fbpx FN: 23 millioner barn fikk ikke grunnleggende vaksiner i fjor Hopp til hovedinnhold

FN: 23 millioner barn fikk ikke grunnleggende vaksiner i fjor

Bildet er fra India og viser to barn som står sammen med en voksen person og ser på helsearbeidere som overtaler eldre til å vaksinere seg mot korona
FÆRRE VAKSINERTE: I India, som har blitt kraftig rammet av en andre koronasmittebølge, ble antallet barn som ikke fikk første dose av DTP-vaksinen, mer enn doblet til over 3 millioner i fjor fra 1,4 millioner i 2019. Foto: Rajesh Kumar Singh / AP / NTB

Det brygger opp til en «perfekt storm», advarer FN. Pandemien hindrer rutinevaksinasjon, og millioner av barn kan få meslinger eller andre dødelige sykdommer.

Hele 23 millioner barn fikk ikke grunnleggende vaksiner i fjor. Det er 3,7 millioner flere enn i 2019, og det høyeste antallet siden 2009, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (Unicef).

Helsevesenet verden over var rammet av koronarestriksjoner, og mange foreldre unngikk klinikkene som var åpne, i frykt for å bli eksponert for covid-19.

Den kraftige nedgangen i rutinemessige vaksiner kommer samtidig som mange land har begynt å lette på restriksjonene, selv om pandemien langt fra er over.

Dette kan ikke bare føre til økt koronasmitte, men også gjøre at sykdommer som det finnes vaksine mot, begynner å spre seg, påpeker FN.

– Mange barn kommer til å dø av sykdommer som enkelt kunne ha vært forhindret av vaksiner, som følge av denne situasjonen. I tillegg vil store sykdomsutbrudd være katastrofale for lokalsamfunn og helsetjenester som allerede kjemper en hard kamp mot covid-19, uttaler Unicef Norge i en pressemelding.

Globalt hadde dekningen for alle de tre dosene med DTP-vaksine, som beskytter mot difteri, stivkrampe og kikhoste, stagnert på 86 prosent de siste årene. I fjor falt dekningen til 83 prosent, noe som betyr at 22,7 millioner barn ikke fikk disse vaksinene.

FN slår alarm om at pandemien fører til færre barnevaksinasjoner

Bildet viser WHOs generaldirektør Dr Tedras A Ghebreyesus
BLIR FORSØMT: WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus (bildet) slår alarm og sier at vaksineprogrammer for barn blir forsømt i mange land. Innsatsen mot koronaviruset tar nesten all kapasitet. Foto: WHO

FN ringer med alarmklokken og sier at koronapandemien har ført til at færre barn blir vaksinert.

Et barn som fødes i dag, har mindre enn 20 prosent sjanse for å få alle anbefalte vaksiner før de fyller fem år, heter det i en rapport om situasjonen i 82 land.

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs barnefond Unicef og Gavi-stiftelsen, startet av Bill og Melinda Gates, som står bak rapporten.

Gavi-stiftelsen samarbeider med mange lands myndigheter og kjøper inn vaksiner til om lag 60 prosent av alle verdens barn.

Slik forklarer WHO hva som står på spill:

Avbrutt

Et gjennomgående trekk i mange land er at vaksinekampanjer er blitt avbrutt på grunn av koronaviruset. Over 30 kampanjer mot meslinger er allerede blitt stanset eller er i ferd med å bli det. Faren øker for utbrudd av denne svært smittsomme barnesykdommen.

– Den lidelse og død som følger av manglende immunitet, kan bli mye større enn følgene av covid-19. Og dette kan unngås, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Allerede før pandemien slo inn for fullt, var det store mangler i det globale vaksineprogrammet. Hele 14 millioner barn, de fleste av dem i Afrika, fikk ikke de nødvendige vaksinene. I Sør-Amerika har vaksinedekningen falt over de siste ti årene i land som Brasil, Bolivia og Venezuela.

Forflyttes

Presset på helsesektoren i mange land gjør at helsearbeidere forflyttes til koronaavdelinger, slik at andre områder av helsetjenesten forsømmes. I mange land er det dessuten dårlig med beskyttelsesutstyr.

Selv i land der vaksiner er tilgjengelige, er mange foreldre redde for å ta med barna sine til helsesentre av frykt for koronasmitte.

– Covid-19 har gjort vaksinering som tidligere var rutine, til en stor utfordring. Vi må for enhver pris unngå en ytterligere svekkelse av vaksinedekningen i verden, så barns liv ikke trues av sykdommer som kan behandles. Vi kan ikke håndtere én krise på bekostning av en annen, sier Unicef-sjef Henrietta Fore.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.