i lønnskampen, sier NSFs Kai Øivind Brenden. Lønnsoppgjøret startet i dag, 20. april.

– Vi søker ny avtaleallianse, sier Kai Øivind Brenden.

Han er andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og representerer NSF i Unio stat.

Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Lønnsoppgjøret i staten startet i dag, 20. april.

– Vi har levert vårt første krav. Unio har fremmet krav om en ny felles avtale med Akademikerne, sier Brenden.

De ønsker dermed å forlate LO og YS som de tradisjonelle forhandlingspartnerne i det statlige lønnsoppgjøret.

Foretrekker leger og jurister fremfor LO

Akademikerne organiserer blant andre leger, tannleger, jurister, samfunnsvitere og ingeniører.

– Å få denne nye tariffavtalen er vår hovedstrategi, sier Brenden.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Utdanningsgruppene i staten har over tid sakket akterut lønnsmessig. Vi taper både internt i konkurranse med grupper uten høyskoleutdanning og mot utdanningsgrupper i andre sektorer, sier Brenden.

– Dette gjør det problematisk å rekruttere og beholde høyt utdannet personell i staten.

Forventer mer oppmerksomhet

– Har dere ekstra høye forventninger med denne nye strategien?

– Vi har klare forventninger til at en avtale med Akademikerne, som organiserer høyt utdannede grupper, vil føre til økt oppmerksomhet om at disse gruppene taper år for år.

Brenden påpeker at NSF har lagt til grunn rådene de har fått på sine tariffkonferanser.

– Landsmøtet har dessuten gitt oss beskjed om at alle virkemidler skal brukes i lønnskampen. Derfor fraviker vi det vi har gjort tidligere. Siden hovedmålet er å styrke lønnsnivået og lønnsutviklingen, kom vi til at dette er noe vi må prøve.

Kan bli streik fra 24. mai

– Vi er enige med Akademikerne om innholdet i avtalen. Nå gjenstår det å forhandle med arbeidsgiver før vi ser hva det endelige resultatet blir, sier Kai Øivind Brenden.

Konkrete pengekrav er ennå ikke levert fra Unio stat. Det vil komme om kort tid.

Blir ikke partene enige innen natt til 1. mai, går lønnsoppgjøret til mekling. Kommer ikke partene til enighet i mekling, blir det streik tidligst 24. mai.

Over 1500 medlemmer

NSF har i overkant av 1500 medlemmer ansatt i staten.

Slik fordeler de seg:

  • 1163 i universiteter og høyskoler
  • 78 i Nav
  • 88 i Forsvaret
  • 43 i Bufdir/Bufetat
  • 204 i direktorater, tilsyn med mer

– Må erstatte aldrende lærere

– Vi vet at vi har en aldrende gruppe lærere som snart går ut av yrket. Disse må erstattes. Dessuten skal det utdannes flere sykepleiere, og det krever også flere lærere.

Han legger til:

– De andre gruppene er viktige også, enten det gjelder Forsvaret, forvaltningen eller andre arbeidsplasser. Selv om de er få i antall, er de viktige som NSFs medlemmer, sier Kai Øivind Brenden.

Forskere og politi er størst

Forskerne og politiet er de største gruppene i Unio stat.

Guro Lind, leder i Forskerforbundet, er forhandlingsleder i Unio stat.

I 2021 streiket sykepleierne i kommunene og på sykehusene. Staten var det eneste tariffområdet der partene ble enige i mekling.

På Unios nettside sier hun at Unios lønnspolitikk ligger fast, og at rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt.

– Kollektiv lønnsdannelse er et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind på nettsiden.

Forhandlingsstart for tariffområder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del) startet 5. april.
  • KS-området (kommunene) startet 6. april.
  • Oslo kommune: 20. april.
  • Stat: 20. april.
  • Spekter og NSF: 5. mai. Norsk Sykepleierforbund forhandler da forbundsvist (A2) med Spekter-Helse i helseforetakene og sykehusene med driftsavtale.
  • Virke: 21.–23. juni.
  • NHO: Avtales senere.
  • Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA): 27. september.

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir ikke partene enige, blir det mekling, med frist ved midnatt 23. mai. Blir de ikke enige i meklingen, blir det streik 24. mai.

Les også:

– Minst 650 000 er fortsatt et mål

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
SKAL FORHANDLE: – Vi vet at streik koster for oss, mens arbeidsgiverne stort sett tjener på at det er streik, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Men i første omgang er det forhandlinger som gjelder. En eventuell streik er ikke aktuell før 24. mai. Foto: Marit Fonn

– Vi har en tydelig prioritering av spesialsykepleiere. Men også sykepleiere ellers må ha sitt, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen foran lønnsoppgjøret.

15. mars ble det stopp i frontfagsforhandlingene.

Da brøt Fellesforbundet med motparten Norsk Industri. Dermed må partene ha hjelp fra Riksmekleren for å komme videre.

– At de bryter sier vel noe om hvor komplisert dette oppgjøret er, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Trenger en stødig hånd

Det er frontfaget, det vil si konkurranseutsatt industri, som forhandler først, og som setter en norm for etterfølgende oppgjør i offentlig sektor.

– Det er usikre tider og vi trenger en stødig hånd med oss, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum etter bruddet ifølge NTB.

Han viste til at arbeidsgiversiden ikke ville imøtekomme deres krav. Det er ikke kjent hva Fellesforbundet har krevd.

Meklingsfrist er 31. mars.

5. og 6. april begynner det

Sykepleiernes lønnsoppgjør i sykehusene starter 5. april. Dagen etter er det oppstart i kommuneoppgjøret.

– Hva betyr dette tidlige bruddet i frontfagsforhandlingene for sykepleierne?

De har sitt oppgjør, vi har vårt. Men vi følger med, sier NSF-lederen.

– Det vi har hevdet, er at vi vil ha en høyere ramme enn frontfaget.

– Det er innenfor å prioritere enkeltgrupper

Lill Sverresdatter Larsen påpeker at det ikke er uvanlig å bryte forhandlingene på et så tidlig tidspunkt.

– Vi har observert at det har skjedd. Vi er uansett mot at frontfagsmodellen skal brukes som et diktat, og ikke bare en norm. Vi mener det er innenfor modellen å prioritere enkelte grupper, sier Larsen.

Her støtter hun seg på Holden-utvalgets uttalelser: «En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til.»

Kan bli streik fra 24. mai

5. april og 6. april skal altså NSF via hovedorganisasjonen Unio levere krav til motpartene, henholdsvis Spekter og KS.

Spekter er spesialisthelsetjenestens arbeidsgiverforening. KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Oppgjørene i staten og i Oslo kommune starter begge 20. april.

Fristen for å bli enige i disse tariffområdene er som vanlig natt til 1. mai. Blir det brudd, går oppgjøret til mekling.

Blir ikke partene enige innen meklingsfristen, blir det streik. Det kan skje tidligst 24. mai.

– 650 000 er et mål innen 2023

Siden det i år er hovedoppgjør, handler det ikke bare om økonomi.

– Men vi har ikke gjort ferdig kravene ennå, sier Larsen, som er forhandlingsleder for Unio Spekter.

– I strategiplanen fra 2020 er NSFs mål minst 650 000 kroner til erfarne spesialsykepleierne?

– Ja, det er et mål innen 2023. Det er klart at vi har en tydelig prioritering av spesialsykepleiere. Men også sykepleiere ellers må ha sitt. Det er stor mangel på begge grupper, sier hun.

– Videreutdanning er også viktig

– 650 000 er minimumet for å mobilisere tilbake de spesialsykepleierne som har gått ut av yrket. Gode ordninger for kompetanseutvikling og videreutdanning er også viktig. Det mener vi arbeidsgiverne bør se.

Og derfor mener NSF at det er behov for en høyere ramme i årets oppgjør.

– Vi må sikre nok sykepleiere nå og fremover. Det samme gjelder for eksempel for helsefagarbeidere, mener Larsen.

– De det er størst mangel på, og som har livsnødvendig kompetanse, må prioriteres.

Jobber for reell streikerett

Det kostet Sykepleierforbundet 45 millioner å streike i fjor. Ifølge generalsekretæren er det nok penger i streikekassen til å streike også i år.

– Men det er mange millioner. Kunne ikke pengene blitt brukt til noe bedre?

– Da er vi tilbake til det med retten til kontradiksjon og reell streikerett. Det har vi snakket om med politikere, arbeidsministre og arbeidsgivere. Og med Helsetilsynet som vurderer forsvarlighet. Vi jobber for en reell streikerett, sier NSF-leder Larsen.

– Stort sett tjener arbeidsgiver på streik

– Var du overrasket over det høye tallet på streikekostnadene?

– Vi vet hva streik koster. Vi vet at det koster for oss, mens arbeidsgiverne stort sett tjener på at det er streik. De det går ut over, kan i verste fall være pasienter og pårørende, og sjelden og aldri arbeidsgiver. Sånn er systemet. Det er absolutt ikke optimalt, sier Lill Sverresdatter Larsen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.