fbpx Så lenge er du trygg etter mild covid-19 sykdom Hopp til hovedinnhold

Så lenge er du trygg etter mild covid-19-sykdom

SMITTE OG SYKDOMDSRÅD: Avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstiuttet. Foto: NTB

Kan man smittes igjen – er man like smittsom? Line Vold i Folkehelseinstituttet svarer.

På tre uker er det registrert nær 24 000 ansatte i helsevesenet som er smittet med covid-19, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

7736 helsearbeidere på sykehusene og 16 445 i kommunene er registrert syke på grunn av covid-19 i uke 3, 4 og 5.

Sykefraværet følges nøye av Helsedirektoratet og FHI, men tallene på syke av covid-19 i helsevesenet er ikke lenger så sikre som tidligere. Grunnen er at rådet for de med tre doser ble endret til at de som blir syke med selvtest, ikke behøver å teste seg med PCR-test. 

Dermed er det usikkert om alle covid-19-syke blir registrert i MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer).

Uvaksinerte smittes mer

Andelen smittede er klart høyest blant de som har ingen eller en vaksine.

Blant de som jobber på sykehjem, med ingen eller en dose covid-19-vaksine, var det 245 av 10 000 ansatte som ble smittet i uke 3. I uke fem har tallet på smitte blant de uvaksinerte eller med en dose økt til 379 per 10 000, mer enn det dobbelte.

For de med to doser var andelen 260 i uke 3 og 347 i uke 5.

Tallet for smitte blant de med tre doser i uke 5 er mer enn halvert til 97 per 10 000 ansatte. Blant de med tre doser var tallet 143 per 10 000 ansatte.

Andelen smittede sykehusansatte

På sykehusene er andelen som smittes klart høyere blant de med en eller ingen vaksinedoser enn tre doser.

I uke 3 var andelen på 222 av 10 000 ansatte blant de med ingen eller en dose. I uke fem er tallet økt til 354 per 10 000 ansatte.

De med to doser ble det registrert 250 smittede blant 10 000 ansatte i uke 3 og det økte til 326 i uke 5.

For de med tre doser er andelen smittede i uke 3 179 av 10 000 og dette har gått ned til 146 per 10 000 ansatte i uke 5.

Ny smitterekord onsdag

Det siste døgnet, altså 8. februar, har FHI registrert 26 109 koronasmittede i hele befolkningen. Det er ny rekord, ifølge NTB.

FHI bruker nå i større grad andre måter å overvåke pandemien på enn smittetall. Hovedgrepet er å følge med på sykehusinnleggelser.

8. februar var 317 koronapasienter innlagt på sykehus. Det var tre flere enn dagen før. I alt 45 av pasientene ligger på intensivavdeling, og av dem får 27 respiratorbehandling. Det er like mange på intensiv og to flere på respirator sammenliknet med dagen før, ifølge Helsedirektoratets oversikt, skriver NTB.

Kan man bli syk igjen? 

Avdelingsdirektør Line Vold ved FHI sier til Sykepleien at man er godt beskyttet mot smitte en stund etter en oppfriskningsdose.

– Har FHI data på hvor raskt man kan bli smittet igjen etter å ha fått tre doser, samt at man har gjennomgått sykdommen?

– Data viser at dersom du er grunnvaksinert og har fått oppfriskningsdose eller også har gjennomgått infeksjon, så er beskyttelsen mot smitte for en kortere periode god, men denne beskyttelsen avtar antakelig ganske raskt. Vi antar man er godt beskyttet mot ny infeksjon i anslagsvis to–tre måneder, skriver Vold i en e-post til Sykepleien.

Vi antar man er godt beskyttet mot ny infeksjon i anslagsvis to–tre måneder

Line Vold, avdelingsdirektør ved FHI

– Vaksinene beskytter ikke fullstendig mot smitte, men de minsker sannsynligheten for å bli smittet dersom man blir eksponert, og dersom man blir smittet så får man sannsynligvis et mildere forløp. Man er godt beskyttet mot alvorlig sykdom selv om beskyttelsen mot smitte avtar, skriver Vold.

– Hva skal sykepleiere og andre i helsevesenet gjøre om de tester positivt eller får symptomer igjen, etter å ha vært igjennom en lettere koronasykdom?

– De som tester positivt, skal være i isolasjon, uavhengig av vaksinasjonsstatus, skriver Vold.

Kan smitte igjen

– Er man like smittsom om man blir syk igjen?

– Dersom man er vaksinert og/eller har gjennomgått infeksjon tidligere og blir syk igjen, kan man fortsatt smitte andre, men man er mindre smittsom og smittsom en kortere tid.

Ikke planlagt dose 4 for helsepersonell

– Tredje dose ble satt 5–6 måneder etter andre dose. Planlegges det for ytterligere vaksineringer for helsepersonell fremover?

– Det er foreløpig ikke vurdert om videre vaksinasjon, verken for helsepersonell eller befolkningen generelt. Dette vil være avhengig av flere faktorer og utviklingen av epidemien. Det vil bli fortløpende vurdert med ny kunnskap, skriver Vold.

Tap av lukt og smak er uvanlig

Om symptomer etter omikron, skriver Vold dette: 

– Varigheten av ulike symptomer varierer for ulike personer, men de vanligste symptomene varer 2–4 dager. Tap av smak og luktesans rapporteres å være uvanligere med omikronvarianten sammenliknet med tidligere varianter. Vaksinasjonsstatus påvirker også varigheten av symptomer.

– Er det noe folk og helsearbeidere kan gjøre selv for å friskne til raskere etter å ha hatt mildere sykdomsbilde uten sykehusopphold?

– Det mangler foreløpig spesifikk behandling for mild covid-19. Her gjelder vanlige råd ved luftveisinfeksjoner. Fokus på drikke, hvile, og suksessiv økning av aktivitetsnivå etter bedring av allmenntilstand.

Endringer i helsevesenet

– Ser FHI noen varige endringer av rutiner i helsevesenet fremover som følge av pandemien?

– Det er for tidlig å si mer eksakt om varige endringer, men det blir en interessant evaluering og diskusjon i etterkant av pandemien, skriver Vold.

– I helsetjenesten ligger de basale smittevernrutiner som en grunnsten i alt smittevernarbeid både før og under pandemien. Disse vil også være viktige i etterkant av pandemien. Men, vi må også være åpne for og vurdere om det bør gjøres endringer, skriver Vold.

Dråpe- eller luftsmitte

Vold opplyser at diskusjonen allerede er i gang om hvordan man skiller mellom dråpe- og luftsmitteregimet og andre forhold rundt smittevernet. Helsemyndighetene vil se på hvordan opplæring, organisering og overvåkning har blitt gjennomført.

– Er det endringer i hvordan virusutbrudd i verden følges opp eller overvåkes etter denne pandemien?

– Et felt som har vært i rask utvikling gjennom pandemien, er infeksjonsovervåkningen, inkludert genomisk overvåkning av SARS-CoV-2 rundt om i verden.

– Den nye kunnskapen som er samlet, og de ulike plattformer for infeksjonsovervåkning som er etablert under pandemien gir oss enda bedre infeksjonsovervåkning enn vi hadde tidligere, både av SARS-CoV-2, men også av andre virus, skriver Vold.

RESISTENS OG INFEKSJONSFOREBYGGING: Hanne-Mette Eriksen-Volle, seksjonsleder i FHI. Arkivfoto: Ann-Kristin B. Helmers

Ifølge FHI har de god oversikt over ansatte i helsetjenesten som er smittet av covid-19, ifølge seksjonsleder for resistens og infeksjonsforebygging Hanne-Mette Eriksen-Volle.

– Ut fra råd rundt isolering, vet vi noe om lengden på fravær grunnet smitte med covid-19. FHI har ikke data på sykdom som varer lenger enn isoleringsperioden, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Vi mangler også gode data om antall personer som er i karantene eller hjemme med syke barn, samt fravær av andre årsaker enn covid-19. Dette er også forhold som påvirker bemanningssituasjoner.

Sykefraværet øker

– Når anser dere at sykefraværet kan bli, eller vil bli, kritisk for pasientbehandlingen på sykehjem og sykehus?

– Dette vil variere med ulike arbeidssteder, avdelinger i ulike HF og kommuner. Lokalt foreligger det planverk hvor de har vurdert og definert dette, samt mulige tiltak, skriver Eriksen-Volle.

Helsedirektoratet er enige i FHIs vurdering.

– Dette er avhengig av lokale forhold og muligheten for samhandling med andre institusjoner og kommuner, tilgang til vikarer og liknende, skriver seniorrådgiver Sigvor Melve i Helsedirektoratet.

Stenge avdelinger er siste utvei

 – Kan det bli aktuelt å stenge avdelinger ved mye sykdom, hvor går grensene og er det noen som er i en slik situasjon, eller nærmer seg det?

– Det å stenge ned avdelinger ved sykdom er siste utvei. Derfor er det i koronaforskriften definert unntak for kritisk personell ift. karantene. Det er også definert ulike ordninger om tilgjengeliggjøring av personell via ulike lokale og nasjonale ordninger, skriver Eriksen-Volle.

Flere lokale medier melder om en anstrengt situasjon i helsevesenet, med mange sykemeldte. 

Anstrengt i Oslo, kan måtte redusere dusj og vask

Til Dagsavisen sier Oslos fylkesleder Bård Eirik Ruud i Norsk Sykepleierforbund:

– I Bydel St. Hanshaugen var en tredjedel av de ansatte syke mandag. Det går, men vi tåler ikke så mye mer. Det finnes beredskapsplaner. Blir de aktivert, må vi redusere tjenestetilbudet, for eksempel dusj og praktisk bistand i hjemmet som vask og annen rengjøring, sier han.

Hovedtillitsvalgt ved Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, Ouguir el Hassan, sier til Dagsavisen at ved sykehjemmene er situasjonen bedre enn fryktet.

Krevende i Bergen

Innbyggerne i Bergen bes om å bare ta kontakt med legevakten ved akutt sykdom eller skader.

– De siste dagene har sykefraværet vært økende, og situasjonen er nå krevende, sier legevaktsjef Anne Karoline Tyssøy Pedersen, ved Bergen legevakt, i en pressemelding.

Ukesrapport fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratet følger utviklingen i sykefraværet uke for uke og leverer en rapport hver torsdag om utviklingstrekkene i pandemien. Ukesrapporten følger

  • Tilgang på personell
  • Institusjoner og hjemmetjenester
  • Fastleger
  • Legevakt
  • Utskrivningsklare pasienter

– Foreløpig er det langt fra en slik situasjon. Det kan bli aktuelt å slå sammen og stenge vanlige sykehusavdelinger, der har man mulighet til å avlyse f.eks. planlagte innleggelser og dermed i noen grad styre kapasiteten, mens det er langt mer utfordrende i kommunehelsetjenesten, skriver Melve i Helsedirektoratet.

– Vi regner med at man vil kunne mobilisere tilstrekkelig med folk fra frivillige organisasjoner og andre slik at dette ikke blir aktuelt, skriver Melve.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.