fbpx Trygler om oksygen og en sykehusseng i India Hopp til hovedinnhold

Trygler om oksygen og en sykehusseng i India

Bildet viser to rickshaw-ambulanser med to sjåfører ikledd smittevernutstyr.
FRAKTER PASIENTER: Her står sjåfører av rickshaw-ambulanser klare til å gratis kjøring av pasienter og pårørende i New Delhi, India. Foto: Adnan Abibi/Reuters/NTB

Flere hundre tusen mennesker er døde av korona i India, men mørketallene kan være store.

Etter at det torsdag ble meldt om ytterligere 412 262 smittede, er det nå registrert 21,1 millioner koronasmittede i India siden pandemien startet. Torsdag registrerte også helsedepartementet 3980 nye koronarelaterte dødsfall.

Dermed har minst 230 168 mennesker med koronasmitte dødd i India siden pandemien startet.

Ekspertene mener imidlertid at det er store mørketall, og at det kan dreie seg om fem eller ti ganger så mange smittede og døde.

Mangler oksygen

En massiv smittebølge har den siste måneden skjøvet det indiske helsesystemet til randen av kollaps. Syke mennesker trygler om oksygensylindre og sengeplass på sykehus i sosiale medier, mens overfylte sykehus uten nok oksygen ber pasienter flytte ut.

Likene ligger i hauger ved kremasjonssteder og på kirkegårder, og familier må vente i timevis på tur for å kremere sine døde, i tråd med skikkene.

En talsmann for regjeringspartiet i New Delhi, Raghav Chaddha, sier at sykehusene bare får 40 prosent av oksygenet de trenger fra den føderale regjeringen, mens lokale myndigheter prøver å skaffe resten.

Indias høyesterett har nå beordret regjeringen til å legge frem en plan for hvordan sykehusene i New Delhi skal forsynes med oksygen.

– En tøff situasjon

Sykepleien har snakket med en sykepleier på et av sykehusene i New Delhi, som nå regnes som pandemiens episenter.

Hun forteller om fullt belegg og svært syke pasienter.

All elektiv behandling er stoppet, og om lag en tredel av pasientene har korona. De er både unge og eldre.

Normalt jobber hun åtte timers vakter, seks dager i uken. Men nå blir de ofte forlenget.

– Jeg må gjøre meg ferdig med oppgavene jeg har, sier hun.

– Det er min plikt.

I seks timer i strekk kan hun gå i fullt smittevernutstyr, uten å spise, drikke eller gå på toalettet.

– Det er en tøff situasjon å håndtere, sier hun.

Vil ikke smitte

Både hun og mannen har vært syke med korona, og innlagt på sykehus. Dette var i 2020, og heldigvis ble begge friske.

Hjemme har hun to barn i skolealder, som ikke har vært fysisk på skolen på over ett år. Også mannen hennes jobber.

– Barna hjelper meg med husarbeidet, sier hun.

Utenom jobb holder familien seg hjemme. De deltar ikke på religiøse sammenkomster, eller andre fester eller arrangementer.

– Vi vet ikke hvem som bærer smitte, og vi kan være asymptomatiske bærere, påpeker hun. Vi må stoppe denne spredningen helt.

Om viruset fortsetter å spre seg, vet hun ikke hva som vil skje.

– Hver dag ber jeg til Gud om at situasjonen vil endre seg.

Kritikk mot politikere

I politikken er det misnøye med hvordan Indias myndigheter håndterer pandemien.

Opposisjonsleder Rahul Gandhi i Kongresspartiet sier den eneste løsningen er en full nedstengning siden «regjeringen fullstendig mangler en strategi».

Statsminister Narendra Modi nøler imidlertid med å stenge ned av frykt for de økonomiske følgene. I forrige måned sa han at det er siste utvei.

En rekke delstater har imidlertid innført nedstengninger på egen hånd. Den største, Uttar Pradesh med 200 millioner innbyggere, stengte ned i fem dager denne uka.

De to nest største, Maharashtra og Bihar, er også stengt ned.

Forsøkene på å trappe opp vaksineringen hemmes av mangel på vaksiner. India, som har 1,4 milliarder innbyggere, har hittil bare vaksinert 160 millioner mennesker.

Les også:

Sykepleiere mer optimistiske nå enn i starten av pandemien

Sykepleier med munnbind.
GODT MOT: Mange sykepleiere uttrykker frustrasjon og sinne etter et år i frontlinjen, men sammenliknet med starten av pandemien, er det nå mer optimisme å spore. Illustrasjonsfotot: Mostphotos

Et drøyt år med koronatiltak og kriseberedskap har ikke drenert sykepleiere fullstendig for håp og optimisme. Snarere tvert imot.

I starten av pandemien kjente rundt halvparten av norske sykepleiere seg trygge på at helsevesenet ville klare å håndtere krisen. Et drøyt år senere har andelen steget til nærmere 70 prosent.

Andelen som oppgi at deres arbeidsplass er godt rustet til å håndtere en eskalering av koronasituasjonen, har i samme periode økt fra 40,7 til 49,4 prosent.

Dette er noen av resultatene fra to spørreundersøkelser Sykepleien gjennomført blant tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.


 


 

Tilstrekkelig med smittevernutstyr

Den mest markerte endringen mellom pandemiens innledende runder og våren 2021, handler om smittevernutstyr.

I mars 2020 mente kun 35,3 prosent av sykepleierne at deres arbeidsplass hadde tilstrekkelig tilgang på smittevernutstyr. I april året etter var tallet 81,9 prosent.

Les også: Koronakommisjonen med kritikk mot beredskapen

Mindre smittefrykt

Våren 2020 svarte 51,8 prosent av sykepleierne at de var redde for å bli smittet av koronaviruset i forbindelse med sitt arbeid. I april 2021 var denne andelen sunket til 43,4 prosent.

Andelen som engster seg for å smitte sårbare pasienter, har også sunket noe, fra 80,2 til 74,8 prosent.

Det er ikke klart om denne utviklingen skyldes økt kunnskap om risiko, bedre smittevern på arbeidsplassen eller troen på effekt av vaksinering.

Slik gjorde vi det
  • To spørreundersøkelser om ulike sider ved pandemien ble gjennomført henholdsvis 24.–26. mars 2020 og 20.–21. april 2021 blant tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund.
  • Det var et nytt tilfeldig utvalg som mottok den andre undersøkelsen, så endringene fra 2020 til 2021 er dermed statistiske.
  • 2465 besvarte undersøkelsen i 2020 mens 1301 deltok i 2021.
  • Elektroniske spørreskjema ble sendt ut per e-post gjennom verktøyet Enalyzer.
  • Besvarelsene var anonyme, og Sykepleien kan ikke kople svar til person, bortsett fra der deltakerne selv har valgt å identifisere seg i fritekstfelt.

Godt skussmål for Helsedirektoratet

I undersøkelsene ble sykepleierne også spurt hvor fornøyde de er med ulike aktørers håndtering av koronasituasjonen. 

Her peker pilene oppover for de fleste, også for ledelse og tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund, som kom relativt langt ned på listen i den første undersøkelsen.

I årets undersøkelse sier sykepleierne seg noe mindre fornøyde med hvordan landets politiske ledelse har håndtert pandemien. Her har andelen som svarer de er fornøyde eller svært fornøyde, sunket fra 70,7 til 61,5 prosent.

Likevel er det i denne sammenhengen fortsatt en større andel som sier seg tilfreds med den politiske ledelsen av landet, enn med NSF-ledelsen.

Sykepleierne er aller mest fornøyd med hvordan kolleger har håndtert pandemien, mens den nasjonale aktøren som skårer høyest på tilfredshetsbarometeret, er Helsedirektoratet:

80 prosent av sykepleiere sier seg fornøyd eller svært fornøyd med Helsedirektoratets håndtering av koronasituasjonen, mens 73,5 prosent gir tommel opp for Folkehelseinstituttet. Disse to aktørene var ikke spesifisert i 2020-undersøkelsen.


 
Pandemien med sykepleiernes egne ord

I spørreundersøkelsen kunne de som ønsket, dele sine erfaringer og tanker om pandemien i anonymisert form. 181 valgte å benytte seg av muligheten og her er noe av det de skrev:

  • På starten var det mye usikkerhet og redusert tilgang til smitteutstyr. Etter nyttår har vi brukt munnbind hele dagen på jobb.
  • Jeg har ikke blitt permittert og har stort sett følt meg trygg på at arbeidsplass har håndtert situasjonen på best mulig måte. Opplever imidlertid at enkelte pårørende ikke tar smittevernregler på alvor ved besøk […]
  • Smitte uten symptomer er en stor usikkerhet i hverdagen. Hadde følt meg mye tryggere dersom ansatt helsepersonell på avdelingen kunne teste seg rutinemessig en gang i uken eller liknende.
  • Jeg synes det er dårlig at vi i Nord-Norge hadde like strenge restriksjoner som i sør.
  • Jeg er glad jeg jobber i en kommune som setter sikkerheten til de ansatte svært høyt. Vi har tidligere fått tilbud om å teste oss i arbeidstiden. […] Alltid tilgang på smittevernutstyr. Alltid en leder tilgjengelig på telefon i helger. Flotte smitteverntraller. Opplæring i å ta tester på beboere.
  • Er minst fornøyd med at myndighetene åpnet opp for reising i fjor sommer og at de starter gjenåpning nå mens smittetallene fortsatt er høye.
  • Strenge tiltak for å forhindre smitte gir også økt sykefravær, som gir en økt belastning på helsearbeidere og sykepleiere igjen på gulvet.
  • Synes det er for dårlig at det ennå er en stor andel helsepersonell som står i pasientnære jobber, og ikke har blitt vaksinert.
  • Har vært mer redd for å bli smittet utenfor jobb enn på jobb. Trygg på smittehåndteringa på jobb.
  • Har opplevd klare brudd på smittevernreglene på min arbeidsplass grunnet sykepleiemangel. Jeg var nærkontakt til kollega som fikk covid-19, men da jeg informerte nærmeste leder om dette, fikk jeg beskjed om å møte på jobb som vanlig. Det var kun ledergruppen på jobb som gikk i karantene.
  • Folk flest har ikke forståelse for det presset vi på operasjon og intensiv opplever daglig, og de konsekvensene økt smitte i samfunnet får for helsevesenet.
  • Jeg tenker det er beklagelig at ikke alle innbyggerne i Norge kan gjennomføre denne dugnaden som er livsviktig for alle. Blir oppriktig lei meg og nokså skuffet når jeg hører at folk på død og liv må ut på pub og ligge og sole seg side om side i parker og på strender.
  • Det føles som en hån mot dem som står på dag og natt for å være til stede for dem som trenger det, at noen kan tillate seg og bare si «dette gjelder ikke meg».
  • Om lønnen og arbeidsforholdene forblir det samme, ønsker jeg heller å jobbe ufaglært i en sportsbutikk hvor jeg omtrent vil ha den samme lønna, men med bedre arbeidstider og mindre hektiske dager.
  • Redsel for å smitte pasienter har vært stor til tider.
  • Vanskelig å bruke munnbind overfor en del mennesker med demensdiagnose. Må ofte ta det av, da de blir redde og engstelige.
  • Syns også vi burde hatt påbud om munnbind for alle inne på sykehusets fellesområder.
  • Reagerer på at man ikke mottar kompensasjon i form av lønnsøkning på grunn av merarbeid, og at man utsetter seg for større risiko enn folk flest.
  • I helsevesenet oppleves tilgang på smittevernutstyr i tidlig fase og tilgang på utdannet personell gjennom hele perioden som det mest prekære.
  • Det er helt horribelt at man skal gå på kant med både faglig forsvarlighet og sette sånn trykk på yrkesgruppen at det er tvilsomt at de fleste av oss makter en slik arbeidssituasjon mye lengre.
  • Pasienter og pårørende ser ikke alvoret i koronapandemien. Som sykepleiere ser vi døden i hvitøyet.
  • Både den fysiske og psykiske påkjenningen har blitt ignorert av regjeringen, og sykepleierne har igjen kommet ut av lønnsforhandlingene som de store taperne. Motivasjonen for å stå i et yrke som krever så mye av deg uten å få uttelling, minker.
  • Vi arbeider i et svært sårbart system, og jeg er engstelig for at jeg ikke får gjort jobben min tilstrekkelig.
  • Myndigheter og andre øvrige ledere som har beslutningsmyndighet, helseforetak, nærmeste ledelse opplever jeg gjør hva de kan for å ivareta helsevesenet og gjøre gode (men kjipe) beslutninger, som hindrer kollaps, slik vi ser i andre land.
  • Reagerte ganske sterkt på at medarbeidere som ikke hadde pasientkontakt i hjemmetjenestene, ble vaksinert før enkelte av oss som måtte ha pasientkontakt.
  • Jeg husker at jeg ble litt paff da lederne mine sa at de hadde vaksinert seg, før jeg og flere andre med pasientkontakt hadde fått tilbudet!
  • Vi er alle slitne, men gjør virkelig så godt vi kan!
  • Pasientene påvirkes også av alle restriksjoner, og de har forskjellig toleranse grenser for å takle dette. Noen blir mer urolige, andre mer passive.
  • På grunn av mangel på intensivsykepleiere så føler jeg meg presset til å arbeide mye ekstra, ikke av arbeidsgiver, men av min egen samvittighet.
  • Synes det er fantastisk at de fleste helsepersonell nå endelig snart er vaksinert, men jeg syntes ikke vi må glemme de andre yrkene som står på: lærere, barnehage og personalet på matbutikkene.
  • Jeg synes det er mange som ikke jobber i helsevesenet, som ikke overholder regler. Dette er frustrerende. Vi i helsevesenet jobber hver dag og ser nesten ikke familien vår på kjempelenge, fordi vi ikke ønsker å smitte noen. Også fortsetter samfunnet og bare klager over arbeidet vårt, og at de ikke kan feste. Dette er veldig frustrerende. Har ikke sett de eldste i familien min på over ett år.
  • Har vurdert et annet yrke etter denne pandemien.
  • Synes det er en hån mot oss at klapping på balkongen skal bidra til at vi får den anerkjennelsen vi fortjener. Vi strekker oss langt for at hjulene skal gå rundt, men vi sitter igjen med svært lite tilbake!
  • Det er mange kommuner som var bedre forberedt enn andre på pandemi. Blant annet kommunen jeg jobber i. Vi har aldri manglet smittevernutstyr, fått god informasjon og innføring i prosedyrer. Utrolig bra ledelse av smittevernlege, kommunelege og legevaktlege samt at mange har snudd seg fort rundt, har gjort dette trygt for oss sykepleiere.
  • Hadde aldri trodd jeg skulle være redd for å gå på jobb, men det har jeg vært. Vi hadde ikke nok smittevernutstyr i form av åndedrettsvern, men ble instruert om at dette måtte gjenbrukes til flere pasienter.
  • I krig sendes ikke soldater i frontlinjen uten å kunne forsvare seg. I pandemien er helsepersonell sendt i frontlinjen uten beskyttelse.
  • Det er vanskelig å forholde seg til så mange forskjellige uttalelser om hvordan vi skal håndtere smittevern i Norge, i Oslo, i bydeler i Oslo regler/føringer fra SYE. Ansatte, pårørende og ledere blir forvirret.
  • Har vært redd for å bli smittet selv og slik bringe videre smitte til sårbare pasienter og familie i risikogruppen. Har av den grunn unngått å møte folk/ha besøk selv om reglene/anbefalingene har tillatt et visst antall besøkende. Har nesten bare gått på jobb og vært hjemme (eller gått tur). Jobben har blitt det sosiale møtepunktet.
  • Mangel på verdsettelse og forståelse av mitt yrke har ført til tanker om «å skifte beite».
  • Jobber i en kommune med virksomhetsleder som forsto alvoret tidlig. Vi har derfor gjennom hele pandemien vært godt rustet.
  • Vi har fått påpekt flere ganger av institusjonsleder hvilke avdelinger som har færrest ansatte som har tatt/sagt ja til vaksine, uten at det tas høyde for at enkelte har private grunner til å ikke ta. Hos oss er en kjent «privat» årsak planlegging av graviditet eller graviditet.
  • Jeg synes vaksineprioriteringen har vært helt hårreisende. At ikke helsepersonell og lærere er høyere prioritert, er en skam.
  • Vi kan og bør alltid lære av det vi har vært og står i, men jeg liker dårlig all kritikk til de som har hatt overordnet ansvar for pandemihåndteringen i landet vårt. Hvem er de som tror de hadde gjort alt så mye bedre? Hvilke lager av smittevernutstyr var for eksempel tilgjengelig under tidligere regjeringer? Kan vi ikke heller være ekstremt takknemlige for at landet vårt har kommet svært, svært godt ut av denne krisen i forhold til de fleste land i verden?
  • Den største utfordringen i denne pandemien er at det har vært preget av stor usikkerhet. Det forekom endringer hver time, om ikke oftere, den første tiden.
  • Har en frykt for at de skal prøve å legge press på oss til å ta vaksinen. Dersom det skjer, slutter jeg.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.