fbpx Pårørende i Kristiansand kan bli bedt om å hjelpe pleietrengende Hopp til hovedinnhold

Siste nytt: Pårørende i Kristiansand kan bli bedt om å hjelpe pleietrengende

SISTE KORONANYTT: Under er dagens viktigste koronanyheter klippet fra andre medier. Saken oppdateres utover dagen. Videografikk: Hilde Rebård Evensen / Motion Array / Mostphotos

Torsdagens korona-nyheter. Saken oppdateres.

Pårørende til syke og pleietrengende i Kristiansand kan bli bedt om å bidra. Årsaken er høyt sykefravær i kommunen. (Publisert 14:58)

Sykefraværet blant de ansatte i helse og mestring er nå så høyt at enkelte avdelinger må prioritere oppgaver strengere enn normalt, skriver kommunen i en pressemelding torsdag.

– Pårørende kan derfor bli bedt om de kan hjelpe sine nærstående, skriver kommunen.

Det var Fædrelandsvennen som skrev om saken først.

– Pårørende kan bli spurt om å bidra med aktuelle oppgaver, for eksempel praktisk hjelp i hjemmet. De kan bli kontaktet etter at tjenesten har hatt samtale med bruker, og samtaler vil avklare hva som er aktuelt, sier helse- og mestringsdirektør Brede Skaalerud.

Smitten øker på sykehjemmene

45 prosent av kommunene melder at situasjonen på sykehjem og hjemmetjeneste er utfordrende. Smittetilfellene øker nå på kommunale institusjoner. (Publisert 13:50. Oppdatert 14:19)

Det går fram av Helsedirektoratets ukerapport.

Mens 45 prosent av kommunene (148 kommuner) beskriver situasjonen som utfordrende, svarer 55 prosent (184 kommuner) at kapasiteten er god. Én kommune beskriver situasjonen som kritisk.

Kapasiteten på sykehjem og andre institusjoner og i hjemmetjenesten er noe redusert siste uke fra uken før. Samtidig øker antall smittede på sykehjemmene. Forrige uke ble det registrert 633 smittede på kommunale institusjoner, mot 468 uken før.

Noen flere kommuner enn tidligere vurderer risikoen som «middels» for at smitten de neste ukene skal overbelaste helsetjenesten. Seks kommuner svarer at risikoen er høy, mens dette gjaldt fire kommuner uken i forveien.

Når det gjelder fastleger og legevakt er bildet ganske stabilt fra forrige rapport. Helsetjenester til barn og unge – helsestasjon og skolehelsetjeneste – er minst utfordret, skriver Helsedirektoratet.

Selvrapportering bekymrer kommunene

I slutten av januar la myndighetene om testregimet. I stedet for å kreve at folk skulle følges opp med PCR-test, skal man selv registrere positivt testresultat hos kommunen. Selvrapporteringssystemet vekker bekymring hos kommunene, går det fram av rapporten.

– Mange kommuner melder bekymring for overvåking og oppfølging av smittede når registreringen nå i større grad blir overlatt til den enkelte, skriver Helsedirektoratet i rapporten.

– Helsedirektoratet vil samarbeide videre med statsforvalter om bruk av selvregistreringsløsning i lokal pandemiovervåking, heter det videre.

Færre vil teste seg

Tallene viser også at færre enn før vil følge opp hvis de mistenker at de er smittet. 66 prosent svarer at de vil teste seg hver gang de får symptomer eller mistenker smitte – ned fra 70 prosent ved forrige rapport.

Ettersom bølgen av omikronsmitten øker, følger helsemyndighetene også nøye med på nivået på sykmeldinger. Første uken av februar var drøyt 56.000 personer sykmeldt. Det var en økning på 2 prosent fra uken i forveien – og nivået ligger 38 prosent høyere enn på samme tid i fjor.

Halvparten av nye sykmeldinger var koronarelatert ved inngangen til februar. Til sammenligning var færre enn hver tredje sykmelding koronarelatert i begynnelsen av januar.

Den bratte veksten på sykmeldinger de siste ukene indikerer at sykefraværet knyttet til korona er høyt og vil holde seg høyt en tid framover, skriver Helsedirektoratet i rapporten.

FHI: Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksine (Publisert 10:24)

FHI slår fast at det er lite sannsynlig med langtidsbivirkninger etter koronavaksine, og mener det ville vært svært uventet om nye bivirkninger dukket opp nå.

Etter ett år med koronavaksinasjon og 11 millioner satte doser her til lands, har Folkehelseinstituttet (FHI) fått økt innsikt og kunnskap om bivirkninger.

FHI vurderer nytten av beskyttelse fra vaksinene som brukes i Norge mot alvorlig koronasykdom, som mye større enn risikoen for alvorlige vaksinebivirkninger.

– Det vil være veldig uvanlig og uventet dersom det skulle dukke opp nye bivirkninger vi ennå ikke har sett tegn til etter at det nå er gitt 11 millioner doser i Norge, sier seniorrådgiver Gro Evensen i FHI.

Kun én vaksine gitt i Norge er registrert med alvorlig bivirkning mer enn seks uker etter vaksinasjon. Dette var Pandemrix som ble tilbudt under svineinfluensa-pandemien.

Diakonhjemmet og Lovisenberg får dekket store deler av koronautgiftene sine (Publisert 12:06)

De ideelle sykehusene Diakonhjemmet og Lovisenberg i Oslo lå an til å gå med kjempeunderskudd i fjor på grunn av pandemien. Nå får de dekket inn deler av det.

Styret i Helse sør-øst vedtok torsdag å dekke 93 prosent av sykehusenes økonomiske merbelastning i 2021, skriver Vårt Land.

Som følge av koronapandemien lå Lovisenberg sykehus og Diakonhjemmet an til et stort underskudd i fjor på grunn av tapte inntekter og økte utgifter under pandemien. Det kunne ha ført til store kutt dersom de ikke ble kompensert for de ekstraordinære koronautgiftene.

Vedtaket betyr at Lovisenberg får kompensert omtrent 241 av 260 millioner kroner i tap og utgifter som følge av pandemien. Vårt Land har ennå ikke oversikt over kronebeløpene for Diakonhjemmets del.

Sykehusene går fortsatt med underskudd i 2021, men med mindre enn de fryktet. Lovisenberg må spare inn 19 millioner kroner på budsjettet for 2022.

Trudeau langer ut mot lastebilprotester – politiet truer med pågripelser (Publisert 10:20)

Canadisk politi truer med å pågripe lastebildemonstrantene som har stengt ned det sentrale Ottawa. Statsminister Justin Trudeau kaller bevegelsen «uakseptabel».

Flere demonstranter har den siste tiden tilsluttet seg blokaden av Ambassador Bridge mellom Windsor og den amerikanske byen Detroit i solidaritet med de to uker lange lastebilprotestene i den canadiske hovedstaden.

Trudeau advarer om at demonstrasjonene truer gjenopplivingen av den canadiske økonomien.

– Blokader og ulovlige demonstrasjoner er uakseptabelt og påvirker næringsliv og fabrikker negativt, sier Trudeau i en tale foran landets nasjonalforsamling.

– Vi må gjøre alt vi kan for å stanse dette, legger han til.

Til demonstrantene har han følgende beskjed:

– Dere kan ikke stanse pandemien med blokader. Man må stanse den med vitenskap. Man må stanse den med offentlige helsetiltak.

Skaper frykt i USA

Ambassador Bridge er en viktig handelskorridor mellom USA og Canada. Over 40.000 pendlere, turister og varebiler som frakter varer verdt 323 millioner dollar krysser broen hver dag.

Det hvite hus' pressesekretær Jen Psaki sier amerikanske tjenestefolk er i «veldig tett kontakt» med canadiske grensemyndigheter om bro-blokaden.

Hun uttrykker også bekymring for demonstrasjonenes påvirkning på den amerikanske økonomien og sier de «utgjør en risiko for verdikjeder og bilindustrien».

En annen handelsrute mellom Coutts i Alberta i Canada og Sweet Grass i Montana i USA har også vært blokkert av demonstranter i flere dager.

Politiet i Ottawa har advart demonstrantene om at de kan bli straffeforfulgt og få lastebilene sine inndratt dersom de fortsetter med «ulovlig» blokkering av gatene i sentrum.

Stenger fabrikker

Ford opplyste sent onsdag at selskapets motorfabrikk i Windsor har måttet stenge på grunn av mangel på deler, mens en fabrikk i Oakville har måttet redusere virksomheten.

Selskapet tilskriver utviklingen koronaprotesten i Ottawa og på Ambassador Bridge.

– Forstyrrelsen på Detroit-Windsor-broen skader kunder, bilfabrikkansatte, forsyningsledd, lokalsamfunn og selskaper på begge sider av grensen, står det i en uttalelse fra Ford.

– Vi håper denne situasjonen blir løst raskt, fordi den kan få omfattende innvirkning på bilprodusenter i USA og Canada, uttaler selskapet videre.

Senere kom Toyota med en tilsvarende kunngjøring, der selskapets talsmann Scott Vazin varslet at produksjonen stanses ved tre fabrikker i Canada ut resten av uken. Toyota nevner ikke koronaprotesten spesifikt, men viser til problemer med tilgang på deler, pandemi-relaterte utfordringer, og værsituasjonen.

Koronademonstrasjoner

Demonstrantene nekter å flytte seg før alle landets koronarestriksjoner og vaksinepåbud er opphevet.

De kaller protesten en «frihetskolonne».

– Vi skal ingen steder, sier lastebilsjåfør John Deelstra til nyhetsbyrået AFP. Han har vært med på demonstrasjonene siden dag én.

Lastebilsjåføren Lloyd Brubacher viser samme standhaftige innstilling.

– Jeg skal ingen steder, sier han til AFP, og legger til at han skal «kjempe til siste slutt».

Andre land frykter at demonstrasjonene skal spre seg videre. Frankrike rykket torsdag ut og bannlyste liknende protester i Paris.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.