fbpx Ny rusreform fra regjeringen Hopp til hovedinnhold

Ny rusreform fra regjeringen

DAGENS: Helse-nyheter oppsummert. Videografikk: Hilde Rebård Evensen. Foto: Erik M. Sundt, Stig M. Weston, Mostphotos

Onsdagens helsenyheter.

Regjeringen vil endre dagens ruspolitikk og skal gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform. Det er ikke aktuelt å avkriminalisere narkotikabruk. (Publisert 10:39)

Arbeidet med reformen starter nå og skal munne ut i en stortingsmelding i løpet av 2023, opplyser regjeringen.

– Målet vårt er todelt. Vi skal både styrke forebyggingen og gi bedre behandling og oppfølging til mennesker med rusproblemer. Vi skal bli flinkere til å forebygge og til å oppdage rusproblematikk tidlig, og tilby rask og effektiv hjelp, særlig til unge som står i fare for å utvikle problemer, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap)

Regjeringen ønsker at forbudet mot bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal bestå, og går også imot en generell avkriminalisering av narkotikabruk.

Det er likevel nødvendig å gjøre endringer slik at mennesker med rusavhengighet møtes med helsehjelp, og ikke med straff. Reformen er regjeringen Støres alternativ til den forrige regjeringens avkriminaliseringsreform som ikke oppnådde flertall i Stortinget.

I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen vil gjøre strafferettslige grep når det handler om bruk og besittelse av narkotika til egen bruk for mennesker med omfattende rusproblematikk.

– Reformarbeidet skal følge opp alle rusrelaterte punkter i Hurdalsplattformen og vedtaket fra Stortinget om å utrede nødvendige endringer i straffeloven og annet regelverk, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Rekordmange eldre har vaksinert seg mot influensa (Publisert 09:58)

Tre av fire eldre har vaksinert seg mot sesonginfluensa, viser en ny undersøkelse. Flere kvinner enn menn tar vaksinen.

– Kvinner og de over 65 år er flinkest til å følge myndighetenes anbefaling, sier fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen.

75 prosent av de over 65 år har svart at de vaksinerer seg mot sesonginfluensa. Forrige sesong var andelen 59 prosent for denne gruppen. Det kommer av en undersøkelse gjennomført av Norstat for Apotekforeningen.

44 prosent av kvinner og 35 prosent av menn har vaksinert seg, ifølge undersøkelsen.

– Det har vært en rolig influensasesong hittil, sier Andresen.

Få er derfor immune mot årets variant av sesonginfluensa, som FHI frykter at blir intens. FHI-lege Trine Hessevik Paulsen sier at vi kan stå overfor et større influensautbrudd.

– Det er uro for at det neste influensautbruddet kan bli omfattende med mange syke, sier Paulsen til NRK.

Norsk økonomi sto imot pandemien best i Norden (Publisert 09:06)

I pandemiåret 2020 hadde Norge langt mindre økonomisk nedgang enn våre nordiske naboland, ifølge ny rapport.

I 2020 sank norsk BNP med 0,7 prosent, mot et gjennomsnittlig tap på tre prosent i de nordiske landene. Island hadde størst nedgang, med 7,1 prosent. Gjennomsnittet i EU var en nedgang på 5,9 prosent, viser rapporten State of the Nordic Region fra Nordregio.

Andre kvartal av 2020 var da Norden ble hardest økonomisk rammet, i den første runden med svært kraftige smitteverntiltak. Tredje kvartal 2020 viste en oppgang som strakte seg inn til andre kvartal av 2021, men ingen nordiske land hadde da økonomisk aktivitet på nivå med før pandemien.

Den økonomiske nedgangen ga økende arbeidsledighet, men også her var Norge mildere rammet enn våre naboland, ifølge Nordregio.

Alle de nordiske landene hadde kraftige økonomiske støttepakker, og det var danskene som brukte mest, med 32,7 prosent av sin BNP til økonomisk støtte under pandemien. Sverige brukte 16,1 prosent, Norge over 14, mens Island brukte om lag 12 prosent av sin BNP på slike tiltak. EUs samlede krisestøtte var 10,5 prosent av BNP.

Den relativt sterke norske økonomien kan også ha bidratt til en norsk vekst i fødselstallet på mer enn fem prosent I 2021. Også Finland og Island hadde en tilsvarende økning.

– Den positive trenden kan muligens forklares med at folk i land med sterke økonomiske rammer og sosiale sikkerhetsnett har hatt stor tillit til staten under pandemien, sier seniorforsker Nora Sánchez-Gassen ved Nordregio.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.